Hestehovslekta

Beskrivelse‍

Hestehov, er en av de tidligste vårplantene. Planten blir mellom 5 og 20 centimeter høy og har en skjellete stengel med en lysende gul blomst på toppen. Den dukker opp allerede i mars-april, lenge før de store, hestehovformede bladene kommer fram senere på våren.

‍

Levested‍

Hestehov elsker solfylte steder med næringsrik, leirholdig jord. Du finner den ofte langs veikanter, på åpne tørre steder og tidligere slåtteenger. Den vokser helst der konkurransen fra andre planter er liten.

‍

Blir spist av...‍

Blomstene er en viktig matkilde om våren for pollinerende insekter som humler, bier og fluer, som henter pollen og nektar. Larver til sommerfugler som brun bjørnespinner og små bladvepser lever på hestehovens blader og stengler.

‍

Utbredelse‍

I Norge vokser hestehov nesten overalt, men den er sjeldnere på Sør- og Vestlandet. Den kan trives helt opp til 1400 meter over havet. Utenfor Norge finner vi hestehov i store deler av Europa og Asia, og den har også spredd seg til Nord-Amerika ved hjelp av mennesker.

‍

Spredning‍

Hestehov sprer seg på to måter: med frø som har små, dunete hår som vinden bærer bort, og med jordstengler som kan danne nye skudd.

‍

Rødlistestatus‍

Hestehov er ikke truet og er klassifisert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter.

‍

Nytte for mennesker‍

Tidligere var hestehov en kjent medisinplante som ble brukt mot hoste. Det latinske navnet Tussilago betyr nettopp "hostefordriver". Nå brukes den ikke lenger medisinsk, siden den inneholder stoffer som kan være skadelige. Likevel lever den videre i tradisjoner som spådomsleken "elsker, elsker ikke", der man plukker kronbladene av blomsten.