
Lærerside
Tusenbein
Tusenbein er leddyr som hører til underrekke (evt. gruppen) mangefotinger. Tusenbein kan ligne på skolopendere men du kjenner tusenbeina igjen på utseende ved at de har to beinpar for hvert kroppsledd bortsett fra de første leddene ved hodet, og sitter midt under buken på dyret -ikke på siden. Tusenbein er dessuten ganske trege og mangler giftklør og «haler» som skolopendere har.
Frem til nylig var navnet «tusenbein» litt juks, for da var det ennå ikke funnet noen art med 1000 bein. Men i 2021 ble det funnet en art som hadde 1306 bein. Denne arten lever i Australia 60 meter under bakken. De gav henne navnet Eumillipes persephone, det betyr «EKTE tusenbein» og «Gresk-gudinne-av-Underverdenen». Det vanlige for et tusenbein er å ha færre enn 100 føtter.
Enkelte ganger om høsten kan man oppleve at store mengder tusenbein samler seg nært boliger.
Trussler
Tusenbein flytter seg langsomt og beveger seg over korte distanser, når leveområder forandres får de vanskeligheter. Moderne hogstmetoder med store endringer på store områder og fjerning av dødt trevirke er et slikt eksempel.
Tusenbein har kalk i det ytre skjelettet sitt, artene vil bli påvirket dersom omgivelsene blir surere (endrer PH).
Eksotiske tusenbein kan komme til Norge gjennompotteplante- og frukt import, hvis nye fremmedarter tåler overvintring og formerer seg kan de fortrenge de naturlige artene.
Evolusjonshistorie
Tusenbein er blant de aller første dyrene vi vet om som levde på land.Det er funnet fossil av et tusenbein lignende dyr som er over 450 millioner år gammelt. En annen planteetende slektning fra karbontiden, Arthropleura, ble nesten 3 meter lang.
Betydning for andre arter
Tusenbein er viktige nedbrytere i naturen. De bryter ned dødt plantemateriale til mindre deler som gjør det lettere for meitemark, mindre dyr, sopp og bakterier å nyttiggjøre seg næringsstoffene. Nedbryting er helt nødvendig for at næringstoffene skal komme tilbake til jordsmonnet og bli tilgjengelig for plantene gjennom rotsystemet. Tusenbein er sammen med andre småkryp viktig næring for amfibier, fugler og insektetere.
Andersson, G., Meidell, B. A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Mångfotingar. Myriapoda. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.
https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/smadyr-andre/tusenbein/?term=
Sømme, Lauritz S.: tusenbein i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. oktober 2024 fra https://snl.no/tusenbein.
Hovedbilde:
Art: tigerkeisertusenbein, Cylindroiulus caeruleocinctus
Foto: Terje Spolén Nilsen, Tyristrand
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Første bildet:
Art: kuletusenbein, Glomeris marginata
Foto: Per Morten Selle, Ålgård
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Andre bildet:
Art: tigerkeisertusenbein, Cylindroiulus caeruleocinctus
Foto: Terje Spolén Nilsen, Tyristrand
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bildet:
Art: Nordkiletusenbein, Polydesmus denticulatus
Foto: Monica Marcella Kjærstad
Fjerde bildet:
Art: Klubbkeisertusenbein, Cylindroiulus punctatus
Foto: Monica Marcella Kjærstad