Astacus

Beskrivelse  

Edelkrepsen kan bli 17–18 cm lang og ligner på en hummer med sin sorte, grønne eller brune kropp. Forkroppen har fem par bein, hvor det forreste paret har store klosakser. Hannene har større klør enn hunnene. Bakkroppen er utstyrt med svømmebein og en halevifte.

‍

Spise og bli spist..

Edelkrepsen er en altetende art som spiser både planter og dyr. Den beiter på alger, vannplanter og dødt organisk materiale, som for eksempel døde dyr. Den har en forkjærlighet for snegler og små virvelløse dyr som insekter og krepsdyr. Når den får muligheten, spiser den også andre kreps, spesielt under skallskifte.

Edelkrepsen er også et viktig bytte for mange dyr. Ål, abbor og gjedde er blant fiskene som jakter på den. I tillegg må den passe seg for mink, hegre, enkelte andefugler og noen insekter.

‍

Levested og adferd

Edelkrepsen trives i ferskvann som innsjøer, elver og dammer, og den foretrekker kalkrike vann. Det er viktig for edelkrepsen at vannet ikke er for surt, da den er følsom for lav pH. Den liker heller ikke mudderbunn, men foretrekker fast bunn med steiner, røtter og trestokker hvor den kan gjemme seg. Om sommeren er varmere vann nødvendig for at krepsen skal kunne vokse og formere seg.

‍

Utbredelse

Tidligere hadde edelkrepsen en bred utbredelse i Europa, inkludert Norge, Sverige og Sør-Europa. I dag finner vi den hovedsakelig på Østlandet i Norge, med de største forekomstene i Oslo og Akershus. Den er også satt ut i noen områder på Vestlandet og i Trøndelag. I verden er edelkrepsen også introdusert i land som Storbritannia, Italia, Malta og til og med Marokko.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Edelkrepsen er klassifisert som sterkt truet (EN) i Norge, mens den globalt regnes som sårbar (VU). Den største trusselen mot edelkrepsen er krepsepest, en sykdom som kommer fra signalkreps, en fremmed art. Signalkrepsen bærer soppen Aphanomyces astaci, som er dødelig for edelkrepsen.

‍

Betydning for andre arter

Edelkrepsen er en nøkkelart i ferskvannsøkosystemer. Den spiller en viktig rolle i å bryte ned dødt organisk materiale og kontrollere vegetasjonen. Ved å spise snegler og andre smådyr, er den med på å balansere antallet av disse artene. På denne måten hjelper den også til med å holde innsjøene og elvene rene og friske.

‍

Nytte for menneske

Edelkrepsen har stor økonomisk verdi og er ansett som en delikatesse. Tidligere ble mye av fangsten eksportert til Sverige, men i dag konsumeres den hovedsakelig i Norge. Fangsten er nå på rundt 10–13 tonn årlig, og edelkrepsen oppnår noen av de høyeste prisene per kilo blant ferskvannsfisk i Norge. I tillegg er edelkrepsen en god indikator på vannkvalitet, da den kun trives i rene, sunne vassdrag.