Vevkjerringer

Beskrivelse

Vevkjerringer, også kjent som langbein, er små skapninger med en eggformet kropp og superlange bein. Beina er så lange at de, når de er strukket ut, kan gi dyret en diameter på nesten 10 cm.  Vevkjerringer har to små øyne foran og gripeklør som de bruker til å fange maten sin. I motsetning til mange edderkopper har de ingen gift.

‍

Spise og bli spist…

Vevkjerringer spiser smådyr som insekter, larver og meitemark, men de kan også gnage på døde dyr, sopp og planter. Når de finner et bytte, bruker de beina sine til å holde det fast og klørne sine til å spise det opp.

‍

Levested og adferd

Vevkjerringer liker seg best i fuktige områder, men du kan også finne dem på tørre steder som i parker og skoger. De klatrer ofte på husvegger og kan dukke opp innendørs om natten. Hvis de blir truet, kan de til og med kaste av seg et bein for å komme seg unna – men beinet vokser ikke ut igjen.

‍

Utbredelse

I Norge finnes det 24 forskjellige arter av vevkjerringer, spesielt i Sør-Norge, men også noen i høyfjellet og helt nord til Troms.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Murvevkjerring (Opilio parietinus) er en av vevkjerringene som er truet i Norge. Andre arter, som gulrotvevkjerring (Opilio canestrinii), regnes som fremmede.

‍

Nytte for menneske

Vevkjerringer hjelper til med å holde antall smådyr i naturen under kontroll, noe som kan være nyttig for å unngå skadedyr. De er også viktige for miljøet og kan vise oss hvor sunt et område er.

‍

Evolusjonshistorie

Vevkjerringer har levd på jorden i millioner av år og tilhører en veldig gammel gruppe av edderkoppdyr.

‍

Spesielt med denne arten

Vevkjerringer har en unik forsvarsteknikk – de kan avgi en sterk lukt og kaste av seg et bein hvis de er i fare. De er også imponerende klatrere og kan bevege seg raskt gjennom vanskelig terreng.