
Lærerside
Arter

Beskrivelse
Hvitveis er en flerårig plante skyter opp fra en krypende jordstengel. Den kan bli 7-20 cm høy. Bladene er hvite på innsiden, mens utsiden kan skimre i svakt rosa eller lilla. Hvitveis blomstrer fra april til juni og er en av vårens første planter.
Levested
Hvitveis liker seg både i skogen, og på åpne enger med moldrik jord. Som en ekte vårblomst jobber den raskt – den setter blader, blomstrer og lager frø før trærne får blader og skaper skygge. På den måten fanger den opp mest mulig sollys tidlig på våren.
Utbredelse
Denne planten finnes nesten over hele Europa, unntatt i de aller nordligste og sørligste områdene. I Norge er hvitveis vanlig i store deler av landet.
Blir spist av...
Hvitveis lager ikke nektar, men insekter som humler elsker å spise pollen fra blomstene. Maur liker små næringsrike klumper som sitter på frøene, og hjelper dermed til med å spre dem. Teger, som er små insekter, suger kanskje plantesaft fra hvitveisen. Selv om planten er giftig for mange dyr, kan det hende at rådyr spiser litt av den av og til.
Spredning
Hvitveis sprer seg på flere måter. Den lager nye planter gjennom sine underjordiske stengler og sprer seg også med frø. Insekter som humler og fluer hjelper med pollinering, og når frøene er klare, tar maurene over. Maurene elsker fettstoffene på frøene og bærer dem med seg hjem. På veien minster de frø som kan spire.
Status Rødliste/Fremmedartliste
Hvitveis har status som livskraftig (LC) på den norske rødlisten. Det betyr at den ikke er truet og trives godt i naturen.
Nytte for mennesker
Selv om hvitveis er giftig, har den blitt brukt i folkemedisin som et middel mot gikt, tannverk og til å lage urindrivende preparater. Den skarpe plantesaften har også blitt brukt til ulike formål. Hvitveis er kommuneblomst i flere norske kommuner.
Spesielt med adenne arten
Tidligere trodde barn i Norge og Sverige at det å spise de første hvitveisblomstene om våren kunne beskytte mot hoggormbitt og sykdom. Selv om planten er giftig, spiste de dem i håp om å holde seg friske.
Vik, Unni: kvitveis i Store norske leksikon på snl.no. Henta 9. desember 2024 frå https://snl.no/kvitveis.
Hegre H og Elven R. Kvitsymre Anemone nemorosa L. www.artsdatabanken.no/Pages/286357. Lasta ned 9.april 2024.
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av hvitveis Anemone nemorosa for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7985. Nedlastet 9.april 2024.
Artsdatabanken, taxon: https://artsdatabanken.no/taxon/Anemone%20nemorosa/103087
Hvitveis, Anemone nemorosa, Institutt for biovitenskap, https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/botanikk/hvitveis.html. Nedlastet 9.april 2024.
Global Interaction Database, https://www.globalbioticinteractions.org/
Species, Diaspore Volume and Body Mass Matter in Gastropod Seed Feeding Behavior, Türke, M., Weiss, W.
DOI: 10.1371/journal.pone.0068788. Nedlastet 9.april 2024.
Hovedbilde:
Art: hvitveis, Anemone nemorosa
Foto: Tove Jacobsen, Oslo
Lisens:Creative Commons 4.0 (CC) BY
Andre bildet:
Art: hvitveis, Anemone nemorosa
Foto: Ines Bråthen, Solbergelva
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bildet:
Art: hvitveis, Anemone nemorosa
Foto: Steinar Stueflotten, Drammen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY