Nesleslekta

Beskrivelse

Stornesle kan variere i høyde fra 30 centimeter og helt opp til 2 meter. Planten har mørkegrønne, sagtaggete blader. Blomstene er små og grågrønne, og henger i klaser fra bladhjørnene. Arten er enkjønnet, det vil si at hann- og hunnblomstene sitter på hver sine planter. Stornesle inndeles i underarter. Den vanligste er brennesle. Det er et navn som passer godt. Stengelen og bladene har brennhår, og barn advares mot å ta på planten siden berøring fører til brennende svie, kløe og røde utslett. I tillegg til brennesle, finnes det to andre og ikke like vanlige underarter av stornesle i Norge. Det er skognesle og linesle. Skognesle er nesten uten brennhår, og linesle mangler brennhår helt.

‍

Levested

Brennesle (den vanligste underarten) vokser ved bebyggelse, åker og beitemark. Den finnes i veikanter, grøfter og utkanten av skog, og trives på steder hvor det gjødsles. Skognesle og linesle er mer knyttet til skogsterreng og steinete rasområder.

Sollys: Stornesle trives godt i fullt dagslys, men kanskje enda bedre i delvis skygge.
Temperatur: Planten liker varm jord.
Vann: Stornesle vokser gjerne på fuktig jordbunn.
Næring: Denne planten trenger næringsrik jord, med rik tilgang på nitrogen.

‍

Utbredelse

Brennesle vokser i hele Norge, og finnes opp til 1230 meters høyde. Skognesle er nokså vanlig i lavlandet i Sør-Norge, mens linesle vokser lengre nord og ofte høyere, blant annet i fjellskog. Stornesle er en utbredt plante i tempererte strøk i Europa, Asia og Nordvest-Afrika.

‍

Spredning

Planten sprer seg med krypende jordstengler, og med frø som gjerne spres med dyr.

‍

Blir spist av ....

Stornesle er fôrplante for en rekke insekter. Arten er blant annet vertsplante for flere sommerfuglarter som neslesommerfugl, dagpåfugløye og admiral.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Stornesle med de tre underartene brennesle, skognesle og linesle har status livskraftig på den norske Rødlista (alle de tre underartene har samme status).

‍

Nytte for mennesker

Stornesle er kjent fra langt tilbake i historien. Ötzi-mannen som levde for mer enn 5000 år siden og ble funnet godt bevart på en isbre i alpene i 1991, brukte tråd laget av stornesle for å feste styrefjær til pilene sine. I Danmark har arkeologene funnet et 2800 år gammelt tøystykke vevd av fibre av stornesle i en grav fra bronsealderen. Det er bastfibrene i neslestilkene som har blitt brukt til å veve tøy. Jordstenglene har vært brukt til farging, og gir en gul farge.

‍

Stornesle er en svært næringsrik plante som kan uttnyttes til mat. Den er rik på A-, B- og C-vitamin og mineraler som jern, mangan og fosfor. Planten har også et høyt innhold av antioksidanter, bare noe lavere enn blåbær, og antioksidanter skal være bra for helsen. Når brennesle kokes eller tørkes, forsvinner giften som gir svie. Neslesuppe kokt på unge blad er en matrett som kan være vel verdt å prøve. Stornesle er også kjent som medisinplante, og kan brukes for mange forskjellige helseplager. I tidligere tider var arten til nytte som fôrplante for husdyr, særlig på Østlandet.

‍

Spesielt med denne arten

Arten er den eneste planten i norsk natur med brennhår, bortsett fra den beslektede arten smånesle. Når man tar på planten, knekker de små sprøytelignende hårene som sitter på stenglene og bladene, og hårspissene trenger inn i huden. Hårene er hule, og sprøyter inn en blanding av kjemiske stoffer, blant annet maursyre, som gir en betennelsesreaksjon i huden. Det fører til sviende smerte, nummenhet og kløe som kan vare fra noen minutter til et døgn, avhengig av hvor følsom en person er for giften.