Blåveisslekta

Beskrivelse

Blåveisen er en liten plante som ofte er blant de aller første til å blomstre om våren. Den er bare rundt 10 cm høy og har grønne blader som varer gjennom vinteren. Blomstene lyser opp skogbunnen med sine dypblå kronblader, ofte mens snøen fortsatt smelter.

‍

Levested

Blåveisen vokser i både løvskog og barskog, men bare der forholdene er akkurat passe. Den liker seg på steder hvor jorden er litt basisk.

‍

Utbredelse

Denne planten finnes fra Skandinavia og helt ned til fjellene i Sør-Europa.  Her i Norge er den vanligst på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag, men den dukker også opp i Hardanger, Ryfylke og rundt Bodø.

‍

Spredning

Blåveisen har en lur måte å spre frøene sine på. Når insekter har gjort jobben med å pollinere blomstene, lager planten små frø med en spesiell, fett- og proteinrik del som maur elsker å spise. Maurene bærer frøene med seg tilbake til tua, og på veien kan de miste noen av dem, som da kan vokse til nye planter.

‍

Blir spist av...

Maur er blåveiselskere. De spiser ikke selve frøene, men den lille "snacksen" som sitter fast på dem. Samtidig hjelper maurene planten med å spre seg. Blåveisen gir også mat til insekter som sanker pollen tidlig på våren.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Blåveisen regnes ikke som truet. Likevel kan leveområdene dens være truet på grunn av bygging og andre inngrep.

‍

Nytte for mennesker

Visste du at folk før i tiden brukte blåveisen som medisin mot leversykdommer og bronkitt? Nå blir den av og til dyrket i hager, og den er fylkesblomsten for Akershus.

‍

Spesielt med denne arten

Navnet "Hepatica" kommer fra det latinske ordet for lever, fordi bladene minner litt om formen til en lever. "Nobilis" betyr edel, som passer til denne vakre planten. En artig ting med blåveisen er at den kan skifte farge fra blått til rødt hvis den havner i syre, for eksempel i en maurtue.