Kløverslekta

Beskrivelse‍

Hvitkløver kan bli mellom 10 og 40 centimeter høy. Den har  små, runde blomsterhoder som er hvite, men noen ganger rosa. Etter blomstring, fra juni til september, blir blomstene svartbrune.

‍

Habitat og utbredelse‍

Denne hardføre planten trives i plener, enger, langs veikanter og på strandenger, men klarer seg dårlig på steder som ikke vedlikeholdes, fordi den lett blir overskygget av andre planter. Hvitkløver finnes over store deler av verden, fra Europa til Vest-Asia og Nord-Amerika, og i Norge kan den vokse helt opp til 1100 meter over havet.‍

‍

Spredning‍

Hvitkløver er flink til å pre seg. Den sprer seg både ved hjelp av bittesmå frø og ved å slå røtter fra stenglene som kryper langs bakken. Frøene kan også ha blitt spredt gjennom dyrefôr og gressfrø som har reist lange avstander med mennesker.

‍

Blir spist av...‍

Husdyr som kyr elsker å beite på hvitkløver, og det samme gjør ville hjortedyr som rådyr. Mange insekter, inkludert bier, humler og sommerfugler, besøker blomstene for å hente nektar og pollen. Noen insekter, som larvene til sommerfugler, også spiser bladene.

‍

Nytte for mennesker‍

Hvitkløver er ikke bare viktig for dyrene – den er også nyttig for mennesker.  Planten har en spesiell evne til å samarbeide med bakterier som gjør at den kan fange nitrogen fra luften og gjøre jorda rikere. Dette er grunnen til at den ofte brukes som fôrplante i landbruket. I tillegg kan både blomstene og bladene brukes i salater og er fulle av viktige mineraler som kalsium og magnesium.

‍

Status rødliste/fremmedartliste‍

Hvitkløver er klassifisert som "livskraftig" (LC) på Norsk rødliste for arter, noe som betyr at den ikke er truet. På Svalbard er den vurdert til "ingen kjent risiko" (NK) på Fremmedartslista, som betyr at den heller ikke utgjør noen fare for miljøet der.

‍

‍Spesielt med denne arten‍

Mange barn har plukket kløverblomster for å suge ut den søte nektaren – nesten som å spise en naturlig sukkertøy.

Beskrivelse

Rødkløver er en flerårig plante som blir 15–50 centimeter høy. Blomstene er røde og sitter tett sammen i runde blomsterhoder.

‍

Levested‍

Denne planten liker næringsrik jord og finnes ofte på beitemarker, åkerkanter, bryn og veikanter. Den er svært tilpasningsdyktig og trives overalt fra lavlandet til skoggrensen i Norge, samt i mange andre deler av verden.

‍

Utbredelse‍

Rødkløver vokser vilt i hele Norge, gjennom Europa og til og med i deler av Asia og Middelhavet. Den er også blitt spredt til andre kontinenter.

‍

Spredning‍

For å få fram nye planter er rødkløver avhengig av bier og humler som pollinerer den. Nektaren sitter i bunnen av lange rør, så det er utfordrende for insekter med korte tunger å nå nektaren. Men noen smarte bier jukser litt ved å bite hull i røret for å få tak i den søte belønningen.

‍

Blir spist av...‍

Rødkløver er en favoritt blant mange! Storfe og andre husdyr elsker den som fôr, og også rådyr nyter godt av den saftige planten. Humler som jordhumle og åkrehumle er viktige pollinatorer, og sommerfugler som neslesommerfugl og tiriltungeblåvinge besøker den for nektaren. Larvene til noen sommerfugler, som bringebærspinneren, gnager også på bladene.

‍

Betydning for andre arter‍

Rødkløver samarbeider med små bakterier som bor i røttene og hjelper til med å samle nitrogen fra lufta. Dette gjør jorda mer næringsrik, slik at andre planter også kan vokse bedre.

‍

Nytte for mennesker‍

Siden 1700-tallet har rødkløver vært viktig mat for husdyr i Norge. Den dyrkede varianten er større og gir mer avling enn den ville.

‍

Spesielt med denne arten‍

Barn har gjennom tidene hatt glede av rødkløver, ikke bare for utseendet, men også for smaken! Ved å suge nektaren fra blomstene kan man få en liten, søt smakebit rett fra naturen.