Haukefamilien

Beskrivelse‍

Spurvehauk er en rovfugl i haukefamilien (Accipitridae). Voksne hanner hargråblå overside og sterkt tverrstripet underside med rustrøde innslag, menshunnene er større, har lys overøyestripe og mindre rustrødt på undersiden.Hannene er 29-34 cm lange, har et vingespenn på 58-65 cm og veier mellom105-196 gram. Hunnene er 35-41 cm lange, med et vingespenn på 67-80 cm og veier185-350 gram, noe som gjør dem nesten dobbelt så tunge som hannene. De lange, tynnebeina og vinglete flukt skiller spurvehauken fra den større hønsehauken.

‍

Spise og bli spist…‍

Spurvehauken lever hovedsakelig av småfugler, men hunner kan ta fugler opp tilstørrelsen av duer. Den jakter ved å overraske byttet i hurtige utfall. Blantartene som benytter seg av spurvehauk som bytte finner vi større rovfugler ogugler, samt pattedyr som rever og mårer. Spurvehaukens egenskaper som effektivjeger gjør den til en viktig del av økosystemet som kontrollerersmåfuglpopulasjoner.

‍

Levested og adferd‍

Spurvehauk hekker i skogsområder over hele Norge, men er mindre vanlig iFinnmark. Den foretrekker skog med åpne områder hvor den kan jakte effektivt.Reirene bygges 10 meter over bakken i bartrær, ofte i nærheten av skogåpninger.Hekketiden er mellom april og juni, hvor hunnen legger 3-6 egg som ruges i 32-34 dager. Ungene forlater reiret etter 26-30 dager og mates av foreldrene ica. fire uker etterpå. Spurvehauk er kjent for å kunne hekke i byområder, ogmange overvintrer i Norge​​.

‍

Betydning for andre arter‍

Spurvehauk spiller en viktig rolle i økosystemet som predator, særlig påsmåfugl. Dette bidrar til å kontrollere bestandene av småfugler, som kan hastor innvirkning på vegetasjon og insekter. Dens rolle som rovdyr gjør den tilen nøkkelart som bidrar til å opprettholde balansen i skogøkosystemene. Itillegg er spurvehauk et bytte for større rovdyr og rovfugler, som integrererden i næringskjeden.

‍

Utbredelse‍

Spurvehauk er utbredt i store deler av Europa, Asia og Afrika. I Norge hekkerden i skogsområder over hele landet, men er spredt i Finnmark. Norskespurvehauker trekker sørover om vinteren til Nordsjølandene og Mellom-Europa.Den norske bestanden ble anslått til mellom 3000-6000 par i 2015, og arten ervurdert som livskraftig (LC) på den norske rødlista. Den er totalfredet i Norge​​.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste‍

Spurvehauk er vurdert som livskraftig (LC) på den norske rødlista for arter i2021. Det er ingen indikasjoner på bestandsnedgang i Norge, og arten har hatten bestandsøkning i Norden over de siste tiårene.

‍

Nytte for menneske‍

Spurvehauk kan ha positiv innvirkning ved å holde bestandene av småfugler under kontroll, noe som kan redusere skader på avlinger og hager. Den er også en artav interesse for fuglekikkere og forskere, som studerer dens adferd og økologi. Spurvehaukens rolle som predator gjør den til en viktig indikatorart for miljøovervåking.

‍

Evolusjonshistorie‍

Spurvehauk har utviklet seg med spesialiseringer for hurtig jakt og høypresisjon. Den har tilpasset seg ulike habitat fra skoger til byområder, ogdens jakt teknikker og morfologiske tilpasninger har gjort den til en effektiv rovfugl. Spurvehaukens evne til å jakte i tett vegetasjon og dens trekkatferdreflekterer en lang evolusjonshistorie med tilpasning til skiftende miljøforhold.

‍

Spesielt med denne arten‍

Spurvehaukens evne til å jakte effektivt i urbane miljøer og dens tilpasning til å hekke i byer gjør den unik blant rovfugler. Denne tilpasningsevnen viserartens fleksibilitet og evne til å overleve i menneskeskapte landskap. I tillegg er dens effektive jakt strategi og morfologiske tilpasninger som lange bein og vinglete flukt karakteristiske trekk som skiller den fra andre rovfugler.