Troglodytes

Beskrivelse

Gjerdesmetten er en spurvefugl på knappe 9 - 10 cm og er Norges nest minste fugl. Dette er en tverrstripet, brun fugl og det er ingen forskjell på hunn og hann. Den kan være vanskelig å få øye på siden den er i konstant bevegelse. Hvis gjerdesmetten står stille er den imidlertid lett å kjenne igjen på den runde kroppen og korte, oppovervendte stjerten. Gjerdesmetten har et tynt, langt nebb.

‍

Spise og bli spist...

Gjerdesmetten fanger insekt og edderkopper som den jakter på i busker. På vinterstid jakter den på insekt og småkryp i dype sprekker og i vannområder som vårfluer, øyenstikklarver og gråsugge. Det hender at gjerdesmetten supplerer vinterdietten med bær og frø. Denne fuglen er nemlig i så stor bevegelse at det er vanskelig for den å skaffe nok mat.

‍

Levested og atferd

Gjerdesmetten trives i grensesonen mellom skog og kulturlandskap og foretrekker en hundremeterskog over storskogen. Blant annet liker den steingjerder. Den liker i tillegg fuktige områder med mange gjemmesteder som steinur, rasmark og rotvelt i skogen. Gjerdesmetten beveger seg hele tiden og den lange stjerten hjelper den med å fly og balansere seg. Det kan hende du har sett den, men tok den for å være en mus på grunn av måten den piler over bakken på. I kystområder kan man lettere få øye på den i åpne landskap.

Dette er en fugl som vanligvis tilbringer vintrene i kystområdene i Norge. Derimot takler gjerdesmetten dårlig harde vintre og man har sett at den trekker inn i bygninger eller fuglekasser hvis det er kaldt. Da kan det også hende de sover i flokk, nesten som pingviner. Noen fugler trekker til Vest-Europa i oktober.

Gjerdesmetten har en usedvanlig høylytt sang til størrelsen å være og kan høres på 500 meters hold. Reirene bygges i mars eller april i litt bortgjemte plasser som hulrom mellom røtter, stein eller til og med i søppel fra mennesker, som gamle fiskegarn. Reirene er kuleformede. Hannen bygger ofte to reir og hunnen velger det hun synes er finest. Men hannen kan også bygge flere reir og parre seg med flere hunner samtidig. Derfor er ikke hannen nødvendigvis tilstede når ungene, som ikke er større enn humler, klekkes. Hunnen legger 5-8 egg og kan ha to kull i året.

‍

Utbredelse

Gjerdesmetten trives fra kysten, til dalene og helt opp til fjellbjørkeskogen, men er mindre vanlig i Innlands-Norge og i nordlige områder.

‍

Status Rødliste

Gjerdesmetten anslås å være livskraftig i hele landet og er å finne helt opp til nordlige Troms. Det er mellom 350 000 og 700 000 hekkende par i Norge.

‍

Spesielt med denne arten

Gjerdesmetten var lenge trodd å være Norges minste fugl og den var beskrevet i mye folketro og eventyr. Til og med det latinske navnet kommer av «den som bor i huler», da folk mente den var knyttet til de underjordiske. Gjerdesmettsangen var et værvarsel, mens lokketonen, som har en mer snerrende lyd, var et tegn om ulykke.