Poppelslekta

Beskrivelse

Osp er et løvtre i vierfamilien (Salicaceae) som kan bli mellom 5 og 20 meter høyt. Det er lett å kjenne igjen på grunn av de runde bladene som "skjelver" i vinden på grunn av de flattrykte bladstilkene. Bladene er grønne på oversiden og grågrønne på undersiden. Om høsten får bladene farger i gult, oransje og rødt. De unge stammene er glatte og olivengrønne, men blir mørkere og sprekker opp etter hvert som trærne blir eldre.

Levested

Osp trives i variert terreng, inkludert skogkanter, åkerkanter og i både løv- og barskog. Den vokser godt i fuktig jord, men kan også finnes i tørrere områder opp mot fjellet. Den trenger mye sollys, men kan også vokse i halvskygge. Osp foretrekker fuktig jord, men kan tilpasse seg ulike fuktighetsforhold. Den foretrekker nøytral til svakt sur jord og klarer seg uten mye næring, men vokser bedre i næringsrik jord. Ospa er godt tilpasset klimaet de fleste steder i Norge, unntatt i høyfjellet og lengst nord i landet.

‍

Utbredelse

Osp finnes over hele Norge, fra lavlandet opp til 1200 meter over havet i Sør-Norge og til Gamvikneset i Øst-Finnmark. Den finnes også i store deler av Europa og Asia, unntatt de tropiske og arktiske områdene.

‍

Spredning

Osp er vindpollinert og produserer små frø med frøull som lett spres med vinden. Den kan også formere seg gjennom rotskudd, noe som fører til dannelse av store kloner.

‍

Blir spist av...

Osp er viktig mat for mange arter. Larver av insekter  som ospeminermøllen, sinoberbille og stor ospebukk spiser av den. Pattedyr som elg, hjort, bever og hare beiter også på den. Fugler som spettmeis, hakkespetter og troster bruker ospa som matkilde. Flere sopper og mikroorganismer som ospeskurv, osperust, knekkesyke, ildkjuke og flatkjuke bryter ned døde trær.

‍

Betydning for andre arter

Osp er en nøkkelart som gir mat og habitat til mange arter som sopp, lav, insekter, fugler og pattedyr. Store, gamle osper har en viktig økologisk funksjon i skoglandskapet ved å gi leveområder til mange arter. Ospa er blant annet populær for hakkespetter når de skal hakke ut reirhull.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Osp er vurdert som livskraftig (LC) på Norsk rødliste for arter 2021. Den har en stabil populasjon, men er utsatt for nedbeiting og barkgnag fra hjortedyr, noe som kan redusere foryngelsen lokalt.

‍

Nytte for mennesker

Ospeved er ganske lett, løs men seig, og inneholder lite energi per kilo, derfor ikke så god ved. Den brukes til bygningsvirke, gulvbord i hestestaller, finér, tresko, modellbygging og til kjemisk og mekanisk masse. Tørr ospeved er holdbar og motstandsdyktig mot insektsangrep fra for eksempel husbukk. Den brukes også til treskjæring og materialer i badstuer på grunn av dens lave varmeledningsevne.