
Lærerside
Arter

Villeple er et løvtre som kan bli mellom 2 til 6 meter høyt. Treet har grå bark og blomstene er hvite med en rosa nyanse på utsiden. Fuktene er små, grønngule til røde epler med en karakteristisk syrlig smak.
Levested
Villeple trives i åpen skog, men du finner den også langs vei, eng, strender og svaberg. Villeple foretrekker mye sollys, men kan også vokse i halvskygge. Den liker litt fuktige forhold, men tåler at de er litt tørt i blant. Den trives best i nøytral jord med pH rundt 7 og næringsrikt jordsmonn.
Utbredelse
Villeple er utbredt i Europa og Vest-Asia. I Norge finnes den for det meste på Østlandet nord til Mjøsområdet, og i kyst- og fjordstrøk til Nord-Trøndelag. Det finnes også isolerte forekomster på Helgeland og i Salten.
Spredning
Villeple pollineres av insekter. Etter pollineringen utvikler eplet seg. Disse eplene er populære blant dyr og fugler, som spiser dem. Når dyrene spiser eplene og frøene, spres frøene videre gjennom avføringen deres.

Blir spist av...
Larver fra båndflue (Rhagoletis pomonella) utvikler seg inne i fruktene, mens eplesnutebille (Anthonomus pomorum) og bladlus lever på bladene. Ekorn spiser fruktene og bidrar til frøspredning. Hjortedyr som rådyr beiter på unge skudd og blader. Fugler som troster og nøtteskrike spiser fruktene og sprer frøene. Fruktene kan også angripes av sopp, mens bakterier og andre mikroorganismer bryter ned dødt frukt og døde trær.
Betydning for andre arter
Villeple spiller en viktig rolle i økosystemet ved å tilby mat og habitat for mange arter. Blomstene er en viktig nektarkilde for pollinerende insekter, mens fruktene gir næring til både pattedyr og fugler.
Status Rødliste/Fremmedartliste
Villeple er vurdert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter 2021. Villepletrærne blir stadig færre. Dette skjer fordi de ofte blandes med hageepletrær, slik at nye trær ikke lenger er ekte villepler. I tillegg vokser landskapet igjen, og områdene der villeplene trives, blir ødelagt eller forandret.
Nytte for mennesker
Fruktene fra villeple har tradisjonelt blitt brukt til å lage cider og eddik på grunn av sin syrlige smak. De kan også brukes til syltetøy.
Evolusjonshistorie
Villeple er en av forfedrene til dagens hageeple (Malus domestica). Arten har spilt en viktig rolle i utviklingen av epledyrking gjennom avl.
Spesielt med denne arten
Villeple er kjent for sin hardførhet og evne til å vokse i variert terreng, noe som gjør den viktig for bevaring av genetisk mangfold i eplefamilien.
Vik, Unni: villeple i Store norske leksikon på snl.no. Henta 28. mai 2024 frå https://snl.no/villeple
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av villeple Malus sylvestris for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30923. Nedlastet 28. mai 2024.
Encyclopedia of Life. "Malus sylvestris." Hentet fra eol.org 28. mai 2024
Hovedbilde:
Art: villeple, Malus sylvestris
Foto: Jan Wesenberg
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Andre bildet:
Art: villeple, Malus sylvestris
Foto: Trond Baugen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bildet:
Art: villeple, Malus sylvestris
Foto: Erik Østlyngen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY