Edderkopper

Beskrivelse

Edderkopper tilhører klassen edderkoppdyr og består av nærmere 50 000 kjente arter på verdensbasis, hvorav rundt 641 er funnet i Norge. Kroppen deres er delt i to – en forkropp og en bakkropp, som henger sammen med en tynn stilk. De har fire par bein, gripekjever med giftkjertler og vanligvis åtte punktøyne. Hunnene er ofte større enn hannene, og nesten alle edderkopper har gift, selv om få er farlige for mennesker.

Spise og bli spist…

Edderkopper er rovdyr. De jakter først og fremst på insekter, men noen større arter kan også ta små dyr som frosker og mus. De bruker giften til å lamme byttet og suger i seg oppløste kroppsvæsker. Selv blir edderkopper jaktet på av fugler, flaggermus og enkelte større insekter som veps og maur.

‍

Levested og adferd

Edderkopper lever nesten overalt, fra regnskoger til ørkener og høyt oppe i fjellet. De fleste er landdyr, men noen lever også i vann. Mange bygger fangstnett, mens andre jakter aktivt uten nett. De kan også sveve gjennom luften ved hjelp av silketråder, en teknikk kalt "ballooning".

Utbredelse

Edderkopper finnes nesten over hele verden, unntatt i Antarktis. I Norge har vi over 600 arter fordelt på ulike habitater, fra lavlandet til fjellet.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

De fleste edderkopper i Norge er ikke truet, men noen arter, som panserkrabbedekopp og prikket kvikkjeger, står på rødlista og er truet.

‍

Nytte for menneske

Edderkopper spiller en nyttig rolle ved å redusere skadedyr som kan skade jordbruket. De er også viktige i forskning, særlig på grunn av silken deres, som er både sterk og elastisk, og giften som kan ha medisinske bruksområder.

‍

Evolusjonshistorie

Edderkopper har vært på jorden i over 300 millioner år, og fossiler viser at mange av de grunnleggende egenskapene deres, som spinnvorter og giftkjertler, har vært uforandret i millioner av år.

‍

Spesielt med denne artsgruppen

En av edderkoppenes spesialiteter er evnen til å lage silketråder. Disse brukes til alt fra fangstnett til eggsekker, og edderkoppsilken er kjent for sin styrke og elastisitet. Hannene utfører også ofte spesielle danser eller gir gaver til hunnene for å unngå å bli spist under paringen.