Lærerside
Saksedyr
Beskrivelse
Saksedyr er små til middels store insekter med en tynn, langstrakt kropp og en spesiell «tang» på bakkroppen. De kan være brune eller mørkere, og tangen gir dem det litt dramatiske navnet. Vingene deres er skjult under små læraktige dekkvinger og kan brukes av noen arter. Saksedyr kan bli opptil 8 cm lange med tangen, men selv om de ser litt skumle ut, er de helt ufarlige for oss.
Spise og bli spist
Saksedyrene er nattaktive altetere og spiser en blanding av dødt plantemateriale og dyrerester. De spiser også levende planter, som blomster og blader, og kan gjerne ta seg en munnfull bladlus om de finner noen. Dette gjør dem nyttige i kampen mot skadedyr.
Levested og adferd
Saksedyr trives best på fuktige steder, som under steiner, i sprekker eller i komposthauger. I Norge er de vanlige i Sør-Norge opp til Trøndelag, og de er mest aktive om natten. På dagtid gjemmer de seg for å unngå lys.
Betydning for andre arter
Som altetere hjelper saksedyrene til med å bryte ned organisk materiale, noe som forbedrer jorda og bidrar til å resirkulere næringsstoffer i naturen. Ved å spise bladlus og annet smått, kan de også hjelpe til med å holde noen skadedyr nede.
Utbredelse
Saksedyrene finnes nesten overalt på kloden, bortsett fra i polarområdene. I Norge har vi særlig tre arter: vanlig saksedyr, skogsaksedyr og dvergsaksedyr. Vanlig saksedyr er den vi ser oftest.
Status Rødliste/Fremmedartliste
Av de fire saksedyrartene i Norge er kystsaksedyret vurdert som «nær truet» på rødlista for 2021.
Nytte for menneske
Selv om saksedyrene kan oppfattes som litt plagsomme når de kommer inn i hus, gjør de ingen skade på verken bygninger eller mennesker. De kan være nyttige å ha i hagen fordi de spiser små skadedyr.
Evolusjonshistorie
Saksedyrene har eksistert siden juratiden, og forfedrene deres hadde lange haletråder og spesielle panneøyne. I dag har de utviklet seg til å ha tangen på bakkroppen og mangler disse panneøynene.
Spesielt med denne arten
Et fascinerende trekk ved saksedyr er at hunnene tar vare på eggene sine og beskytter de nyklekkede nymfene til de klarer seg selv. Dette er ganske uvanlig oppførsel hos insekter.
Ottesen, Preben S.: saksedyr i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. mai 2024 fra https://snl.no/saksedyr
Ottesen, Preben S.: vanlig saksedyr i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. mai 2024 fra https://snl.no/vanlig_saksedyr
Store norske leksikon (2005-2007): skogsaksedyr i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. mai 2024 fra https://snl.no/skogsaksedyr
Ottesen, Preben S.: dvergsaksedyr i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. mai 2024 fra https://snl.no/dvergsaksedyr
Artsdatabanken: Saksedyr hentet 8. mai 2024 fra https://artsdatabanken.no/Pages/135629/Saksedyr, Dermaptera hentet 8. mai 2024 fra https://artsdatabanken.no/taxon/Dermaptera/93
Folkehelseinstituttet: Saksedyr hentet 8. mai 2024 fra https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/smadyr-andre/saksedyr/?term=
Hovedbilde:
Art: skogsaksedyr, Chelidurella acanthopygia
Foto: Eva Weme, Halden
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Første bilde:
Art: vanlig saksedyr, Forficula auricularia
Foto: Jan Alsvik, Hafrsfjord
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Andre bilde:
Art: skogsaksedyr, Chelidurella acanthopygia
Foto: Øystein Røsok, Asker
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bilde:
Art: vanlig saksedyr, Forficula auricularia
Foto: Jan Alsvik, Hafrsfjord
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY