Storkenebbslekta

Beskrivelse

Blomstene til blodstorkenebb er store med purpurrød farge, og kronbladene har striper som går innover og er litt mørkere i farge. Planten blir mellom 15 og 50 centimeter, og stengelen har hår som står ut. Navnet blodstorkenebb har planten fått fordi bladene og stengelen blir intenst røde om høsten.

‍

Levested

Blodstorkenebb er en vanlig plante langs kysten, og den er ofte tallrik der den forekommer. Du kan typisk finne den i skråninger som vender mot sør, i steinete kystkratt og i skogkanter.

Sollys: Blodstorkenebb vil ha mye sollys.
Temperatur: Planten vokser på varme steder.
Vann: Denne planten trives i tørre, gjerne steinete omgivelser.
Næring: Blodstorkenebb foretrekker kalkholdig jordbunn, og planten ser ut til å være avhengig av noe baserik jord.

‍

Utbredelse

Blodstorkenebb vokser i kyststrøkene i Sør-Norge. Den finnes i lavlandet på det sørlige Østlandet, og vestover langs kysten nesten nord til Bergen. Hovedutbredelsen i verden er fra Vest-Europa østover til Ural og Kaukasus.

‍

Spredning

Frøene spres ved at frøkapselen plutselig åpner seg og kaster frøene av gårde. Et frø kan slynges opptil flere meter vekk fra planten.

‍

Blir spist av ....

Noen arter biller og blomsterfluer, og for eksempel gallmygg, spiser blodstorkenebb. Planten kan også være mat for larver av klippeblåvinge som er en av Norges mest sjeldne dagsommerfugler. Nektaren som finnes i blomstene, er mat for ulike insekter.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Blodstorkenebb er ikke en truet art. Planten har status livskraftig på den norske Rødlista.

Beskrivelse

Skogstorkenebb har vanligvis fiolette eller rødfiolette blomster, men i fjellet og lenger nord i landet kan blomstene være hvite. Planten blir 20 til 80 centimeter høy, og har ganske store blad med dype hakk (nesten som en hånd med fem til sju fingre). Skogstorkenebb er en hårete plante, med lengst hår nederst på stengelen. Når blomstene visner, vokser det ut et langt, spisst «nebb» hvor frøene sitter. Denne lange og spisse frøkapselen er opphavet til storkenebb-navnet.

‍

Levested

Skogstorkenebb finnes i skog, eng og langs veikanter, og vokser også i høyden. Du kan treffe på denne planten godt over tregrensa, helt opp til 1750 meters høyde.
Næring: Planten trives på god jord, f.eks. i skog med litt næringsrikt jordsmonn.

‍

Utbredelse

Skogstorkenebb er en vanlig blomst i Norge, og vokser over hele landet. Den er også utbredt i resten av Europa og i Vest-Asia.

‍

Spredning

Frøspredning skjer ved at det vi kalte «nebbet» (frøkapselen) plutselig åpner seg som en katapult og kaster frøet av gårde. Frøet kan slynges mer enn 2,5 meter vekk.

‍

Blir spist av ....

Nektaren som finnes i blomstene er mat for besøkende insekter, og noen arter bladveps og snutebiller spiser skogstorkenebb, for eksempel engsnutebille.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Skogstorkenebb er ikke en truet art. Denne planten har status livskraftig på den norske Rødlista.

‍

Nytte for mennesker

Planten har vært brukt mot blant annet giktplager, og roten til skogstorkenebb inneholder store mengder garvestoff som kan hjelpe mot for eksempel diaré.

Skogstorkenebb er ikke mye brukt som medisinplante, men uttrekk av stoffer fra planten kan enkelte ganger være et middel i hudpleieprodukter for å behandle sår og stanse mindre blødninger.

Blomstene gir en blågrå farge som vikinger skal ha brukt til å farge klær de gikk med i krig. De trodde dette ville beskytte dem i kamp.

‍

Spesielt med denne arten

De fleste planter av skogstorkenebb er tokjønnete, det vil si at en og samme plante både er hankjønn og hunkjønn. Noen planter er bare hunkjønn, og disse skilles lett fra de tokjønnete fordi de har blomster som er tydelig mindre enn blomstene til plantene med to kjønn.

Beskrivelse

‍Denne planten har ganske små, rosarøde blomster med lysere striper, og den blir mellom 15 og 40 centimeter høy. Stengelen er vanligvis rød, særlig utover høsten. Navnet stankstorkenebb er ikke tilfeldig. Hvis du tar på planten, eller for eksempel gnir et blad mellom fingrene, vil du oppdage at stankstorkenebb har en ganske ubehagelig lukt. Noen steder har planten fått mindre pene kallenavn som kattpissgeranium, skjetluktgras og fiseblom.

‍

Levested

‍Denne planten har ganske forskjellige levesteder. Den vokser blant annet i steinete løvskog, i kratt og på bergknauser og murer. Du kan også finne stankstorkenebb på steinete strender.

Sollys: Stankstorkenebb trenger lite lys. Planten kan leve på mørke og skyggefulle steder, men vokser også der det er mye dagslys.
Næring: Stankstorkenebb er vanlig på frisk, nitrogenrik jord.

‍

Utbredelse

‍Stankstorkenebb er en vanlig blomst på Østlandet, og den finnes langs kysten helt opp til Troms. Planten vokser også i Europa østover til Kaukasus og mange andre steder i verden, for eksempel i Nord-Amerika.

‍

Spredning

‍Frøene til stankstorkenebb har to lange trådformede vedheng som trolig gjør at de lett blir hengende fast i pelsen på dyr og spres med dem. Dessuten kastes frøene litt av gårde når plantens frøkapsel plutselig åpner seg.

