Lærerside
Hoppekreps
Beskrivelse
Hoppekreps er små krepsdyr som finnes både i saltvann og ferskvann. De er utrolig viktige i naturen og finnes i enorme mengder. De fleste er mindre enn 1 mm lange, men noen kan bli opptil 5 mm. Kroppen er delt i flere deler, og hodet har to antennepar. Det største antenneparet brukes til å svømme, og det enkle øyet, kalt naupliusøyet, hjelper dem å orientere seg.
Spise og bli spist...
Hoppekreps lever av mikroskopiske dyr og alger som de filtrerer fra vannet. De er en avgjørende del av næringskjedene i vannmiljøer. Mange fisk, som sild og torsk, er helt avhengige av dem som mat. Hvaler kan også spise dem i store mengder. I ferskvann er hoppekreps av slekten Cyclops viktig næring for fisk som abbor og ørret.
Levested og adferd
Hoppekreps finnes i alle typer vann, fra hav til elver, innsjøer og myrer. De kan sveve fritt i vannet som plankton eller holde seg nær bunnen eller vegetasjon. De er veldig tilpasningsdyktige og tåler både surt vann og ulike nivåer av forurensning. Noen arter finnes til og med i fuktig jord.
Betydning for andre arter
Hoppekreps er helt avgjørende for økosystemene i vann. Ved å spise små alger bidrar de til å kontrollere algeveksten, samtidig som de selv er mat for mange dyr. De er en viktig del av energistrømmen i næringskjeden og hjelper til med å omsette næringsstoffer i økosystemene.
Utbredelse
Hoppekreps er utbredt over hele verden, fra iskalde polhav til varme tropiske vann. I Norge finnes det rundt 600 arter, både i saltvann og ferskvann.
Status Rødliste/Fremmedartliste
Ingen hoppekrepsarter i Norge regnes som truet. To arter har lav risiko for å være skadelige som fremmede arter, og noen nye fremmede arter kan ventes å dukke opp om ikke altfor lenge.
Nytte for menneske
For forskere er hoppekreps en verdifull ressurs. De brukes til å undersøke vannkvalitet og miljøforurensning og er viktige i oppdrettsnæringen som fôr til småfisk. De bidrar også til studier innen økologi og evolusjon og gir oss verdifull innsikt i hvordan økosystemer fungerer.
Sømme, Lauritz S.: hoppekreps i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 05.juni 2024 fra https://snl.no/hoppekreps.
Artsdatabanken: Copepoda, hentet 05.juni 2024 fra https://artsdatabanken.no/Pages/213887/Copepoda.
Hovedbilde:
Art: torskegjelleorm, Lernaeocera branchialis
Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Første bilde:
Art: Caligus curtus
Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Andre bilde:
Art: torskegjelleorm, Lernaeocera branchialis
Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bilde:
Art: lakselus, Lepeophtheirus salmonis
Foto: Jon Arne Wilhelmsen, Son
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Fjerde bilde:
Art: lakselus, Lepeophtheirus salmonis
Foto: Jan Ole Olsen,Tromsø
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Femte bilde:
Art: raudåte, Calanus finmarchicus
Foto: Johan Sirnes, Leknes
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Skjette bilde:
Art: raudåte, Calanus finmarchicus
Foto: Johan Sirnes, Leknes
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Syvende bilde:
Art: Cyclops
Foto: Johan Sirnes, Leknes
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Åttende bilde:
Art: Cyclops
Foto: Johan Sirnes, Leknes
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Niende bilde:
Art: fintagghalehops, Eucyclops speratus
Foto: Anders Gunnar Helle, Borgenhaugen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY