Lærerside

Hoppekreps

Copepoda
info
Beskrivelse

Hoppekreps er små krepsdyr som finnes både i saltvann og ferskvann. De er utrolig viktige i naturen og finnes i enorme mengder. De fleste er mindre enn 1 mm lange, men noen kan bli opptil 5 mm. Kroppen er delt i flere deler, og hodet har to antennepar. Det største antenneparet brukes til å svømme, og det enkle øyet, kalt naupliusøyet, hjelper dem å orientere seg.

Spise og bli spist...

Hoppekreps lever av mikroskopiske dyr og alger som de filtrerer fra vannet. De er en avgjørende del av næringskjedene i vannmiljøer. Mange fisk, som sild og torsk, er helt avhengige av dem som mat. Hvaler kan også spise dem i store mengder. I ferskvann er hoppekreps av slekten Cyclops viktig næring for fisk som abbor og ørret.

Levested og adferd

Hoppekreps finnes i alle typer vann, fra hav til elver, innsjøer og myrer. De kan sveve fritt i vannet som plankton eller holde seg nær bunnen eller vegetasjon. De er veldig tilpasningsdyktige og tåler både surt vann og ulike nivåer av forurensning. Noen arter finnes til og med i fuktig jord.

Betydning for andre arter

Hoppekreps er helt avgjørende for økosystemene i vann. Ved å spise små alger bidrar de til å kontrollere algeveksten, samtidig som de selv er mat for mange dyr. De er en viktig del av energistrømmen i næringskjeden og hjelper til med å omsette næringsstoffer i økosystemene.

Utbredelse

Hoppekreps er utbredt over hele verden, fra iskalde polhav til varme tropiske vann. I Norge finnes det rundt 600 arter, både i saltvann og ferskvann.

Status Rødliste/Fremmedartliste

Ingen hoppekrepsarter i Norge regnes som truet. To arter har lav risiko for å være skadelige som fremmede arter, og noen nye fremmede arter kan ventes å dukke opp om ikke altfor lenge.

Nytte for menneske

For forskere er hoppekreps en verdifull ressurs. De brukes til å undersøke vannkvalitet og miljøforurensning og er viktige i oppdrettsnæringen som fôr til småfisk. De bidrar også til studier innen økologi og evolusjon og gir oss verdifull innsikt i hvordan økosystemer fungerer.

Kilder

Sømme, Lauritz S.: hoppekreps i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 05.juni 2024 fra https://snl.no/hoppekreps.

Artsdatabanken: Copepoda, hentet 05.juni 2024 fra https://artsdatabanken.no/Pages/213887/Copepoda.

Hovedbilde:

Art: torskegjelleorm, Lernaeocera branchialis

Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Første bilde:

Art: Caligus curtus

Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Andre bilde:

Art: torskegjelleorm, Lernaeocera branchialis

Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Tredje bilde:

Art: lakselus, Lepeophtheirus salmonis

Foto: Jon Arne Wilhelmsen, Son

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Fjerde bilde:

Art: lakselus, Lepeophtheirus salmonis

Foto: Jan Ole Olsen,Tromsø

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Femte bilde:

Art: raudåte, Calanus finmarchicus

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Skjette bilde:

Art: raudåte, Calanus finmarchicus

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Syvende bilde:

Art: Cyclops

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Åttende bilde:

Art: Cyclops

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Niende bilde:

Art: fintagghalehops, Eucyclops speratus

Foto: Anders Gunnar Helle, Borgenhaugen

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

No items found.

Ordner

Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.
No items found.