Skvallerkålslekta

Beskrivelse‍

Skvallerkål kan bli opptil en meter høy. Den har blader som deler seg i tre, og om sommeren blomstrer den med små hvite blomster. Navnet Aegopodium betyr "liten geitefot", som passer bra fordi bladene kan ligne på små klauver.

‍

Levested‍

Denne planten trives best i næringsrik jord med litt skygge, for eksempel under trær eller busker. Skvallerkål finner du over hele Norge, fra sør og helt opp til Finnmark, fordi den tilpasser seg godt ulike miljøer.

‍

Utbredelse‍

Skvallerkål har vært en del av norsk natur i mange hundre år, og historiske kilder viser at den allerede var utbredt før år 1800. Dette viser hvor dyktig den er til å spre seg og tilpasse seg ulike omgivelser.

‍

Spredning‍

Skvallerkål sprer seg på to måter: med frø og gjennom sine underjordiske utløpere, som er som små ledninger i jorda. Selv en liten bit av disse utløperne kan bli til en ny plante. Dette gjør at den kan være veldig vanskelig å bli kvitt.

‍

Blir spist av...‍

Mange små insekter liker skvallerkål. Plantesugere henter saft fra planten, og bladspisende insekter som sommerfugler (larven) og små biller. Noen typer fluer og biller, både voksne og larver, spiser også på den. Parasittiske veps bruker skvallerkål som sted for egglegging. Sopper som rustsopper og meldugg kan angripe skvallerkål.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste‍

Skvallerkål er ikke truet. Den har vært en del av naturen vår så lenge at den ikke sees på som en fremmed art. Samtidig sprer den seg så mye at den kan påvirke enkelte økosystemer negativt, særlig i skog med rik jord.

‍

Nytte for mennesker‍

Visste du at skvallerkål kan spises. De unge bladene kan brukes i salater, supper eller som erstatning for spinat. Blomstene smaker mildt og kan pynte maten din. Skvallerkål ble kanskje innført til Norge som en klosterplante i middelalderen, da den også ble kalt "tysk kål".