Lærerside
Makt og mening
Bærekraft og bærekraftsmål
Når samfunnet endres sier vi ofte at det utvikler seg. Folk har litt ulike meninger om hvordan samfunnet bør utvikle seg, men de fleste er enige om at menneskene burde få det bedre. Bærekraftig utvikling går ut på å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Dersom du lurer på om noe vi mennesker driver med er bærekraftig kan du stille deg spørsmålet: Kan vi fortsette med dette for alltid?
Tre former bærekraft.
Vi deler ofte bærekraft i tre deler: sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Sosial bærekraft handler om å ta vare på mennesker, som rettferdighet og god helse. Økonomisk bærekraft er å skape økonomiske verdier uten å skade miljøet. Miljømessig bærekraft betyr å ta vare på naturen og miljøet rundt oss for fremtidige generasjoner. Både økonomien og vårt sosiale liv er avhengig av at vi har fungerende økosystemer. Derfor er miljømessig bærekraft grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.
Bærekraftmål i byer og tettsteder.
FN har laget en mengde bærekraftsmål. En del av disse målene er spesielt 10 relevante for byer og tettsteder. Under finner du en forenklet versjon av målene som er relatert til byer og tettsteder.
Sosial bærekraft
1. La alle delta. Byen eller tettstedet ditt bør være et sted hvor alle kan gå på skole, jobbe , bruke offentlige tjenester og tilbringe fritiden. Den skal være trygg og vennlig, og alle skal få være med på å bestemme. (Bærekraftsmål 4, 5, 8, 10, 11, 16)
2. Boliger Sørge for nok boliger slik at alle har et sted å bo. (Bærekraftsmål 11)
3. Transport Gjøre det enkelt og trygt å komme seg dit man skal. (Bærekraftsmål 9, 11)
4. Grøntområder Bevare og lage flere parker og grønne steder slik at folk har tilgang til steder de kan slappe av og leke. (Bærekraftsmål 3, 11)
Økonomisk bærekraft
5. Skape jobber Hjelpe lokale bedrifter og skap flere jobber nær der folk bor. (Bærekraftsmål 8)
6. Grønne bedrifter Gi belønninger til bedrifter som er miljøvennlige. (Bærekraftsmål 8, 12)
7. Lære opp folk Sørge for at folk får lære ting de trenger for å jobbe i en miljøvennlig økonomi. (Bærekraftsmål 4, 8)
MIljømessig bærekraft
8. Kutt utslipp og forurensing: Fjerne eller redusere utslippene av klimagasser, lokal luftforurensning, forsøpling og forurensning av vann og vassdrag. (Bærekraftsmål 7, 13)
9. Reduser, gjenbruk og gjenvinn. Arbeide for å redusere forbruket av ting og energi , gjenbruke ting vi har, og omdanne avfall til noe nytt (Bærekraftsmål 9, 11, 12)
10. Ta vare på naturen Beskytte skoger, elver og andre naturområder, og ta vare på dyrene, plantene og de andre artene som lever der. (Bærekraftsmål 15)
Relevante kompetansemål
beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn
reflektere over hvilke aktører som har makt i samfunnet i dag, og hvordan de begrunner standpunktene sine
Kommentarer og tips
Denne teksten tar for seg FNs bærekraftsmål, men i en omskrevet form. For å gjøre målene mer relevante for by- og tettstedsutvikling i Norge, har vi satt sammen 10 bærekraftsmål som er basert på FNs bærekraftsmål. For hver av bærekraftsmålene står det hvilke av FNs bærekraftsmål det bygger på. Tanken er at elevene kan bruke disse målene som en sjekkliste når de for eksempel har utviklet et forslag til hvordan et område i byen eller tettstedet de bor i, bør utvikle seg.
Befolkningsvekst i 200 år
Befolkningsutvikling
På 1800-tallet dukket industrien opp i Oslo og handelen med varer økte. Dette førte til en veldig vekst i befolkningen. Folk flyttet fra gårdene på Østlandet og inn til Oslo. I år 1800 bodde det litt over 14 000 mennesker i Oslo, mens i 1900 bodde det nesten 250 000 mennesker i byen. Fra 1900 og frem til i dag har befolkningen i Oslo fortsatt å øke. Etter at industrien stort sett ble lagt ned på slutten av 1900-tallet har det dukket opp mange andre jobber som trekker folk til byen. I dag har befolkningen i Oslo vokst til 700 000.
Oslo brer seg utover
Alle disse menneskene som har kommet til Oslo i 200 år, har trengt et sted å bo. I 1800 bodde de fleste i eller veldig nær det vi i dag kaller kvadraturen i Oslo sentrum. I løpet av 1800-tallet spredte bebyggelsen seg ut over områdene hvor husdyr tidligere beitet og man hadde dyrket korn og poteter. I 1900 hadde byen spredt seg både sør-, vest-, nord- og østover. Områder som Grünerløkka, Vålerenga, Sagene og Frogner ble bygget ut.
På 1900-tallet inntok bybebyggelsen også områdene i resten av dagens Oslo by. Gårdsdriften på de gamle gårdene ble lagt ned ettersom det ble mindre og mindre jord å dyrke. I dag finnes det lite dyrket jord igjen.
Oslo i fremtiden
Folketallet i Oslo forventes å vokse fra rundt 709 000 personer i 2023 til nesten 813 000 i 2050. I gjennomsnitt vil det bli cirka 3 800 flere innbyggere hvert år. Alle disse menneskene vil trenge et sted å bo. Hvor og hvordan vi skal gi disse menneskene plass i byen? Hvilke områder skal få nye boliger, og hvordan skal disse boligene bygges og plasseres? Hva med idrettsbaner, parker og naturområder? Oslo trenger smarte løsninger!
Oppgaver
1. Hvor mange ganger flere mennesker var det i Oslo i 1900 sammenlignet med 1800? I
2. løpet av 1800- og 1900-tallet ble Oslo bygget ut i stor stil. Hva var det bebyggelsen erstattet?
3. Dersom man skal skaffe flere boliger i Oslo, hvor synes du de bør bygges og hvilke typer boliger bør bygges? (eneboliger/leiligheter..)
4. I Oslo flytter det i dag flere mennesker ut av byen enn det flytter inn i byen. Likevel vokser befolkningen i Oslo hvert år. Hvordan kan dette henge sammen?
Oppgave: Interesser, makt og argumenter
I denne oppgaven skal du utforske interesser og maktforhold i byutvikling. Analyser ulike gruppers argumenter, som utbyggere, eiere, og ungdom, om hvordan et sentralt område bør utvikles. Reflekter over deres evne til å påvirke politikk og samfunn. Under finner du en liste over grupper som kan ha interesser i hvordan et område i en by eller tettsted utvikles:
1. Hvordan tror du de ulike gruppene vil at området dere studerer skal utvikles? Bruk stikkord for å beskrive meningene deres og forklar hvordan dere tror de begrunner synspunktene sine.
2. Ranger disse gruppene etter hvem dere tror har mest makt til å påvirke politikerne i kommunen. Begrunn rangeringen.
3. Hvilke av disse gruppene tror du politikerne er mest og minst opptatte av å ta hensyn til. Lag en rangering. Begrunn svaret.
Relevante kompetansemål
reflektere over hvilke aktører som har makt i samfunnet i dag, og hvordan de begrunner standpunktene sine
reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk kontekst
Kommentarer og tips
Dette er en oppgave uten forutgående tekst. Tanken er at elevene bruker egne forkunnskaper til å reflektere. Det kan være greit at du som lærer starter oppgaven med en liten felles gjennomgang av hvem de ulike gruppene er.
Oppgave: Ulike meninger
I et område ved Bjerke travbane ønsker en eier og utbygger å bygge ut området blant annet med nye boliger. Det er tidlig i prosessen og utbyggerens forlag har ikke vært på høring enda, og det er enda lengre frem til politikerne eventuelt skal ta stilling til utbyggingen. Det betyr at alle som ønsker, også ungdomsskoleelever, kan bli med og påvirke hvordan området bør bli.
