Rihcit

Buttsnutefrosken, eller vanlig frosk, er en av tre froskearter som finnes i Norge. Den er vanligvis mellom 7 og 8 cm lang og har en farge som kan variere, men er ofte brun eller olivenbrun med mørke flekker. Buken er marmorert, og snuten er kort og butt. Med sine lange og sterke bakbein kan den hoppe langt. Hannene har to indre kvekkeposer som brukes til å lage lyder når de skal finne en make om våren.

‍

Spise og bli spist...

Denne frosken lever av smådyr som meitemark, snegler og insektlarver – alt som beveger seg og er lite nok. Når buttsnutefrosken er en larve (rumpetroll), spiser den påvekstalger som vokser i vannet. Men frosken må passe seg for større rovdyr som fisk, fugler og pattedyr. Eksempler på dyr som jakter på buttsnutefrosken, er ørret og abbor.

‍

Levested og adferd

Buttsnutefrosken finnes i nesten hele Norge, både i lavlandet og opp til høyfjellet på 1400 meters høyde. Den trives i ulike typer miljøer som eng, myr, skog og kulturlandskap. Om vinteren overlever den ved å gjemme seg enten på bunnen av dammer eller under mose og blader på land. Buttsnutefrosken yngler tidlig på våren, ofte i grunne dammer med stille eller sakte rennende ferskvann. Eggene legges samlet i store klumper som flyter i vannet.

‍

Betydning for andre arter

Buttsnutefrosken har en viktig rolle i naturen ved å holde bestanden av smådyr i balanse. Samtidig er den et viktig byttedyr for mange andre dyr som fisk, fugler og pattedyr.

‍

Utbredelse

Buttsnutefrosken finnes over hele Norge og i store deler av Europa og Asia. Den lever i mange ulike miljøer, fra lavlandet og helt opp til fjellet.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Buttsnutefrosken er klassifisert som "livskraftig" (LC) i Norge, som betyr at den ikke er truet.

‍

Spesielt med denne arten

Buttsnutefrosken legger eggene sine tidlig om våren, ofte før isen på vannet har smeltet helt. Derfor er den blant de første amfibiene som begynner å yngle om våren.