Martes

Pine marten

Beskrivelse

Mår (Martes martes) er et rovpattedyr i mårfamilien. Den har brun pels med en kremgul flekk på strupen. Måren har lang, slank kropp, lang hale og korte ben. Den har lite hode, store avrundede ører, små mørke øyne og en snute med lange værhår. Klørne er lange og skarpe. Måren er omtrent 50 cm lang, og veier vanligvis 1-2 kg. Forventet levealder for en vill mår er ti år.

‍

rovpattedyr orden av pattedyr som omfatter dyr som for det meste lever av kjøtt

‍

Spise og bli spist...

Måren har et svært variert kosthold, og spiser det som er tilgjengelig i de ulike årstidene. Den spiser harer, ekorn, smågnagere, fugler og fugleegg, amfibier, snegler, insekter, sopp og bær. Måren er glad i honning, og forsyner seg derfor fra humle-, bie- og vepsebol. Den lagrer mat om sommeren og høsten, og om vinteren kan den spise åtsler. Ugler og rovfugler spiser mår, og rødrev spiser trolig mårunger.

‍

amfibium virveldyr som lever både på land og i vann

åtsel død, råtnende kropp av dyr

Levested

Måren holder til i skogen, og finnes i barskog, blandingsskog, løvskog og busklandskap. Den foretrekker gammel skog hvor det er mange ungtrær, busker og planter, et godt utvalg av byttedyr og mange gjemmesteder. Mår har også blitt observert i byer.

‍

Måren er mest aktiv om natten. Om dagen gjemmer den seg i gamle ekornbol eller fuglereder, eller i steinur. Om vinteren kan den gjemme seg under bakken. Den jakter både på bakken og i trær, og er en dyktig klatrer. Måren kan bevege seg over store områder, og kan svømme for å krysse vann og elver. En voksen mår lever som oftest alene.

Atferd

Måren har forlenget svangerskap. Dette betyr at det er et opphold mellom befruktning og når fosteret begynner å utvikle seg. Meningen med dette er at ungene skal bli født på den tiden av året hvor det er større sjanse for at de overlever. Hos måren kan svangerskapet vare i ni måneder, mens selve fosterutviklingen kun varer i omtrent 30 døgn. Hunnen føder vanligvis 2-3 unger som forlater hiet etter omtrent to måneder.

‍

Måren kommuniserer først og fremst gjennom lukt, men også ved å lage ulike lyder. Dersom den føler seg truet kan den knurre, frese eller bjeffe. Hvis den møter en fiende av samme art kan den lage smatrelyder og utstøte skrik. Under paring og i brunsten kan hunnen knurre og lage klukkende lyder.

‍

brunst trang til paring

Betydning for andre arter

Man spekulerer i om måren og rødreven konkurrerer om mat. Grunnen til dette er at det ble observert en økning i mårbestanden samtidig som det var nedgang i rødrevbestanden. Hvis de to artene er konkurrenter, påvirker måren rødreven.

‍

bestand mengde av en art på et bestemt område

Utbredelse

Måren er utbredt i hele Norge og i store deler av Europa og Lilleasia. I Nord-Norge er det ikke så mye mår, og den finnes ikke i store deler av Finnmark.

Status rødliste

Måren er livskraftig i Norge og globalt. Dette betyr at den ikke er truet.

Nytte for mennesker

Før i tiden var vinterpels fra mår en attraktiv handelsvare. Måren blir fortsatt jaktet på i dag.

Spesielt med denne arten

Måren har godt syn, og god hørsel og luktesans. Noe annet som er spesielt med måren er at den kan ta seg inn i hus og hytter.

‍

Måren har en slektning som heter husmår. I Tyskland har det blitt gjort noen ganske spesielle observasjoner av denne arten. Husmåren liker å oppholde seg under panseret på biler. Den liker også å bruke det som spiskammer - én gang fant en skogforvalter en harelegg oppå bilbatteriet i bilen sin. Husmåren er svært territoriell, og hvis den oppdager at det har vært en annen husmår i "sin" bil, kan den bli så rasende at den biter og klorer over kabler under panseret og klorer opp lakken på bilen. Husmår finnes ikke i Norge.

‍

territoriell en sterk følelse av eierskap over et område man holder til i

‍

Skrevet av:

Sist oppdatert: 30. september 2024