Kirsebærslekta

Beskrivelse

Hegg er et løvtre i rosefamilien som vanligvis blir mellom 10 og 15 meter høyt. Bladene er avlange, fint tannete og mørkegrønne. Om våren, i mai og juni, blomstrer heggen med tette klaser av små hvite blomster som har en egen duft. Fruktene er små og svarte med en bitter smak.

‍

Levested

Hegg vokser i mange forskjellige miljøer, men trives best i solrike til halvskyggefulle områder. Den liker fuktig jord som slipper gjennom vannet godt, slik at røttene ikke blir stående i vann. Hegg tåler klima med både varme somre og kalde vintre, og foretrekker jord som er nøytral til lett sur og næringsrik.

‍

Utbredelse

I Norge er hegg vanlig over hele landet, fra kysten til fjellområder, hvor den vokser helt opp til bjørkebeltet. Den finnes også over store deler av Europa og Asia, inkludert i fjellområder.

‍

Spredning

Hegg blir hovedsakelig pollinert av insekter som bier og fluer. Frøene spres gjennom dyrefrøspredning, særlig av fugler som spiser fruktene og sprer frøene med avføringen. Hegg kan også spre seg ved at nye trær vokser opp fra røttene til et eldre tre.

‍

Blir spist av...

Hegg er en plante som gir mat til flere insekter, inkludert den kjente heggspinnmøllen. Fugler som troster og stær spiser fruktene, og bladene kan bli beitet på av hjort og andre store planteetere.

‍

Betydning for andre arter

Hegg gir næring og bosted til mange arter. Blomstene tiltrekker seg mange pollinerende insekter, og fruktene er viktige for fugler. Treet gir også skygge og beskyttelse for mindre planter og dyr.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Hegg er klassifisert som livskraftig på den norske rødlista for arter. Den er ikke truet og har en stabil populasjon i hele sitt utbredelsesområde.

‍

Nytte for mennesker

Heggens ved er sterk og seig og brukes til treskjæring og dreiearbeider. Mindre greiner brukes til å lage tønneband og kurvarbeid. Fruktene kan brukes til å lage vin, likør og saft. Hegg har også tradisjonelt vært brukt i folkemedisin på grunn av sitt innhold av bittermandelolje.

‍

Spesielt med denne arten

Hegg er kjent for sin raske vekst og evne til å spre seg raskt gjennom nye skudd som vokser opp fra røttene. Dette gjør den til en viktig pionerart i områder som har vært utsatt for forstyrrelser.

Beskrivelse

Slåpetorn er en busk som kan bli opptil 3-4 meter høy. Den er kjent for sine kraftige torner og tette vekst. Busken blomstrer tidlig på våren med små hvite blomster før løvet springer ut. Fruktene er små, blålige steinfrukter som modnes sent på høsten og er svært sure før de har fått frost.

Levested

Slåpetorn trives best i full sol, men tåler også noe skygge. Busken er svært hardfør og kan vokse på ganske tørre steder og tåler kalde vintre godt.

‍

Utbredelse

I Norge finnes slåpetorn hovedsakelig langs kysten, fra Oslofjorden til Trøndelag. Den er utbredt over hele Europa, fra Skandinavia til Middelhavet, samt i Vest-Asia og Nord-Afrika.

‍

Spredning

Blomstene til slåpetorn pollineres først og fremst av insekter, spesielt bier. Frøene spres ved hjelp av dyr som spiser fruktene og sprer frøene gjennom avføring. Fugler, som trost og stær, spiller en viktig rolle i frøspredningen.

‍

Blir spist av...

Fruktene av slåpetorn spises av ulike fuglearter, inkludert trost og stær. Bladene og unge skudd kan bli beitet på av hjort og rådyr. Når busken dør, bidrar forskjellige sopp- og insektarter til nedbrytningen.

Betydning for andre arter

Slåpetorn er en viktig vertsplante for flere sommerfuglarter, inkludert slåpetornstjertvinge (Thecla betulae). Busken gir også viktig skjul og reirplass for mange fuglearter.

‍

Status rødliste

Slåpetorn er klassifisert som livskraftig (LC) på den norske rødlista. Den regnes ikke som en truet art i Norge og er heller ikke oppført på fremmedartslista.

‍

Nytte for mennesker

Slåpetornfrukter brukes tradisjonelt til å lage likør, syltetøy og gelé. Fruktene høstes etter frost for å redusere den sure smaken. Busken brukes også som hekkplante i landbruket for å lage tette gjerder.

‍

Spesielt med denne arten

Slåpetorn har historisk sett vært brukt i tradisjonell medisin, blant annet for å behandle magesykdommer og som et mildt avføringsmiddel. Den tette og tornete strukturen har også gjort den til en effektiv plante for å lage ugjennomtrengelige hekker både for mennesker og husdyr.

‍

På engelsk: blackthorn/sloe

‍

‍

Publisert: 9. desember 2024