
Lærerside
Arter

Fireweed
Beskrivelse
Geitrams (Chamaenerion angustifolium) er en flerårig plante som ofte er 50 til 200 centimeter høy. Den har lange klaser av sterkt rødfiolette blomster. Bladene er smale, og har en tydelig linje fra bladstilk til bladspiss og glatt bladkant. Geitrams blomstrer i juli og august.

Levested
Geitrams vokser i vei- og grøftekanter ,steinrøys og ur, langs jernbanelinjer, på skogbranntomter og snauhogstfelt. Den har en svært god spredningsevne, og kan vokse nesten hvor som helst. Geitrams er ofte en av de første plantene som dukker opp i områder som mangler vegetasjon. Den liker lett sand- eller morenejord, men trives også godt på myrjord. Geitrams elsker lys og foretrekker nitrogenrik mark.
vegetasjon levende planter
Utbredelse
Geitrams er utbredt i områder på den nordlige halvkule som har milde temperaturer. I Norge finner vi den i hele landet. Den er vanlig i hele Europa og nordlige deler av Asia og Nord-Amerika.
Spredning
Frøene spres med vinden. De har en krans av ullhår som gjør at vinden kan spre de over store avstander. Humler og bier overfører pollen fra plante til plante når de er på jakt etter nektar. Geitrams har formeringsrøtter som også bidrar til spredningen.
Blir spist av...
Elg, rådyr og reinsdyr beiter på geitrams, og gris spiser gjerne unge friske skudd. Larvene til noen sommerfuglarter spiser bladene. Eksempler på dette er stor snabelsvermer, liten snabelsvermer og mauresvermer.
Betydning for andre arter
Geitrams er en meget god pollen- og nektarplante, og blir sett på som en av de av de viktigste plantene som bier trekker til for å samle nektar.
Status rødliste
Geitrams er livskraftig i Norge. Dette betyr at den ikke er truet.
Nytte for mennesker
Hele planten er spiselig. Den inneholder C-vitamin og garvestoffer, og stivelse i unge skudd og røtter. Myke, unge skudd kan brukes på samme måte som asparges. Bladene kan for eksempel brukes i salat og suppe. Man kan også trekke te på tørkede blader - teen blir koffeinfri. Blomstene kan man bruke til å lage saft - fargen på saften blir mørkerosa. Det finnes også mange andre måter man kan tilberede geitrams på.
Geitrams har hatt flere bruksområder gjennom tidene, og har blant annet blitt brukt som medisin. Avkok av tørkede blad ble brukt mot gikt og ryggsmerter. Røttene ble brukt som ingrediens i en grøt som også ble brukt mot gikt og ytre skader.
Geitrams har også blitt brukt til andre formål, og har blant annet blitt brukt som fôr til griser. I nødår ble stengler og rot malt til mel. Frøhårene til geitrams ble brukt som stopp i puter og dyner, og de ble spunnet til garn og lysveke. Geitrams har også blitt brukt til å farge fiskegarn.
stopp materiale som man bruker til å fylle noe med
Spesielt med denne arten
I Storbritannia er et av navnene man bruker om geitrams 'bombweed'. Grunnen til dette er at geitrams dukket opp i bombekratre i London under andre verdenskrig. Det vitenskapelige navnet er Chamaenerion angustifolium. Chamaenerion er fra gresk chamai, 'på bakken' og nerion, 'oleander'. Angustifolium er fra latin angustus, 'smal' og folium, 'blad'.
Geitrams er fylkesblomst for Hedmark.
Oppskrift på geitramssaft: https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/geitramssaft/
Skrevet av:
Sist oppdatert: 18. september 2024
- Aarnes, H. (2023, 16. desember). Geitrams. I Botanisk- og plantefysiologisk leksikon. https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/botanikk/geitrams.html
- angustus. I DinOrdbok. Hentet 18. september 2024 fra https://www.dinordbok.no/latin-norsk/?q=angustus
- Fjellvang, R. (2017, 15. januar). Rådyret - en ny art. Romerikes Blad. https://www.rb.no/naturspeilet/natur-og-miljo/dyr/radyret-en-ny-art/f/5-43-425794
- folium. I DinOrdbok. Hentet 18. september 2024 fra https://www.dinordbok.no/latin-norsk/?q=folium
- GEITRAMS. I Nyttevekstleksikonet. Hentet 18. september 2024 fra https://soppognyttevekster.no/nyttevekst/geitrams/
- Grindeland, J. M. (2023, 17. juli). geitrams. I Store norske leksikon. https://snl.no/geitrams
- Hamilton, D. (2022, 2. november). Rosebay willowherb guide: how to identify, what feeds on it and why it's called bombweed and fireweed. Discover Wildlife. https://www.discoverwildlife.com/plant-facts/flowers/rosebay-willowherb-guide
- Norsk villreinsenter. (2019, 22. februar). Hva spiser reinen? https://villrein.no/hva-spiser-reinen/
- Pedersen, C. (2017). Geitrams. Nibio. https://www.nibio.no/tema/landskap/systematisk-overvaking-av-jordbrukslandskap/3q/blomster-i-kulturlandskapet/geitrams
- Sjursen, H. (2017, 11. desember). Geitrams. I Plantevernleksikonet. https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/263/
- stor snabelsvermer. (2023, 17. juli). I Store norske leksikon. https://snl.no/stor_snabelsvermer
- Torkelsen, A. & Karlsen, H. (2017). Spiselige ville vekster. Vigmostad & Bjørke.