Lærerside
Maur
Beskrivelse
Maur er en familie av veps som tilhører underordenen årevinger. De har en karakteristisk kroppsbygning med en tydelig stilk mellom thorax og bakkropp, som gjør bakkroppen meget bevegelig. De varierer i størrelse og kan være alt fra 0.75 til over 52 mm lange, avhengig av art og kaste. De fleste maur har velutviklede kjevene som brukes til å bære objekter, grave, kutte blader, eller som våpen.
Spise og bli spist…
a) Hva de spiser: Maur er ekstremt tilpasningsdyktige og deres diett kan inkludere frø, sopp, nektar, insekter, eller selv andre små dyr. Noen arter driver med avansert jordbruk, som de soppdyrkende bladskjærermaurene, eller "melker" bladlus for å få honningdugg.
b) Hvem som spiser dem: Maur er bytte for mange arter, inkludert fugler, amfibier, og andre større insekter. Deres samfunnsstrukturer og forsvarsmekanismer som bruk av gift eller bygging av komplekse reir hjelper dem å beskytte seg mot rovdyr.
Levested og adferd
Maur finnes i nesten alle terrestriske habitater fra regnskoger til ørkener. De bygger ofte komplekse reir i jord, døde trestammer eller under steiner. Samfunnsstrukturen er høyt organisert med arbeidere, soldater og reproduktive individer, og de kan leve i samfunn som varierer fra noen få dusin til flere millioner individer.
Betydning for andre arter
Maur spiller en kritisk økologisk rolle ved å bidra til nedbrytning av organisk materiale, jordbearbeiding, og som pollinatorer. Deres aktiviteter kan ha stor påvirkning på de økologiske samfunnene de er en del av.
Utbredelse
Maur finnes på alle kontinenter unntatt Antarktis. Det er over 14,000 kjente arter globalt, og i Norge er det registrert 66 arter.
Status Rødliste/Fremmedartliste
Detaljer om spesifikke arter og deres bevaringsstatus varierer, men mange maurarter anses for å være av lav bekymring, selv om enkelte spesifikke arter kan være truet.
Nytte for menneske
Maur kan både betraktes som skadedyr og som nyttedyr. De spiller en rolle i biologisk skadedyrkontroll ved å jage eller spise skadedyrinsekter. Maur kan også bidra til forskning innenfor økologi, samfunnsbiologi og evolusjonsstudier.
Evolusjonshistorie
Maur har eksistert i over 100 millioner år og har utviklet et utall av arter som har tilpasset seg en rekke forskjellige miljøer og livsstiler, fra enkle, solitære livsformer til komplekse, multigenerasjonelle kolonier med avansert sosial struktur.
Spesielt med denne arten
Maur er spesielle fordi de lever i store grupper der de samarbeider på mange smarte måter. De kan til og med ha «kriger» med andre kolonier og holde «slaver» fra andre maurarter. Maurene «snakker» med hverandre ved hjelp av kjemiske signaler, noe som gjør at de kan jobbe sammen som ett stort lag. Dette gjør dem til en av de mest vellykkede dyregruppene på jorda.
Store norske leksikon (2005-2007): maur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2.mai 2024 fra https://snl.no/maur
Artsdatabanken https://artsdatabanken.no/arter-pa-nett/maur
Dato for informasjon: 2. mai 2024
Hovedbilde:
Art: skogstokkmaur, Camponotus herculeanus
Foto: Ole Bjørn Braathen, Lier
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Det første bilde:
Art: hageeitermaur, Myrmica rubra
Foto: Hans Andreas Sagstuen, Lillehammer
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Det andre bilde:
Art: skogeitermaur, Myrmica ruginodis
Foto: Ole Bjørn Braathen, Lier
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bilde:
Art: nordlig sauemaur, Formica lemani
Foto: Gunnar Bureid, Rindal
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Fjerde bilde:
Art: rød skogmaur, Formica rufa
Foto: Jan Alsvik, Hafrsfjord
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Femte bilde:
Art: skogstokkmaur, Camponotus herculeanus
Foto: Ole Bjørn Braathen, Lier
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Sjette bilde:
Art: skogstokkmaur, Camponotus herculeanus
Foto: Rune Zakariassen, Lommedalen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY