
Lærerside
Arter

Beskrivelse
Bøk er et stort løvtre som tilhører bøkefamilien. Disse trærne kan bli opptil 45 meter høye i Mellom-Europa, men i Norge blir de sjelden over 25 meter. Bladene på bøketreet er elliptiske og sitter i to rader på kvistene. De er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med en jevn kant. Barken er glatt og gråaktig. Blomstene er små og vindpollinerte; hannblomstene henger i rakler mens hunnblomstene sitter to og to i en fire-fliket skål.

Levested
Bøk trives best i tempererte klimaer og kan finnes i ulike typer skog og skogkanter. Den tåler mye skygge, og bøkeskoger slipper svært lite lys ned til skogbunnen. Den vokser godt i halvskygge til full sol, foretrekker godt drenert jord, men kan klare seg i ulike fuktighetsforhold. Optimal temperatur for vekst er rundt 20 grader Celsius, og den foretrekker nøytral til svakt alkalisk jord med en optimal pH rundt 7. Bøketrær trives best i næringsrik jord.
Utbredelse
Bøk er utbredt i store deler av Europa, fra Sør-England og Danmark til Sør-Sverige. I Norge finnes den naturlig langs Oslofjorden og i en populasjon nord for Bergen, som trolig stammer fra utplantinger gjort for over tusen år siden. Bøk blir også plantet som prydtre i hager og parker.
Spredning og pollinering
Bøk blir pollinert ved hjelp av vinden. Frøene sitter inne i små nøtter og spres av dyr som ekorn, mus og nøtteskriker. De kan også spres med vann.
Blir spist av...
Bladene på bøketreet blir spist av forskjellige insekter og larver. Biller, inkludert arter som bøkebladbille, og larver av flere sommerfuglarter som den store eikebladspinneren, spiser bladene. Ulike arter av bladlus lever også på bøkeløv. Bøkenøtter blir spist av ekorn, og hjortedyr som elg og hjort kan beite på unge skudd og blader. Fugler som nøtteskrike og spettmeis spiser også bøkenøtter og insekter som lever på bøk. Nedbrytere som sopper, inkludert honningsopp og bøkeskivesopp, samt bakterier og andre mikroorganismer, bryter ned døde bøketrær.

Betydning for andre arter
Bøk spiller en viktig rolle i økosystemet. Den gir både hjem og mat til mange insekter, fugler og pattedyr. Bøkeskog gir også beskyttelse mot erosjon og bidrar til jorddannelse.
Status Rødliste/Fremmedartliste
Bøk er vurdert som livskraftig (LC) på Norsk rødliste for arter 2021. Arten er i vekst i Norge og anses ikke som truet.
Nytte for mennesker
Bøkeved er svært energirik og brukes ofte som ved. Den er også viktig i møbelindustrien til parkett, kryssfinér og kjøkkenredskaper på grunn av sin styrke og fine utseende. Bøkeved er lukt- og smakfri, noe som gjør den egnet til produkter som ispinner.
Spesielt med denne arten
Bøk har en unik evne til å tåle skygge, noe som gir den en fordel i skogområder. Bøkeskoger er kjent for sitt tette løvverk som slipper svært lite lys ned til skogbunnen, noe som påvirker vegetasjonen på bakkenivå.
Grindeland, John Magne; Larsen, Øyvind Stranna; Sunding, Per: bøk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. mai 2024 fra https://snl.no/b%C3%B8k
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av bøk Fagus sylvatica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13899. Nedlastet 28. mai 2024.
EUFORGEN. "Fagus sylvatica: Technical guidelines for genetic conservation and use for European beech." Hentet fra euforgen.org 28. mai 2024.
Treteknisk. "Egenskaper hos de viktigste norske lauvtrær." Hentet fra treteknisk.no 28. mai 2024.
Hovedbilde:
Art: bøk, Fagus sylvatica
Foto: Ekaterina Romenskaya
Kilde: Adobe Stock
Lisens: ©
Andre bildet:
Art: bøk, Fagus sylvatica
Foto: Trond Baugen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bildet:
Art: bøk, Fagus sylvatica
Foto: Terje Spolén Nilsen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY