Strix

Great gray owl

‍

"Grå som selve granbarken, som en gammel furustubbe, som tallens oldingeskjegg, som de dunkle skyggene i de lapplandske urskogene den kommer fra – slik er den. En hilsen langveis fra, som en mystisk skog-ånd, en trollfugl." - Utdrag fra teksten Lappugla i Rovfuglene og viltpleien av Yngvar Hagen

‍

Lyd

Beskrivelse

Lappugle (Strix nebulosa) er en fugleart i uglefamilien. Den har en fjærdrakt som er gråbrun og spraglete. På undersiden er den hvit med brune vertikale striper. Vingene og halefjærene har horisontale striper. Ansiktet er rundt, og har et mønster som kan ligne på årringer. Den har hvite «øyenbryn», hvit «snurrebart» og sort hake. Øynene er gule, og de er små i forhold til ansiktet. Nebbet er plommegult. Bena og tærne er fjærkledde, og kan minne om labber. Lappuglen har en kroppslengde på 59-68 cm, og et vingespenn på 128-148 cm. Den veier 1-1,5 kg.

Spise og bli spist...

Lappuglen er en rovfugl. Den lever for det meste av smågnagere som lemen og arter i musefamilien. Lappuglen kan også spise ekorn, små fugler, frosk og noen av artene i mårfamilien. Siden den er så stor må den spise ofte. På vinteren kan den spise så mye som syv smågnagere hver dag.

‍

Lappuglen blir påvirket av smågnagerbestanden. Når det er smågnagerår legger den flere egg og ungene har større sjanse for å overleve. Få smågnagere kan føre til at lappuglen legger få egg eller ikke hekker.

‍

På grunn av lappuglens størrelse og status som rovfugl, har den ikke så mange fiender. For ungene er det litt verre, de kan bli tatt av hønsehauk.

‍

bytte dyr som er felt, eller som jages

smågnagerår år med mange smågnagere

hekke bygge reir og legge og ruge ut egg

Levested

Lappuglen hekker i barskog, ofte ved myrer og innmark. Den holder også til i områder med hogstflater og gamle slåttenger.

‍

innmark mark som ligger nær en gård, ofte inngjerdet og dyrket

slåtteng eng der man slår gress

Atferd

Lappuglen er mest aktiv i skumringen. Den jakter på natten og i timene før soloppgang og solnedgang. Lappuglen jakter også på dagen på vinteren og når den har unger. Når den jakter flyr den stille og lavt over bakken mens den speider og lytter etter et bytte. Den jakter også fra trær.

‍

Lappuglen legger tre til seks egg i et gammelt rovfuglrede eller i toppen av en knukket trestamme. Redet kan også være på bakken, men det er sjeldent. Det er hunnen som ruger ut eggene. Når ungene forlater redet er de ennå ikke flygedyktige. Ungene holder seg i nærheten av redet og klatrer eller hopper rundt på grener i området. De kan også oppholde seg på bakken.

‍

Lappuglen har mange forskjellige lyder. En av lydene er sangen som høres ut som «bvo, bvo, bvo, ...». Hunnens lokkelyd er «tjiepp-tjiepp-tjiepp». Når hunnen varsler eller truer sier hun «grrok-grrok-grrok». Hannen varsler med et «grrrrrrrrrrrk». Når ungene tigger etter mat sier de «psiepp-psiepp».

Utbredelse

Lappuglen er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark gjennom Sibir til Nord-Amerika. I Norge hekker den hovedsakelig i Øst-Finnmark og Hedmark. Den har også blitt observert andre steder i landet. I Oslo har den blitt observert flere ganger i Maridalen. I Norge antar man at bestanden er på over 200 individer i smågnagerår.

Status rødliste

I Norge er lappuglen sårbar. Grunnen til dette er at det er få lappugler i Norge, noe som har flere årsaker. En av årsakene er som tidligere nevnt – lappuglen blir påvirket av smågnagerbestanden. En annen årsak er at reder og områder den holder til i blir ødelagt av skogsdrift. I tillegg til dette blir den påvirket av ulovlig jakt og fangst og kollisjoner med kjøretøy og kraftledninger.

‍

Globalt er lappuglen livskraftig.

‍

skogsdrift hogst og utkjøring av tømmer

Nytte for mennesker

Lappuglen blir sett på som nyttig for mennesker fordi den spiser smågnagere. I tillegg til dette er den populær blant fuglekikkere og naturfotografer.

Spesielt med denne arten

Lappuglen har svært god hørsel. Den har et rundt og flatt ansikt, og når en lyd treffer ansiktet blir den ledet videre inn i ørene. Hodeskallen er formet som en stor skål rundt hvert øre, og det venstre øret sitter høyere enn det høyre. Dette gir lappuglen evnen til å jakte kun ved hjelp av lyd. Lappuglen har så god hørsel at den kan høre hjerteslagene til en smågnager som befinner seg under et tjukt lag snø. Dette er mulig på grunn av lappuglens spesielle anatomi.

‍

Lappuglen har også evnen til å fly svært stille. På vingespissene er det mellomrom mellom fjærene, dette gjør at vinden kan passere stille gjennom vingespissene.

‍

Det er flere ting som er spesielt med lappuglen. Blant annet har den et område under hver vinge som mangler fjær, dette hjelper den med å kjøle seg ned på sommeren. I tillegg til dette kan lappuglen vri hodet 270 grader, men det kan andre ugler også.

‍

Av og til kan man se lappuglen gjøre en rekke merkelige hodebevegelser, det kan nesten se ut som den gjør en liten dans. Dette gjør den for å bestemme posisjon og avstand til det som er rundt den, og for å få et sammensatt bilde av omgivelsene. Dette gjelder andre ugler også.

‍

Podkast: Why Do Owls Bob Their Heads?

‍

Skrevet av:

Sist oppdatert: 2. september 2024