Furuslekta

Beskrivelse

Vanlig furu, eller skogfuru, er et bartre som kan bli opptil 40 meter høyt. Stammen har tykk, mørkebrun bark nederst, som blir rødbrun og flasser av i tynne flak mot toppen. Unge kvister er tynne, og knoppene er spisse og klissete av harpiks. Nålene sitter parvis og blir 3–7 cm lange, vanligvis blågrønne. Konglene, som er 3-6 cm lange, modnes etter to år, og frøene spres for det meste med vinden.

‍

‍

Levested

Furu kan vokse i mange forskjellige miljøer. Den er lyskrevende og trives best i åpne områder med mye sol. Den kan vokse under både tørre og fuktige forhold, inkludert myrskog. Furu tåler store variasjoner i temperatur, fra kalde vintre til varme somre, og vokser i jord med forskjellig surhetsgrad, fra sur til basisk. Den trives godt i næringsfattig jord.

‍

Utbredelse

Furu er den mest utbredte furuarten i verden og finnes naturlig fra Skottland og Spania i vest til Stillehavet i øst. I Norge finnes den i alle fylker, fra havnivå opp til 1300 meter over havet.

‍

Spredning

Furu sprer pollen med vinden om våren, og frøene som modnes etter to år, spres for det meste med vinden.

‍

Blir spist av...

Elg spiser mye furubar om vinteren, og furukvister er en viktig del av deres vinterkost.

‍

Betydning for andre arter

Døde furutrær gir leveområder for lav, moser, insekter og fugler. For eksempel bruker flaggspett døde furutopper som spettesmier for å hakke ut kongler.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Furu (Pinus sylvestris) er vurdert som livskraftig (LC) på den norske rødlista.

‍

Nytte for mennesker

Furuved brukes mye til bygningstømmer, panel, møbler og som råstoff for papirindustrien. Kjerneveden er svært holdbar, mens yteveden er lett å impregnere. Furubark har tradisjonelt blitt brukt til å dryge mat, som borkebrød.

‍

Evolusjonshistorie

Furu er en tidlig innvandrer til Norge og kom like etter siste istid for rundt 10 000 år siden. Den har spredt seg over hele Eurasia og tilpasset seg mange forskjellige klimatiske forhold.

‍

Spesielt med denne arten

Furu utvikler en kraftig pælerot som gjør den svært stormsterk. Den kan bli opptil 500-600 år gammel. I fjellområder kan furutrær utvikle tyri, en kjerneved som er rik på harpiks og svært motstandsdyktig mot nedbrytning.