
Lærerside
Pacifastacus
Arter

Beskrivelse
Signalkrepsen er en kreps fra Nord-Amerika som ser ganske lik ut som den norske edelkrepsen. Den har et glatt skall, og du kan ofte kjenne den igjen på en hvit eller turkis flekk ved klørne. Dette er grunnen til at den har fått det litt spesielle navnet "signalkreps".
Spise og bli spist
Signalkrepsen spiser både planter og smådyr, litt som vi kanskje ville kalt en alteter. Den kan spise snegler, mark, muslinger og forskjellige planter. Den er også en åtseleter, så den nøyer seg ikke bare med levende mat, men tar det den finner på bunnen av vannet. Vi vet ikke sikkert hvem som spiser signalkrepsen, men den har nok de samme fiendene som edelkrepsen – som mink, fisk og kanskje noen fugler.
Levested og adferd
Denne krepsen lever i ferskvann, og den liker seg best på bunnen der den kan gjemme seg mellom steiner og planter. Den er mest aktiv om natten, når den kommer frem for å lete etter mat. Signalkrepsen er mer aggressiv enn edelkrepsen, og den får flere unger, noe som gir den en fordel i kampen om plassen i vannet.
Utbredelse
Signalkrepsen kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, men nå har den spredt seg til både Europa og Asia. Signalkrepsen har også etter hvert funnet veien til Norge, og i Sverige er den den vanligste krepsen. I Norge ble først oppdaget i 2006 i Brevik, men bestanden der ble fjernet. I 2008 dukket den opp igjen i Øymarksjøen, og siden har den spredt seg til flere steder, blant annet i Østfold og Trøndelag.
Status Rødliste/Fremmedartsliste
Signalkrepsen står på Fremmedartslista er den klassifisert med svært høy risiko. Dette er fordi den sprer krepsepest, som er dødelig for den norske edelkrepsen, og den konkurrerer om mat og plass.
Betydning for andre arter
Denne krepsen har hatt en negativ effekt på andre arter, spesielt edelkrepsen. Den sprer sykdommer og tar over områdene deres, noe som har ført til at edelkrepsen har blitt utryddet fra flere steder i Norge.
Nytte for menneske
I noen land er signalkrepsen populær som mat, og den har blitt satt ut i vann for å fiske den. Men i Norge er den uønsket på grunn av den store skaden den gjør på naturen og andre arter.
Spesielt med denne arten
Signalkrepsen er veldig tilpasningsdyktig. Den kan leve i vann med ulike temperaturer, surhetsgrader og oksygennivåer. Dette gjør at den lett kan spre seg og trives i nye områder.
Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24.11.2021). Krepsdyr: Vurdering av signalkreps Pacifastacus leniusculus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/11151. Nedlastet 14.10.2024
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Malacostraca: Vurdering av signalkreps Pacifastacus leniusculus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2761. Nedlastet 13.10.2024
Aurskog-Høland kommune & Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. (2011). Forvaltningsplan for edelkreps.
Johnsen S. I., Taugbøl T., Skurdal J., & Vrålstad T. (2015). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogram for edelkreps og krepsepest. NINA Rapport 1339. Norsk institutt for naturforskning.
Sømme, Lauritz S.; Halleraker, Jo Halvard: edelkreps i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. mars 2024 fra https://snl.no/edelkreps
Sømme, Lauritz S.: signalkreps i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. juli 2023 fra https://snl.no/signalkreps.
Hovedbilde
Art: Signalkreps, Pacifastacus leniusculus
Opphav: Stein I. Johnsen
Utgiver: Norsk institutt for naturforskning
Lisens: CC BY 4.0