Gonepteryx

Brimstone

‍

Beskrivelse

Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni) er en sommerfuglart i familien hvitvinger. Hannen har gule vinger, og hunnen har hvitgrønne vinger. Begge har en liten oransje prikk midt på hver vinge. Fremsiden av kroppen og de seks bena har samme farge som vingene, mens baksiden av kroppen er mørk. Følehornene er rødlilla. Den har et vingespenn på 5,5-6 cm, og kan bli ett år gammel som imago (fullvoksen). Som larve er den grønn med en hvit linje på hver side, og blir omtrent 3,2 cm lang.

‍

Spise og bli spist...

Sitronsommerfuglen lever av nektar, og har en lang snabel som den bruker til å drikke nektar med. Den lange snabelen gjør det mulig å drikke nektar fra blomster hvor det er vanskelig å komme til nektaren på. Sitronsommerfuglen drikker nektar fra mange ulike planter. På våren drikker den nektar fra hestehov, selje og andre arter i vierfamilien. På sommeren foretrekker den å drikke fra lilla og rosa blomster, og besøker gjerne blåknapp, rødknapp, engknoppurt, rødkløver og ulike tistler. Larven spiser geitved- og trollheggblader.

‍

Fugler og noen virvelløse dyr spiser sitronsommerfugl. Generelt blir sommerfugler spist av fugler, mus, øgler, edderkopper og andre dyr. Larver blir spist av blant annet fugler og flaggermus.

‍

virvelløse dyr dyr uten indre skjelett

Levested og atferd

Sitronsommerfuglen holder til i åpen skog og skogbryn hvor plantene den drikker nektar fra vokser, men kan også sees i enger, hager og veikanter. Larven holder til på bladene til geitved og trollhegg.

‍

Sitronsommerfuglen gjennomgår en metamorfose. Det vil si at den gjennomgår en fullstendig forvandling. Livssyklusen til sitronsommerfuglen består av fire stadier: egg – larve – puppe – imago. Sitronsommerfuglen står opp fra dvale i april. Hannen står opp først, og så står hunnen opp én uke senere. De parer seg i løpet av våren – dette foregår ved at de flyr høyt opp i luften før de tumler ned i buskene og parer seg. Egget blir lagt på geitved eller trollhegg, og mens larven utvikler seg på innsiden skifter det farge fra lysegrønt til gult til grått. Det klekker etter én til to uker. Larvestadiet varer i omtrent én måned, og larven skifter ham fire ganger. Deretter blir larven til en puppe som er festet til en kvist på treet. Puppen ser ut som et sammenkrøllet blad. Den klekker etter omtrent to uker, og ut kommer det en sommerfugl. I september går sitronsommerfuglen tilbake i dvale.

‍

Sitronsommerfuglen er aktiv om dagen. Den har alltid vingene samlet når den er i ro - sammen med fasongen og strukturen på vingene gjør dette at den går i ett med bladene.

‍

syklus tidsrom mellom noe som regelmessig gjentar seg

ham ytre kroppsdekke på enkelte dyr som skifter til bestemte årstider

‍

Betydning for andre arter

Sitronsommerfuglen er en pollinator – den sprer pollen fra plante til plante når den drikker nektar. De fleste planter er avhengige av pollinatorer for å produsere nye frø.

‍

Sommerfugler er en viktig del av næringskjeden. For å forstå hvor stor betydning de har for artene som spiser dem, kan vi se på et eksempel fra Storbritannia og Irland hvor det har blitt anslått at blåmeis spiser 50 milliarder møll-larver til sammen hvert år (møllarter er også i ordenen sommerfugler). Dersom det blir færre sommerfugler, eller de forsvinner, vil det ikke bare påvirke artene som spiser dem, men det kan påvirke hele økosystemet.

‍

Sommerfugler er med på å øke det biologiske mangfoldet – variasjonen av planter, dyr og mikroorganismer og deres økosystemer.

‍

næringskjede en rekke av arter hvor hver art spiser arten under i rekken og blir spist av arten over

organisme et levende vesen

økosystem alle planter, dyr, sopp og mikroorganismer i et bestemt område og miljøet de lever i

Utbredelse

Sitronsommerfuglen finnes i Sør-Norge til og med Nord-Trøndelag. På den nordlige delen av Østlandet, på Vestlandet og i Trøndelag er sitronsommerfuglen litt mer spredt. Den finnes også i Europa, Nord-Afrika, Tyrkia, Syria og østover til Japan.

Status rødliste

Sitronsommerfuglen er livskraftig i Norge. Dette betyr at den ikke er truet.

Nytte for mennesker

Sommerfugler er veldig følsomme for endringer i klimaet og i leveområdene sine, og blir derfor overvåket av forskere flere steder i verden for å undersøke hva slags effekt klimaendringer og habitatfragmentering kan ha.

‍

Sitronsommerfuglen er en pollinator. En stor del av maten vi spiser er dyrkede plantearter, og 75 prosent av dem er avhengige av pollinatorer.

‍

Videre har sommerfugler betydning for helsen vår. I Storbritannia og Nord-Irland er det mer enn 10 000 mennesker som registrerer observasjoner av sommerfugler og møll, og det betyr at de er ute og at de får mye mosjon. Frivillige som overvåker områder med sommerfugler og møll i de samme landene har gått 384 000 km, og det er samme avstand som det er fra jorden til månen.

‍

habitatfragmentering når det oppstår sperringer som deler opp leveområdene til dyr, planter eller andre organismer

Evolusjonshistorie

Sitronsommerfuglen tilhører familien hvitvinger. Denne familien oppsto i den palearktiske region for omtrent 72,3 millioner år siden mot slutten av kritt-tiden.

‍

den palearktiske region de kalde og tempererte områdene av Eurasia ogNord-Afrika

kritt-tiden en periode i geologisk tidsregning som varmellom 145 og 66 mill. år siden

Spesielt med denne arten

Det er flere ting som er spesielt med sitronsommerfuglen. Den er en av de første sommerfuglene man kan se om våren, og har evnen til å fly uten å forflytte seg fremover.

‍

Noen mener at det engelske ordet for sommerfugl, butterfly, har fått navnet sitt fra fargen på vingene til sitronsommerfuglhannen. På engelsk heter sitronsommerfugl brimstone - her kommer også navnet av fargen på vingene til hannen. Brimstone betyr svovel - svovel er et grunnstoff i periodesystemet og er gult.

‍

Det vitenskapelige navnet er Gonepteryx rhamni. Gonepteryx er fra gresk gonia, 'vinkel' og pterux, 'vinge'. Rhamni er fra første ledd i det vitenskapelige navnet til geitved - Rhamnus cathartica. Rhamnus er fra gresk rhamnos, som er navnet på en tornete busk som den greske filosofen Theofrastos skrev om.

‍

‍

Skrevet av:

Sist oppdatert: 25. september 2024