Veitistelslekta

Beskrivelse

Åkertistelen er en flerårig plante som kan bli mellom 40 og 120 cm høy. Stengelen har ingen torner, og blomsterfargen varierer mellom kjønnene – hannplantene har røde blomster, mens hunnplantene har fiolette blomster.

‍

Levested

Denne planten liker å vokse i forskjellige typer jord, men unngår veldig tørr sandjord og sure myrområder. Du kan finne den på alt fra dyrket jord og beitemarker til hager og åkre. Den er særlig vanlig i Norge, men sjeldnere på Vestlandet og i Nord-Norge.

‍

Utbredelse

Åkertistel finnes over store deler av verden, særlig i Norge, hvor den sprer seg stadig lengre nordover. Selv om den ikke er like vanlig på Vestlandet og i nord, er den en robust art som har tilpasset seg forskjellige forhold.

‍

Spredning

Denne planten er en mester i å spre seg. Ikke bare gjennom frø, men også via et stort nettverk av røtter som kryper under bakken og kan ta over store områder.

‍

Spise og bli spist

Flere insekter elsker å bruke åkertistelen som mat eller bosted. Minerfluen Phytomyza spinaciae legger egg på bladene, og larvene spiser seg gjennom bladene som små gruvearbeidere. Sommerfugler som keiserkåpen og dagpåfugløye legger også egg på plantens blader, som larvene spiser. I tillegg er planten vert for en rustsopp som angriper bladene og stilken. Mange insekter, som bier, veps, fluer og edderkopper, finner næring eller bosted i denne planten.

‍

Betydning for andre arter

Åkertistelen er en viktig del av økosystemet. Den gir mat til mange insekter, spesielt pollinerende arter som bier og sommerfugler, som samler nektar fra blomstene. I tillegg er den vert for en rekke insekter som spiser på den eller parasitterer den.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

I Norge er åkertistel klassifisert som "livskraftig" (LC) på rødlista. Selv om den regnes som en fremmedart, har den vært i landet siden jordbruket kom hit før 1800, og den har nå en stabil bestand. Den er ikke en trussel som krever spesiell bekjempelse.

‍

Nytte for mennesker

For bønder er åkertistelen ofte et uønsket ugress. Den er vanskelig å bli kvitt på grunn av de dype røttene, og selv kjemisk bekjempelse kan ta flere år å få til.