Lønneslekta

Beskrivelse

Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er et stort tre som kan bli opptil 30 meter høyt. Bladene er store, hårete og flikete, men flikene er mindre spisse enn hos spisslønn. Blomstene er grønne og sitter i hengende klaser, noe som også gjelder for fruktene som har vinger og henger i klaser. Fruktene skilles fra spisslønn ved at vinkelen mellom delfruktene er spiss.

Levested

Platanlønn trives i ulike miljøer, men foretrekker fuktige og næringsrike jordarter.

‍

- Lys: Skyggetålende som ung, men trives best i sollys når den blir større.

- Vann: Foretrekker fuktige forhold.

- Temperatur: Tåler et bredt spekter av temperaturer, inkludert kalde vintre og varme somre.

- pH: Foretrekker nøytral til svakt alkalisk jord.

- Næring: Trenger næringsrik jord.

‍

Utbredelse

Platanlønn er naturlig hjemmehørende i høyereliggende strøk i Sør- og Mellom-Europa. Den ble introdusert som prydtre til Norge på 1700-tallet og er nå utbredt over hele landet, fra Vestlandet og Trøndelag til Troms.

‍

Spredning

Platanlønn sprer seg ved hjelp av frø som har vinger og spres med vinden. Den har ingen vegetative spredningsmåter.

Blir spist av...

Det er ikke spesifikk informasjon om hvilke dyr som spiser platanlønn i de tilgjengelige kildene, men som med andre løvtrær kan bladene, frøene, og barken potensielt bli spist av ulike planteetere og nedbrytere.

‍

Betydning for andre arter

Platanlønn kan ha negative økologiske effekter ved å fortrenge stedegne arter og endre naturtyper, særlig i skogsområder og gjengroende kulturmarker. Den kan også fungere som vert for ulike lavarter.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Platanlønn er vurdert til svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista i Norge på grunn av sitt store invasjonspotensial og betydelige økologiske effekt.

‍

Nytte for mennesker

Platanlønn brukes ofte som prydtre i hager og parker på grunn av sitt attraktive utseende og skyggetoleranse.

‍

Evolusjonshistorie

Platanlønn har sin opprinnelse i høyereliggende strøk av Sør- og Mellom-Europa, og spredte seg derfra til andre deler av Europa som prydtre.

‍

Spesielt med denne arten

Platanlønn kan raskt etablere seg i nye områder og har en høy frøproduksjon, noe som bidrar til dens raske spredning. Dette gjør den til en utfordrende art å kontrollere i områder hvor den fortrenger stedegne arter.

‍

‍

Sist oppdatert: 18. november 2024

Beskrivelse

Spisslønn er et tre som kan bli 25-30 meter høyt og har en omkrets på opptil 150 cm. Den har en tett, avrundet krone med lysegrønne, håndflikete blader som blir gule til røde om høsten. Blomstene er gulgrønne og sitter i opprette kvaster, ofte før bladene. De produserer nektar og pollineres av insekter som bier og humler. Fruktene er doble samara, som spres med vinden​​​​​​​​.

Levested

Lys: Spisslønn kan vokse i skygge når den er ung, men trenger mye sollys når den blir større​​​​.

Temperatur: Spisslønn trives i tempererte klima og tåler moderat kulde​​.

Vann: Den foretrekker fuktig jord, men tåler også tørke godt​​.

pH: Spisslønn vokser best i nøytral til svakt alkalisk jord, men kan også vokse i jord med litt lavere pH​​.

Næring: Den trives i næringsrik jord​​​​.

‍

Utbredelse

Spisslønn er naturlig utbredt i Norge fra Lista i vest til svenskegrensen i øst, og den strekker seg godt innover dalfører langs kysten og inn til Gudbrandsdalen på Østlandet. Den er også plantet og naturalisert noen steder på Vestlandet og rundt Trondheim. Arten er utbredt i hele Europa fra Pyreneene til Uralfjellene og fra Hellas til Kaukasus. I Nord-Amerika er den kjent som "Norway maple" og regnes som en invaderende art​​​​​​​​.

‍

Spredning

Spisslønn sprer seg ved hjelp av vindspredning av frøene. Fruktene, som er doble samara, faller fra treet og blir tatt av vinden, noe som muliggjør spredning over store områder​​​​.

Blir spist av...

Bladene og barken til spisslønn blir spist av ulike herbivorer, inkludert hjortedyr som rådyr og elg. Blomstene besøkes av insekter som bier, humler og sommerfugler som samler nektar og pollen​​​​.

‍

Betydning for andre arter

Spisslønn fungerer som en viktig matkilde for mange insekter som samler nektar fra blomstene. Trærne gir også ly og habitat for fugler og små pattedyr. I tillegg kan bladene, som faller om høsten, bidra til jordforbedring når de brytes ned​​​​.

‍

Status rødliste

Spisslønn er klassifisert som livskraftig (LC) på den norske rødlista. Arten anses ikke å være truet og har en stabil populasjon i Norge​​​​​​.

‍

Nytte for mennesker

Spisslønn har lyst treverk som brukes til møbler og annet finere trearbeid. Treet tåler forurensning og tørke, og brukes derfor ofte i alleer og parker. Til tross for at det ikke er like vanlig som sukkerlønn, kan spisslønn også brukes til å produsere lønnesirup, selv om sukkerinnholdet er lavere​​​​​​​​.

‍

Spesielt med denne arten

Spisslønn er lett å forveksle med platanlønn (Acer pseudoplatanus), men de kan skilles ved at platanlønn har hårete og mer avrundede blader som er dypt grønne og ikke blir gule eller røde om høsten. Platanlønn har også hengende blomster som kommer etter bladene, og fruktene har en spissere vinkel mellom seg​​.

‍

På engelsk: Norway maple

‍

Publisert: 16. desember 2024