Uria

Common Guillemot

‍

Lyd

Beskrivelse

Lomvi (Uria aalge) er en fugleart i alkefamilien, og er den største alkefuglen vi har. Den er hvit på undersiden, og har brunsvart hode, hals, rygg og vinger - kjønnene har lik fjærdrakt. I vinterdrakt er halsen og sidene av hodet hvite. Lomviens nebb er svart, langt, smalt og spisst. Den har en kroppslengde på 38–46 cm, et vingespenn på 61-73 cm, og veier 900-1300 g. Forvekslingsartene er polarlomvi og alke.

Spise og bli spist...

Lomvien er en fiskespesialist som først og fremst spiser stimfisk. Fiskearten lodde er en viktig næringskilde for fuglene som hekker i Barentshavet. Lomvien kan også spise krepsdyr og muslinger. Fjellrev, polarmåke og svartbak spiser egg, unger og voksne fugler.

‍

stim flokk

svartbak en fugleart i måkefamilien

Levested og atferd

Utenfor hekketiden holder lomvien til på havet. I hekketiden holder den til i kolonier i fuglefjell. Lomvien legger kun ett egg, dette legges direkte på bare fjellet. Egget er pæreformet for å forhindre at det triller av gårde. Det ruges av begge foreldrene i omtrent 32 døgn. Etter rundt tre uker forlater ungen kolonien i et fenomen som kalles "ungehopping". Ungene i kolonien hopper ned fra fuglefjellet og videre ned til havet sammen, ofte på natten i stille vær. På dette tidspunktet er de ikke flygedyktige. Ungene blir som regel fulgt av faren ut til næringsområder på åpent hav, hvor de blir foret til de har blitt selvstendige. Da har de blitt omtrent 10-12 uker gamle.

‍

Lomvien kan dykke ned til minst 150 meter, men går som regel ikke dypere enn 20-50 meter. Under vann bruker den vingene som fremdriftsmiddel, og føttene til å styre.

‍

Lomvien har flere lyder på hekkeplassen. En av de er "mmm...". De sier også "ha ha ha..." etterfulgt av "...aahr". Unger som nylig har forlatt kolonien sier "pli-y".

‍

hekke bygge reir og legge og ruge ut egg

koloni samling av dyr eller planter på et sted

fuglefjell bratte fjellvegger hvor det hekker store mengder sjøfugler

Utbredelse

Lomvien hekker rundt hele den nordlige halvkule. I Norge finner vi hekkende lomvi langs kysten fra Vestlandet og nordover. I Europa finner vi lomvi så langt sør som i Portugal. Langs norskekysten er antall lomvipar beregnet til å være på 30 000. Dette tallet er fra 2015.

Status rødliste

I Fastlands-Norge med havområder er lomvien kritisk truet. På Svalbard er den nær truet. Globalt er den listet som livskraftig.

‍

Grunnen til at lomvien er kritisk truet i Norge er fordi den har hatt en bestandsnedgang på 85-90 % fra 1976 til 2021. Påvirkninger som har ført til bestandsnedgangen er følgende: redusert næringstilgang som konsekvens av overfiske og klimaendringer, drukning i fiskegarn, oljeforurensning, forstyrrelser i hekketiden og predasjon.

‍

I Tyskland er en av årsakene til bestandsnedgangen at områder hvor fuglene fant mat tidligere er borte. Dette er områder som har gått tapt på grunn av offshore vindkraftverk. Internasjonalt er en annen årsak jakt. Den canadiske provinsen Newfoundland and Labrador er et av stedene man jakter på lomvi. Grunnen til at den blir jaktet på der er fordi den er en del av kostholdet.

‍

I 1986 ble hekkebestanden på Bjørnøya anslått til å være omtrent 245 000 par. Året etter var det bare rundt 36 000 par. I dag har bestanden tatt seg opp litt igjen. Grunnen til at dette skjedde var trolig på grunn av matmangel og død forårsaket av fiskeredskaper og oljeforurensning.

‍

bestand mengde av en art på et bestemt område

predasjon det at visse dyr tar andre som bytte og lever av dem

Nytte for mennesker

I hekketiden lever lomvien for det meste av fisk som holder til på åpent hav (pelagisk fisk), og er derfor en god indikator på forandringer i fiskebestandene.

‍

Før i tiden jaktet man på lomvi, spesielt langs sørlandskysten. I 1979 ble lomvi totalfredet.

‍

indikator kjennetegn

Spesielt med denne arten

En lomvi kan bli ganske gammel. Forventet levealder er 25 år, men den eldste vi vet om ble 42 år gammel. Arten er også en rask flyger, og kan fly i 70 km/t. I tillegg til dette er den en dyktig svømmer, og har en spesiell tilpasning til livet på havet. Lomvien kan kun lette fra vann, og trenger en "rullebane" på havet for å kunne fly.

‍

Ordet lomvi er fra norrønt langvé.

Situasjonen i Oslofjorden

Med jevne mellomrom forviller et stort antall lomvi seg inn i Oslofjorden. Mange havner på land langt unna havet. En lomvi kan ikke lette fra land, og blir dermed helt hjelpeløs. I 2023 ble det observert en forvillet lomvi på Toten, som er langt fra artens naturlige leveområde (habitat). Mange av fuglene som blir funnet i og rundt Oslofjorden lider av alvorlig underernæring på grunn av at det er lite fisk i fjorden. En sulten lomvi steller ikke den vanntette fjærdrakten. Dette fører til at fjærdrakten tar inn vann, slik at kaldt vann kommer inn til skinnet. Resultatet av dette er at mange lomvier fryser og sulter i hjel, og mange blir funnet døde langs kysten.

‍

Hvis du finner en lomvi på land, ta kontakt med Fuglehjelpen eller Facebook-gruppen Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden.

‍

Fuglehjelpen: 911 65 789 eller 900 86 161

Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden: Facebook

‍

Skrevet av:

Sist oppdatert: 4. september 2024