Meitemark

Beskrivelse‍

Meitemark er en familie leddormer som lever i jorden. I systematikken hører de til underklassen fåbørstemark, og ved hjelp av en lupe kan man se disse børstene  som små knipper på kroppsleddene. Meitemarkens hud er svakt gjennomskinnelig, pustende og dyret er avhengig av at denne holdes fuktig. Den tåler ikke sollys og holder seg nede i bakken på dagtid.

Meitemark i Norge strekker seg fra små arter på 20 mm til stormeitemark på 300 mm. I Australia er det imidlertid funnet en meitemark på 3 meter!

‍

Spise og bli spist

Meitemarken lever av å spise rester av døde planter og dyr den finner  på og i jorda. Den eter seg gjennom massene ved hjelp av et spisst hode, og en stor tarmkanal pakket inn i sterke muskler. Meitemark er god mat for fugler, ferskvannsfisk, amfibier, rovinsekter og skolopendre.

‍

Levested og adferd

Meitemarken lever stort sett i det øverste jordlag, og ulike arter foretrekker forskjellige jordtyper, Kompostmeitemark er en art som trives i kompost og vissent løv, mens den lille mosemeitemarken finner du på steiner i puter av mose og lav. Etter et kraftig regnskyll kan jorden bli så mettet av vann at meitemarken ikke får puste og kommer opp på bakken.

Meitemarken er tvekjønnet og har altså både eggceller og sædceller. Eggene utvikles i jorda i en eggkokong med 2-20 egg i. Meitemark kan overvintre i jorda både som egg som som mark.

‍

Utbredelse

Det er foreløpig beskrevet 24 forskjellige meitemark arter i Norge. Dyregruppen har størst utbredelse på den nordlige halvkule. Det er tilsammen ca 670 arter som er beskrevet, og de finnes over alt bortsett fra på Sydpolen.

‍

Status Rødlister/Fremmedartslisten

Av de vurderte artene er alle livskraftige.

‍

Betydning for andre arter

Meitemarkens aktiviteter er viktig for jordsmonnet. Ikke bare blander den næringstoffer og mineraler i massene, men den sørger for at det finnes ganger og luftrom som hjelper på nedbrytningen og gir plantene gode vekstforhold. Meitemarken er også en viktig næringskilde for dyr oppover i næringskjeden.

‍

Betydning for mennesker

Meitemark har betydning for jordkvalitet og plantehelse. Dette er viktig der hvor vi dyrker jorda og driver skogbruk. Meitemark er vurdert som en av de mest økonomisk betydningsfulle av alle virvelløse dyregrupper.

Naturforskeren Darwin var spesielt opptatt av meitemarken på slutten av livet sitt. Han gjorde noen fantastiske eksperimenter for å finne ut mer om hvordan meitemark med sitt enkle nervesystem kunne «tenke».

‍

Evolusjonshistorie

Det finnes få fossiler av meitemark, men mange av gangene de lagde. Den eldste kjente fossilen av en eggkokong fra igler som er nært beslektet med meitemark, er fra perioden Trias, for 209 millioner år siden. Nyere forskning tyder på at gruppen meitemark er ca 200 millioner år gammel.

‍

Spesielt med denne familien

Landjorden på den nordlige halvkule ville sett helt annerledes ut dersom meitemark ikke hadde fantes. Nedbrytning og oppbygning av humus kunne ikke ha skjedd i det tempoet det gjør uten meitemarkens masseforflytninger i tempererte soner.