Dendrocopos

Beskrivelse

Flaggspetten er ca. 25 cm lang og veier mellom 70-90 gram. Den har en svart rygg med to store hvite skulderfelt, blodrød undergump, og hvit underside. Vingene er svarte med hvite tverrbånd. Hannen har en rød nakkeflekk, mens hunnen har en svart isse uten rødt. Ungfuglene har hele issen rød.

Spise og bli spist…

Flaggspettens diett varierer med årstidene. Om vinteren spiser den mest frø fra gran- og furukongler, samt barkbillelarver. Om sommeren består dietten mye av maur, bladlus, barkbiller, og andre insekter, og den kan også røve fuglereir. Om høsten spiser flaggspetten også bær. Noen av flaggspettens naturlige fiender inkluderer spurvehauk (Accipiter nisus) og hønsehauk (Accipiter gentilis).

‍

Levested og adferd

Flaggspetten er vanlig i løv-, bar- og blandingsskog i Sør-Norge, men er mer sparsom i Nord-Norge. Den hakker ut reirhull i levende osper, noen ganger i bjørk. Reirhullet ligger ofte 5 meter over bakken. Flaggspetten er en stand- og streiffugl, men kan foreta massevandringer avhengig av bartrærnes frøproduksjon og fuglenes bestandstetthet. Den er lite sky, men årvåken og forsiktig, og flyr i dype buer.

‍

Betydning for andre arter

Flaggspetten kontrollerer populasjoner av insekter som kan skade trærne. Den bidrar også til å skape reirplasser for andre fuglearter og smådyr ved å hakke ut reirhull.

‍

Utbredelse

Flaggspetten er utbredt i Europa, Sibir, Kina og Nordvest-Afrika. I Norge er den vanlig i Sør-Norge, mens den er sparsom i Nord-Norge. Birdlife Norge anslår bestanden til mellom 10 000 og 35 000 par i Norge.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Flaggspetten er vurdert som livskraftig (LC) både på den norske og globale rødlisten.

‍

Nytte for mennesker

Flaggspetten bidrar til skoghelse ved å kontrollere skadedyr som barkbiller. Den er populær blant fuglekikkere og kan besøke fuglebrett for å spise talg og solsikkefrø.

‍

Spesielt med denne arten

Flaggspetten hakker ut reirhull i harde treslag som osp og bjørk, noe som krever styrke og utholdenhet. Den lager også høye, korte og skarpe kikk som utstøtes i serier, og trommer med nebbet mot et hardt underlag om våren.