Når et område som det ved Bjerke travbane skal bygges ut , er det mange ulike grupper mennesker som kan ha en mening om hva som bør skje. Noen ønsker å gi plass til butikker, noen ønsker å bygge idrettsbane, noen ønsker å sette opp boliger, mens andre igjen ønsker at et område skal være en park eller et naturområde. Arealene er begrensede, og ikke alle kan få akkurat det de ønsker.
Under finner dere leker til noen avisartikler og leserinnlegg hvor det kommer frem ulike syn på hva som bør vektlegges i utviklingen av Oslos arealer.
Oppgave A
Denne oppgaven går ut på å lese og diskutere ulike syn på utvikling av det nye boligområdet, som er presentert i tre (avis) artikler. Jobb sammen i par.
Artikkel 1
Alternavt A:Boligkrise og fotballkrise: Krisene i Oslo slår hverandre ihjel (aftenposten.no)
Alternavt B Flere tusen nye boliger. Ikke én kvadratmeter ny idrettsbane. (aftenposten.no)
Artikkel 2
Titusener i boligkø i Oslo. Pendleren Vanessa Riviere føler seg presset ut av egen by – E24
Artikkel 3
De som tjener minst penger i Oslo, har også dårligst tilgang til naturen – Dagsavisen
a) En av dere leser den første avisartikkelen og den andre leser den andre avisartikkelen. Skriv ned de viktigste synpunktene og argumentene i artikkelen dere leser. Etterpå forteller dere hverandre om de viktigste synspunktene og argumentene dere fant.
b) Begge leser den tredje avisartikkelen og noterer de viktigste synpunktene og argumentene.
c) Snakk sammen om det er noen uenigheter eller forskjellige behov som kommer fram i de tre artiklene dere har lest.
d) Snakk sammen om det finnes noe de tre forfatterne av artiklene er enige om?
f) Finn ut hva du selv mener om temaene artiklene tar opp. Begrunn synspunktene dine.
Oppgave B
Politikerne blir valgt av folk gjennom valg og får makt til å ta avgjørelser om utviklingen i kommunen. De avgjør for eksempel hvor nye boliger kan bygges, hvor butikker og bedrifter skal være, og hvor det er forbudt å bygge. Fordi de har denne makten, prøver mange å påvirke politikernes beslutninger. Den tidligere byrådslederen i Oslo (Oslos "statsminister") har skrevet om dette temaet i en avisartikkel. Artikkelen finner du i dokumentet som ligger i filen under "Download file".
Les avisartikkelen og svar på følgende oppgaver.
a) Hvorfor sier artikkelforfatteren at 'Alle fakkeltog kan ikke vinne'? Hva har dette med politikernes makt å gjøre?
b) Hva betyr det når Raymond Johannessen sier 'Byen er full av motsigelser'?
c) Finn synspunkter i artikkelen som du enten er enig eller uenig i, og forklar hvorfor.
Relevante kompetansemål (8-10)
- reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk kontekst
- reflektere over hvilke aktører som har makt i samfunnet i dag, og hvordan de begrunner standpunktene sine
Tips og kommentarer til oppgaven.
Oppgave A er laget som en mal hvor man kan legge inn ulike artikler eller likende fra både redaktør styrte media og sosiale media som tar opp området eller temaet dere arbeider med. Det kan for eksempel være 2 avisartikler og ett innlegg på en Facebookside som fremmer ulike syn på saken. Oppgaven hjelper elevene med å lese artiklene grundig, sammenlikne argumenter og forme egen meninger.
Oppgave B tar for seg en artikkel som diskuterer det vanskelige med avveie ulike interesser og ønsker når man skal ta politiske avgjørelser om utbygging i en by med befolkningsvekst.
Trykk på et kapittel til venstre