
Lærerside
Arter

En vakker, men invaderende busk
Syrin er en busk som kan bli opptil fem meter høy og har tette klaser av velduftende blomster i hvitt eller fiolett. Den sprer seg raskt ved både frø og rotskudd, og kan danne store, tette kratt.
Levested
I Norge trivs Syrin best i kalkrik jord og vokser lett i åpne skogsområder og hvor det er lite jord. Vi finner den særlig i lavlandet i Sør-Norge, der den sprer seg i områder med lite beite. Siden har den spredt seg nordover til Troms, og den kan spre seg enda mer på grunn av klimaendringer.
Utbredelse
Syrin ble først plantet i hager og parker i Europa på 1500-tallet, før den kom til Norge på 1600-tallet. Siden har den spredt seg og finnes nå i alle fylker nord til Troms. Den øker særlig i områder der beite har blitt redusert, for eksempel på kalkrike marker på Østlandet.
Spredning og pollinering
Syrin sprer seg både med frø og via rotskudd. Frøene har små vinger og blir tatt av vinden, men de flyr ikke langt. Rotskuddene gjør at busken raskt brer seg ut og danner tette kratt. Den har forvillet seg til øyer i Oslofjorden og naturreservater, ofte fra hager. Syrin pollineres av insekter (se under).
Blir spist av...
Syrin er en fremmed art i Norge, så få arter er tilpasset å spise den. Noen arter kan likevel spise av den, blant annet tiltrekke blomstene seg en del insekter, særlig sommerfugler fra tussmørkesvermer-familien. Disse sommerfuglene har lange sugesnabler og suger nektar mens de står stille i lufta, nesten som små kolibrier.
Betydning for andre arter
Syrin kan skape problemer fordi den danner tette kratt og fortrenger andre planter. På kalkrik mark i Sør-Norge kan den ta plassen til truede arter som dragehode. Den kan også være vert for en plantesykdom kalt greindreper (Phytophthora ramorum), som angriper mange ulike arter trær og busker. Når syrin sprer seg, kan den dermed også spre denne skadelige sykdommen.
Status på Rødliste/Fremmedartsliste
Syrin er klassifisert som en fremmed art med svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista 2023. Den sprer seg raskt, lever lenge og kan utgjøre en trussel for sjeldne naturtyper, spesielt på kalkrike åpne områder.
Nytte for mennesker
Syrin har vært en populær prydplante i norske hager i over 400 år. Mange elsker de vakre og velduftende blomstene, men på grunn av dens evne til å spre seg ut av hager og fortrenge andre planter, har den blitt vurdert som en skadelig fremmed art.
Store norske leksikon (2005-2007): syrin i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. februar 2025 fra https://snl.no/syrin
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av syrin Syringa vulgaris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/53. Nedlastet 7. februar 2025.
Artsdatabanken. (2025). Tussmørkesvermere (Sphingidae). Hentet 7. februar 2025, fra https://artsdatabanken.no/Pages/144017/.
Hovedbilde:
Foto: Ole Bjørn Braathen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Andre bildet:
Foto: Rune Zakariassen
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY
Tredje bildet:
Foto: Christian Kortner
Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY