Askeslekta

Beskrivelse

Ask er et tre som kan vokse raskt og bli opptil 25 meter høyt. Det kan leve i 300-400 år. Bladene til ask minner om bladene til rogn, men de er større og spissere. Trærne har motsatte blader, små blomster og bevingede nøttefrukter.

‍

Levested

Ask tåler å stå i skyggen når den er liten, men trenger mye sol når den blir større. Ask liker seg på varme steder. Ask trives i næringsrik og relativt fuktig og dyp jord. Den vokser best på kalkrike steder med  pH-verdi over 8.  I Norge finner du ofte ask i dalbunner.

‍

Utbredelse

I Norge finnes ask langs kysten fra Oslofjorden til Trøndelag, og spredt nordover til Troms. Den finnes også over det meste av Europa, unntatt lengst sør og lengst nord.

‍

Spredning

Pollen og frø spres med vinden. Frøene modnes i oktober, men kan sitte på kvistene gjennom vinteren.

‍

Blir spist av...

Elg, hjort og rådyr kan spise ask, men det er ikke deres favorittmat. Husdyr som storfe og sau spiser også ask, og beveren feller trærne. Smågnagere som klatremus og småskogmus spiser askefrø, bark og røtter. Dompappen forsyner seg også av frøene. Sammenlignet med andre trær som eik, er det færre insekter som er avhengige av ask, men det er mange arter av nebbmunner, sommerfugler, biller og fluer som lever av ask. Mange sopp lever av død ask.

‍

Betydning for andre arter

Mange lavarter trives på askens bark, som har høy pH.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Ask er klassifisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlista. Dette skyldes hovedsakelig askeskuddsjuke, en sykdom forårsaket av en introdusert asiatisk sopp, Hymenoscyphus fraxineus. Sykdommen har ført til en betydelig nedgang i populasjonen, spesielt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Forskere forventer en tilbakegang på mellom 65-85 % i løpet av de neste 100 årene.

‍

Nytte for mennesker

Askeved er sterk, hard og bøyelig, og brukes til møbler, verktøy, gulv og andre formål i husbygging. Tidligere ble askeløv brukt som fôr til husdyr, og enkelte steder kan man fortsatt se styvingstrær av ask, hvor greiner jevnlig ble hugget av for å gi husdyr blader å spise.