Sitta

Beskrivelse

Spettmeisen er en 15 cm stor fugl som er lettest å kjenne igjen når den kryper nedover trestammer. Den har en blågrå rygg, hvit underside og er rødbrun på sidene. Den har også en karakteristisk svart stripe gjennom øyet. Kjønnene er like, men blekere farger i begge kjønn kan være strategisk for å unngå rovfugl.

‍

Spise og bli spist...

Spettmeisen er en dyktig jeger på insekt og edderkopper. Den har et spisst, dolkeformet nebb som den bruker til å fange insekt som gjemmer seg inne i barken.

Spettmeisen gjemmer unna mye av maten den sanker. Den gjemmer den blant annet i snøen for å hamstre mot vinteren. På vinteren går den over til å spise mer frø og nøtter som den bruker nebbet til å bryte skallet på. Den kan være aggressiv på fuglebrettet og jage bort andre fugler.

‍

Levested og atferd

Spettmeisen trives i løv og blandingsskog på lavlandet. Den foretrekker skog med innslag av hasseltrær, men eldre trær og grovbarkede treslag er også viktige for at spettmeisen skal trives. Den jakter på trestammene og er i stand til å bøye hodet i 90 grader mens den klatrer nedover, noe som gir den et fantastisk overblikk over omgivelsene. Den kan klatre uten støtte fra stjerten og er Norges eneste fugl som får til å klatre nedover.

Spettmeisen liker ikke harde vintre, men overvintrer ofte i lavlandet i innlands Sør-Norge og langs kysten opp til Trøndelag. Da lever de ofte i flokk, i blant også sammen med andre fuglearter som meis og flaggspett. Om våren har derimot hvert par har et eget område som de beholder hele sesongen og jager andre fugler bort fra. Hannens gjennomtrengende, rastløse sang kan høres allerede tidlig i mars. De bygger reir i hulrom i for eksempel hule trær, som fylles igjen med bark, mose og leire.

Spettmeishunnen legger 6- 8 egg og i rugeperioden er hunnen dominant over hannen og jager bort alle inntrengere uavhengig av hvor store de er. Ungene bruker tre uker på å lære å fly, som er relativt lang tid i fugleriket. Men til gjengjeld lærer de å klatre før de kan fly. Foreldrene fortsette å beskytte territoriene sine til et stykke ut i høsten, frem til ungene har funnet sine egne territorier.

‍

Utbredelse

Den er mest vanlig i Sør-Norge, men har begynt å bli mer vanlig i Trøndelag også. Den finnes ikke lenger nord enn Nord-Trøndelag.

‍

Status Rødliste

Spettmeisen regnes som livskraftig og bestanden er svakt økende i Norge og resten av Europa. Vi regner at det er mellom 128 000 og 290 000 hekkende individer i Norge.

‍

Evolusjonshistorie

Til tross for navnet er spettmeisen hverken en meis eller en hakkespett, men er det eneste medlemmet i sin egen artsfamilie.

‍

Interessant om denne arten

Spettmeisen er en uvanlig fugl på flere måter. I London har man sett at den bruker en liten pinne til å lirke insekt ut av bark, og den slags bruk av verktøy er veldig sjeldent å se blant fugler og dyr.