
Lærerside
Arter

Beskrivelse
Gråor er en art i bjørkefamilien danne store busker eller trær som kan bli opptil 10 meter høye. Barken er lysegrå og glatt. Bladene er eggformede, med en spiss eller avrundet spiss. Blomstene er organisert i rakler med hannrakler som er lange og hengende, og hunnrakler som er korte og runde og blir vedaktige ved modning, ofte kalt "orekongler".Fruktene er små nøtter med vinger.

Levested
Gråor vokser på næringsrik, fuktig jord og finnes ofte i bekkedaler, myrer og andre fuktige områder. Den trives i full sol til halvskygge og foretrekker fuktige til våte jordforhold. Gråor tåler mange forskjellige temperaturer og liker jord med en pH som er svakt sur til nøytral. Den trives i næringsrik jord.
Utbredelse
Gråor er vanlig over store deler av Norge, inkludert fjellområder og kyststrøk nordover til Finnmark. Den finnes også i Europa, Nord-Amerika og deler av Asia. I Norge består gråor av to underarter: skoggråor og kolagråor.
Spredning
Gråor er vindpollinert, og blomstringen starter på ettervinteren. Frøene spres med vinden, og de små nøttene har vinger som hjelper til med spredningen.
Blir spist av
Insekter og larver som bladlus og den stripete orebladbillen kan gjøre betydelig skade på gråor. Elg og hjort beiter på unge skudd og blader, mens jerp spiser knopper og rakler om vinteren. Sopper som honningsopp og mikroorganismer i jorda bryter ned døde trær.
Betydning for andre arter
Gråor bidrar til å øke næringsinnholdet i jorda ved å fikse nitrogen gjennom symbiose med bakterier i slekten Frankia. Dette gjør jorda mer nitrogenrik.
Status Rødliste/Fremmedartliste
Gråor er vurdert som livskraftig på Norsk rødliste for arter 2021. Arten er ikke truet og har en stabil populasjon i Norge.
Nytte for mennesker
Gråor brukes til ved. Veden gir ikke like mye varme som bjørk, men har blitt brukt til vedfyrte bakerovner fordi den ikke brenner baksten. Trevirket har flotte fargemønstre og brukes også til innredning og møbler.
Spesielt med denne arten
Gråor har en unik evne til å fikse nitrogen gjennom symbiose med bakterier i rotknollene. Dette gjør den i stand til å vokse på næringsfattige steder og bidra til å forbedre jordkvaliteten.
Grindeland, John Magne; Larsen, Øyvind Stranna: gråor i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. mai 2024 fra https://snl.no/gr%C3%A5or
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av gråor Alnus incana for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5071. Nedlastet 28. mai 2024
Encyclopedia of Life. "Alnus incana." Hentet 28. mai 2024 fra https://eol.org/pages/1145865
Hovedbilde:
Art: gråor, Alnus incana
Foto: Hein Nouwens
Kilde: Adobe Stock
Lisens: ©
Andre bildet:
Art: gråor, Alnus incana
Foto: Christian Kortner
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bildet:
Art: gråor, Alnus inca
Foto: Rune Zakariassen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Svartor
Beskrivelse
Svartor (Alnus glutinosa) er et tre som kan bli opptil 15 meter høyt. Barken er mørkegrå til nesten svart, og hos eldre trær sprekker den opp. Unge kvister er glatte og litt klissete. Bladene er brede og spissen har som regel samme fasong som toppen av et hjerte. Blomstene sitter i rakler, altså små blomsterklaser, og både hunn- og hannblomster finnes i samme tre. Hunnraklene er korte og runde, mens hannraklene er lange og hengende. Fruktene er små nøtter med vinger som sitter inne i hunnraklene.

Levested
Svartor trives i fuktige områder som strandkanter, sumpskog, myr og flommark. Den vokser best i full sol, men kan også trives i halvskygge. Svartor trives best i mildt klima og foretrekker jord som er nøytral eller litt basisk. Den vokser godt i jord som er rik på næring.
Utbredelse
Svartor finnes i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Trøndelag. Den er også utbredt i store deler av Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia.
Spredning
Svartor er vindpollinert, og blomstringen starter på ettervinteren. Frøene spres ved hjelp av vinden.
Blir spist av...
Bladlus (Aphidoidea) lever på svartor, og ulike billelarver og sommerfugllarver beiter på bladene. Hjortedyr som elg og hjort beiter på unge skudd og blader, mens fugler som spettmeis kan spise insekter som lever på treet. Troster spiser frøene. Når treet dør, blir det nedbrutt av sopper som honningsopp og andre vednedbrytende sopper.

Betydning for andre arter
Svartor spiller en viktig rolle i økosystemet ved å gi leveområde og næring til en rekke arter. Bladene og raklene gir mat til mange insekter, og treet gir ly og hekkeplasser for fugler. Svartor bidrar også til å tilføre jorda nitrogen gjennom nitrogenfiksering i rotknollene.
Status rødliste
Svartor er vurdert som livskraftig (LC) på Norsk rødliste for arter 2021. Det vil si at arten ikke er truet.
Nytte for mennesker
Svartorved er holdbar og brukes til møbler, dreiearbeider og som ved. Veden er også brukt til røyking av mat på grunn av den milde røyken den gir.
Spesielt med denne arten
Svartor er en pionerart som kan kolonisere forstyrrede områder og bidra til å stabilisere jorden. Dette gjør den viktig i restaurering av ødelagte områder.
På engelsk: Alder
Publisert: 15. januar 2025
- Ekspertkomité for karplanter. (2021, 24. november). Vurdering av svartor Alnus glutinosa (L.) Gaertn. I Artsdatabanken. https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14649
- European Alder. I Encyclopedia of Life. Hentet 28. mai 2024 fra https://eol.org/pages/1145874
- Grindeland, J. M. (2024, 26. november). svartor. I Store norske leksikon. https://snl.no/svartor
- Bilder: Adobe Stock