Chloris

Beskrivelse

Grønnfinken tilhører finkefamilien og er den vanligste finken å treffe på i hagen. Den er 15 cm lang med relativt stort hode og nebb. Hannen er grågrønn med gulgrønn buk, mens hunnen er gråere i fargen. Begge kjønn har gule vingebremmer og gule striper på stjerten. Grønnfinken kan lett forveksles med grønnsisik, men grønnfinken har et større og kortere nebb.

‍

Spise og bli spist...

Med et stort og kraftig nebb er grønnfinken hovedsakelig en frøeter, men den spiser også blant annet knopper, bær og de hvite kjernene i nyper. Den fôrer ungene med insekt i hekkeperioden.

‍

Levested og atferd

Grønnfinken trives i både skog og kulturlandskap, og den sover på bakken i underskogen. Grønnfinken er vanlig å se i hager, spesielt på fuglebrett på vinterstid. Som regel overvintrer grønnfinker i Sør-Norge mens fuglene lenger nord i landet velger å trekke mot Nordvest-Europa på vinteren.

Grønnfinken er en flokkfugl om vinteren, men om våren vil hannene holde seg i et eget territorium og jage bort andre hanner. Sangen beskrives som en kanarifuglaktig trille, som stiger mot slutten og kan høres allerede fra tidlig i mars. Grønnfinken er også én av få fugler som kan synge mens den flyr. Spesielt på våren kan man høre hannen som flyr og synger for å markere territoriet sitt. I valg av reirplass behøver grønnfinken tett vegetasjon som einer eller større trær. Fuglene legger 5- 6 egg.

‍

Utbredelse

Grønnfink finnes i hele landet, men den er mer tallrik i Sør-Norge. Selv om den er mest vanlig å se i kulturlandskap i lavlandet så finnes den også opp mot fjellbjørkskog. Det regnes å være rundt 135 000 – 400 000 hekkende par i Norge.

‍

Status Rødliste

Grønnfinken regnes som sårbar i Norge da bestanden har gått ned med 30- 50 % på tre generasjoner. Denne nedgangen kan skyldes spredningen av en parasitt tidlig på 2000-tallet. I resten av Europa regnes grønnfink som livskraftig.

‍

Evolusjonshistorie

Grønnfinken kan pare seg med stillits og få avkom som er en hybrid mellom de to fuglene. Dette tyder på at disse to artene er nært beslektet.