Steinsopper

Penny bun

‍

Beskrivelse

Steinsopp (Boletus edulis) er en soppart som tilhører rørsoppene. Den har brun hatt med en hvit linje nederst, og hatten kan ligne litt på en hvetebolle. På undersiden av hatten er det et rørlag – det vil si en flate som er dekket av små hull. Rørlaget er hvitt i begynnelsen, før det blir gult og til slutt gulgrønt. Stilken er lys brun og kraftig, og kan ligne litt på en lyspære som er opp ned. Hatten har en diameter på 5-20 cm, og stilken er 5-15 cm lang og 3-6 cm bred. En voksen steinsopp kan veie inntil én kilo eller mer.

‍

Spise og bli spist...

Steinsopp danner sopprot, mykorrhiza, med ulike skogtrær. Det vil si at den danner en forbindelse mellom sine egne underjordiske sopptråder (hyfer) og røttene til et tre, og at de utveksler næringsstoffer. Steinsopp tar imot enkle sukkerarter, vitaminer og vekststoffer fra treet. Et forhold som dette kalles symbiose.

‍

Steinsopp blir spist av ekorn, gulkjølsnegl og andre snegler, og flere insekter og deres larver. Den kan også bli spist av rørsoppsnylter – en snyltesopp som hovedsakelig lever på arter i soppfamilien Boletaceae.

‍

snyltesopp sopparter som lever på eller i levende planter eller dyr

Levested

Steinsopp lever i bar- og løvskog. Den foretrekker skog hvor det er gran, furu, bjørk, bøk og eik, og åpne områder - spesielt skogbryn og lysninger med gress. Steinsopp trives i områder hvor det er litt lys som slipper ned til skogbunnen gjennom tretoppene, og hvor skogbunnen er fuktig. Den finnes der hvor det er markerte årstider, skiftende vær og store årlige temperaturvariasjoner. Steinsopp har sesong fra juni til september i Norge.

‍

skogbryn utkant av en skog

lysning et åpent område i en skog

Spredning

Steinsopp formerer seg ved hjelp av sporer. Sporene dannes i basidiet, som er et organ som befinner seg på undersiden av hatten. En spore sitter i toppen av et sterigme, som er en stilk som er festet til basidiet. Når en spore løsner, dannes det en dråpe der hvor sporen er festet til sterigmet. Etterhvert blir det så høyt trykk i dråpen at den sprekker og river løs sporen. De fleste sporer havner trolig nærme soppen de kom fra, mens andre blir ført av gårde med vinden. En annen mulighet er at dyr får i seg sporer, som vil spre seg ved hjelp av dyrets ekskrementer. Man tror også at sporer kan spre seg ved hjelp av soppmygg. Dersom sporen havner i et egnet område vil den begynne å utvikle seg.

Betydning for andre arter

Steinsopp har betydning for artene som spiser den fordi den bidrar til deres overlevelse.

‍

I tillegg til dette har den betydning for artene den lever i symbiose med. De får næring fra den, og den beskytter røttene deres mot parasitter og mot giftige metaller dersom de skulle lekke ut i jorden.

‍

Steinsopp er en del av karbonkretsløpet - den har celleånding hvor den slipper ut CO₂ som trærne bruker i fotosyntesen, og har evnen til å bryte ned organisk materiale.

‍

organisk som hører til plante- eller dyreriket

Utbredelse

Steinsopp er utberedt i hele Norge. Den har flest registrerte observasjoner i Trøndelag, og færrest i Finnmark. Steinsopp finnes i store deler av Europa, og noen steder i Asia. Den finnes også i Nord-Amerika og i Mexico, men der er man usikker på om det er samme art som i Europa. Videre finnes steinsopp i Sør-Afrika, Australia og New Zealand, men der har den blitt innført.

Status rødliste

Steinsopp er livskraftig i Norge. Dette betyr at den ikke er truet.

Nytte for mennesker

Steinsopp er spiselig, og har en mild og aromatisk smak som kan minne litt om hasselnøtter. Den inneholder vitaminer og mineraler og antioksidanter, og er rik på fiber. Steinsopp er en utmerket matsopp, og kan for eksempel brukes til pasta eller risotto.

‍

Steinsopp har betydning for helsen vår. Når man plukker sopp tilbringer man tid i naturen, og forskning viser at å tilbringe tid i naturen kan ha en positiv effekt på psykisk helse og velvære. Videre er det en annen fordel ved å plukke sopp – man får mosjon.

Evolusjonshistorie

Steinsopp er en del av en gruppe av arter som var under utvikling for omtrent 40-50 millioner år siden, trolig i tropiske områder av Asia.

Spesielt med denne arten

Steinsopp heter porcini på italiensk, som betyr "små griser".

‍

På svensk er et av navnene for steinsopp karljohanssvamp. I Skandinavia begynte man å bruke steinsopp som matsopp på grunn av Karl Johan. Karl Johan var fra Frankrike, og ifølge historien hadde han med seg kunnskap om steinsopp til Sverige.

‍

Boletus i det vitenskapelige navnet er fra latin bōlētus, 'sopp', og Edulis er fra latin og betyr spiselig.

‍

Skrevet av:

Sist oppdatert: 3. oktober 2024