
Lærerside
Arter

Hjorterot er en høy og elegant plante som hører hjemme i skjermplantefamilien. Den blir mellom 30 cm og 120 cm høy. Midt på sommeren åpner de små hvite eller svakt rødlige blomstene seg i store, luftige skjermer som tiltrekker seg summende bier og flagrende sommerfugler. Etter blomstring dannes små, flate frukter med et fint hårlag, klare til å spre arten videre.
Levested
Hjorterot trives på tørre, solrike steder der bakken er kalkrik og veldrenert. Den liker seg i åpne enger, steinete skråninger og varme åssider. I Norge vokser den i de mest sommervarme delene av søndre Østlandet, der den ofte deler plass med andre tørrengplanter.
Utbredelse
Hjorterot har sitt hjem i Eurasia og Nord-Afrika, fra Storbritannia og Skandinavia til Sibir og Karpatene. I Norge finnes den bare på noen få utvalgte steder, særlig i Oslo, Bærum og Asker. Noen enkeltplanter dukker opp langs veier i Buskerud og Vestfold, men slike populasjoner forsvinner raskt.
Spredning og pollinering
Frøene til hjorterot spres sakte og passivt, noe som gjør at planten ikke sprer seg så raskt til nye områder. Antakelig spes førene med vinde og med dyr. Den blomstrer i juli og august, og blomstene er en favoritt for bier og andre pollinerende insekter.
Blir spist av...
For svalestjerten, en av Norges mest praktfulle sommerfugler, er hjorterot en viktig matkilde. Larvene lever av bladene, sammen med andre skjermplanter som kvann. Den sjeldne hjorterotflatmøllen er også helt avhengig av denne planten – uten den ville møllen forsvunnet. Andre insekter samler pollen og nektar på plantens blomste.
Betydning for andre arter
Hjorterot er mer enn bare en vakker plante – den er en viktig brikke i økosystemet. Den gir mat til pollinerende insekter, sommerfugllarver og sjeldne arter som hjorterotflatmøllen.
Status Rødliste/Fremmedartliste
Hjorterot er klassifisert som nær truet (NT) i Norge. De siste 100 årene har mange av voksestedene forsvunnet på grunn av utbygging og gjengroing. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan planten bli enda mer truet i fremtiden.
Nytte for mennesker
Mennesker har hatt nytte av hjorterot i århundrer. Både bladene og røttene kan spises, og planten har vært brukt i folkemedisin. Studier tyder på at den inneholder naturlige bakteriedrepende stoffer.
Store norske leksikon (2005-2007): hjorterot i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. februar 2025 fra https://snl.no/hjorterot
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av hjorterot Seseli libanotis for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31940. Nedlastet 7. februar 2025
Encyclopedia of Life (EOL). (2025). Moon Carrot (Seseli libanotis). Hentet 7. februar 2025, fra https://eol.org/pages/581460/articles.
BioFokus-rapport 2016-12. Truete arter i Oslo og Akershus. Hentet 7. februar 2025.
Store norske leksikon (2005-2007): svalestjert i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. februar 2025 fra https://snl.no/svalestjert
Hovedbilde:
Art: hjorterot, Seseli libanotis
Foto: Rune Zakariassen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Andre bildet:
Art: hjorterot, Seseli libanotis
Foto: Kjetil Harkestad
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bildet:
Art: hjorterot, Seseli libanotis
Foto: Rune Zakariassen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY