Jordkrypere

Beskrivelse

Jordkrypere er lange, slanke skolopendere som er tilpasset et liv i bakkens trange passasjer. De mangler øyne, og er fra 150- 500mm lange med opptil 80 par med korte bein. Skolopendere er mangefotinger slik som tusenbein, de har et ytreskjelett slik som andre leddyr, men mangler vokslaget som beskytter dem mot uttørking.

Skolopendere er flattrykte dyr med ett par bein per kroppsledd.

‍

Spise og bli spist

Jordkrypere er rovdyr og spiser egg og larver fra ulike småkryp samt insekter, midd og mark. Den viktigste næringskilden er meitemark. Insektetere, fugl, rovinsekter og amfibier spiser jordkrypere.

‍

Levested og adferd

Jordkryperne finnes i mange ulike leveområder fra råtnende trær til jordbunn i skog og eng. En art, havstrandkryperen, finnes til og med i fjæresonen.

Skolopendre formerer seg ved at hannen avleverer, eller etterlater, en spermpakke til hunnen, og de unge skolopenderne klekkes som små kopier av de voksne fra egg.

‍

Utbredelse

Dette er den mest artsrike ordenen blant skolopendere og det finnes over 1100 arter i verden. I Norge har vi 10 arter og det er registrert jordkrypere i nord til og med Troms-og Finnmark Fylket.

‍

Status Rødlister/Fremmedartslisten

Ni arter er rødlistevurdert, de fleste er livskraftige. Tykkbeinjordkryper er vurdert som nær truet og klippejordkryper har status som sårbar.

‍

Betydning for andre arter

Skolopendere er rovdyr som er med å regulere andre bestander i næringskjeden og er viktig næring for fugler, amfibier og insektetere.

‍

Evolusjonshistorie

Fossile funn viser at skolopenderens utviklingshistorie strekker seg 420 millioner år tilbake i tiden.

‍

Til nytte for mennesker

Gift fra skolopendere er brukt i medisinsk forskning, man har også brukt skolopendere som modell for roboter som kan bevege seg inne i smale og snirklete ganger. Slike maskiner brukes både i redningsaksjoner og i mikroformat til operasjoner og filming inne i blodårer.

Skolopendere er rovdyr som gjør nytte som skadedyrbekjempere i jordbrukslandskapet.

‍

Spesielt med denne ordenen‍

Jordkryperne lager reir til eggene sine som de vokter over slik at ikke midd og sopp skader ungene bak skallet. Mødrene krøller seg rundt det som etter hvert klekker til å bli en ungeflokk på opptil seksti små skolopendre. Skulle en fare nærme seg legger hun kroppen sin utenpå og dekker klyngen av hvite, kravlende babyer. Slik får barna en god og trygg start på livet før de selv skal ut på de underjordiske jaktmarkene.