‍

Blir spist av ....

Dompap og insekter som skograndtege spiser stankstorkenebb, og det gjør også en sopp som har fått navn etter planten, stankstorkenebbsopp. Blomstene er dessuten rike på nektar, og planten blir flittig besøkt av insekter som ikke lar seg skremme av at stankstorkenebb lukter vondt.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Stankstorkenebb er ikke en truet art. Planten har status livskraftig på den norske Rødlista.

‍

Nytte for mennesker

Stankstorkenebb har vært brukt som medisinplante i århundrer, ikke bare for mennesker, men også for husdyr. Roten inneholder store mengder garvestoff, hele 40 prosent, og planten har blant annet vært brukt mot blødninger, diaré og magekatarr. Man kan lage urtete av stankstorkenebb, og to-tre kopper daglig er anbefalt dosering medisinsk. Men i dag brukes stankstorkenebb lite som medisin.

‍

Spesielt med denne arten

Stankstorkenebb er en plante som kan leve der det er veldig lite dagslys. I huler kan den vokse lenger inn mot mørket enn noen annen blomst som finnes i Norge. Planten tåler også å vokse i fullt sollys.

Beskrivelse

Denne planten blir mellom 15 og 50 centimeter høy, og har blålilla blomster som bøyer seg litt innover. Bladene er ujevne med fem dype hakk, litt som en hånd med fem fingre. Stengelen er hårete, og planten lukter vondt.

‍

Levested

Planten kan finnes på brannflater etter skogbrann, eller på svært varme, solrike steder, særlig skråninger som vender sørover.

Sollys: Planten trenger mye sollys.
Temperatur: Bråtestorkenebb må ha veldig høy temperatur for at frøene skal spire (50-60 grader), og trenger å ha det varmt for å blomstre og få nye frø.
Vann: Denne planten vokser på tørre steder.
Næring: Bråtestorkenebb finnes på åpen, næringsrik jord.

‍

Utbredelse

‍I Norge finnes bråtestorkenebb nesten bare på Østlandet. Utbredelsen utenfor Norden er Sentral-Europa og Øst-Europa, og det vestlige Asia til Kaukasus.

‍

Spredning

Frøene spres ved at de kastes av gårde, men ikke langt, maksimalt noen desimeter fra planten.

‍

Blir spist av ....

Nektaren som finnes i blomstene, er mat for besøkende insekter.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Bråtestorkenebb er en sterkt truet art. Forrige gang arten ble vurdert, var statusen nær truet. I den nyeste vurderingen har ekspertene lagt større vekt på at bråtestorkenebb bare finnes noen spredte steder, og at det er store variasjoner fra år til år i antall individer og hvor arten forekommer. Fagfolkene anslår at antall planter årlig som sprer nye frø varierer fra 100 til 10 000.

‍

Spesielt med denne arten

Frøene til bråtestorkenebb må ha en temperatur på 50-60 grader eller mer for å spire, og derfor vokser planten bare på svært varme steder. Et typisk voksested er der det har vært skogbrann, og bråtestorkenebb kan være en av de første plantene som dukker opp etter at det har brent.

Men hvordan kommer planten til brannfeltet? Forskere har funnet ut at frøene til bråtestorkenebb kan ligge i jorda svært mange år, for så å spire når de rette vekstforholdene inntreffer. I Sverige er det gjort et forsøk med frø som var 129 år gamle, og 3 av 10 frø spirte og ble levedyktige planter.

I tidligere tider ble skog og vegetasjon brent for å brukes som jordbruksland. Kanskje bråtestorkenebb var en vanligere plante den gang, og at frø som spirer i dag har ligget i bakken helt siden da.

Beskrivelse

Askerstorkenebb har rødfiolette blomster som vokser to og to sammen. I sjeldne tilfeller kan blomstene være hvite. Planten blir mellom 25 og 60 centimeter høy, og har hårete, rødaktig stengel. Bladene er runde med dype hakk.

‍

Levested

Askerstorkenebb vokser i veikanter og på beitemark og dyrket jord.

Sollys: Planten trives der det er sol og litt skygge.
Næring: Denne planten trives på frisk, næringsrik jord, men kan trolig også klare seg på litt næringsfattig eller tørr jord.

‍

Utbredelse

Artens utbredelsesområde i Norge er den sørlige delen av Østlandet, inkludert innlandet i Telemark, og langs kysten til Rogaland, og dessuten indre Sogn. Askerstorkenebb vokser både i Europa, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika.

‍

Spredning

Frøene spres ved at frøkapselen plutselig åpner seg og kaster frøene en halv til en meter av gårde. Antakelig spres frøene også med blant annet gressfôr fra enger som blir slått.

‍

Blir spist av ....

Noen insektarter som for eksempel snutebiller spiser askerstorkenebb, og nektaren som finnes i blomstene er mat for mange besøkende insekter.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Askerstorkenebb står på Fremmedartlista. Der har den statusen potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial, men ingen kjent økologisk effekt.

Askerstorkenebb ble funnet første gang i 1882, på gården Sem i Asker. Funnstedet er årsaken til navnet askerstorkenebb. Neste sikre funnsted var i Bergen, men det var ikke før i 1913. Deretter begynte planten å spre seg til stadig nye steder. Planten har mest sannsynlig kommet til Norge med gressfrø fra Mellom-Europa. Forskerne anslår at askerstorkenebb vil doble sitt utbredelsesområde i løpet av de neste 50 årene. I dag finnes planten i store deler av Sør-Norge, og det forventes at den vil bre seg til hele Sør-Norge og nordover til og med Trøndelag de neste 50 årene.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Den opptrer ikke i slike mengder at den fortrenger andre arter i noen betydelig grad.