Bygg, areal og beregning

Oppgave 1:  Antall mennesker

Når man skal bygge boliger, må man først finne ut hvor mange mennesker som skal bo i området. Dersom dere venter stor befolkningsvekst, kan dere planlegge for mange beboere i området. Hvis dere derimot har et lite område dere kan bygge på, eller liten befolkningsvekst, blir det mindre viktig å ha boliger til mange.

Velg et antall beboere dere planlegger at skal bo i området. Skriv 2-4 setninger om hvorfor dere valgte akkurat dette antallet.‍
‍

Oppgave 2: Boareal per person

Når vi skaffer oss en bolig er vi interessert i hvor stort arealet vi faktisk kan bo og leve innendørs i er. La oss kalle dette boarealet. Vi tar ikke med i beregningen arealet som går med til yttervegger, trappeoppganger, boder og lignende. Anta at hver person i gjennomsnitt krever 35 m² boareal. Det vil si at dersom du lager en enetasjes bolig med boareal på 35 m², så er det plass til en person. Dersom du lager en bolig på 70 m² boareal, så er det plass til to personer. For å finne ut hvor stort det totale boarealet i kvadratmeter er, kan du multiplisere antallet beboere med 35.

Finn ut hvor stort boareal som kreves til sammen for menneskene dere planlegger skal bo i området.

‍

Oppgave 3 : Boligenes form og høyde

Skal du kun ha boliger på en eller to etasjer, eller skal boligene alle være 20 etasjer? Hvor mange mennesker skal det være plass til per etasje? Dette er spørsmål man må ha svar på når man skal planlegge bygging av boliger i et område. Dersom for eksempel hver etasje er på 175 m², vil det være plass til 5 mennesker i etasjen. Om du så har 6 etasjer i blokka, kan det bo 30 mennesker der.

a) Finn ut hvilke typer bygninger dere skal ha. Hvor mange etasjer skal boligbyggene ha? Hvor mange kvadratmeter skal hver etasje være? Hvor mange bygninger må dere ha? Dere må minst ha to ulike typer boliger.

b) Lag en oversikt med beregninger som viser at dere har nok kvadratmeter til antallet mennesker dere mener skal bo i området.

c) Ta utgangspunkt i bygningene dere foreslår og hvor mange mennesker det er plass til i hver etasje. Lag en funksjon for hvert bygg som viser sammenhengen mellom antall etasjer og hvor mange mennesker det er plass til i bygget. Tenk deg at alle byggene går opp til 20 etasjer. Vis funksjonene i et diagram. Bruk diagrammet til å finne ut hvor mange dere kunne fått plass til i byggene om bygget var 15 etasjer høyt.

d) Mange steder brukes 1. etasje i boligbygg til for eksempel butikker og lignende. Derfor er det mange steder ingen beboere i 1. etasje. Beregn hvor mange færre mennesker det ville bli plass til om alle 1. etasjene deres var butikker.

e) Lag nye funksjoner som viser sammenhengen mellom antallet etasjer og hvor mange mennesker det er plass til når ingen bor i 1. etasje.

‍

Oppgave 4: Grunnflaten.

For at man skal kunne bo i en bolig trenger man yttervegger og kanskje en bod. I større bygninger hvor det er flere leiligheter, må man ha felles trappeoppganger, heis og andre fellesområder. Dette må legges til de 35 m² som hver person bor på. Hele arealet som en bygning dekker på bakken kalles byggets grunnflate. Stort sett vil det være slik at jo høyere bygning vi bygger, jo mer av bygningene går til annet enn boarealet folk bruker i hverdagen. Under finner du en oversikt over hvor mange prosent ekstra areal man trenger i tillegg til boarealet for bygg av ulike høyde. Når du skal finne ut hvor mye plass hver bygning tar på bakken, må du legge denne prosenten til boarealet.

• Lave bygninger (1-3 etasjer): 10%-20% ekstra areal til vegger og andre konstruksjoner.
• Mellomstore bygg (4-10 etasjer): 20%-30% ekstra areal til sterkere konstruksjoner, trapper, heiser og felles arealer.
• Høye bygg (over 10 etasjer): 30%-40% ekstra areal til enda sterkere fundament og konstruksjoner. Behovet for heiser, trapper og ulike felles arealer øker også.

Beregn hvilket areal byggene dekker (grunnflaten) når du tar med det ekstra arealet som trengs.

‍‍
Oppgave 5: Uteareal og totalt areal.

Utearealet er arealet som er rundt hvert boligbygg, men som hører til beboerne i den enkelte boligblokk, eller er felles for alle beboerne i blokka. Det er for eksempel ikke parker som ligger i nærheten eller lignende. De fleste liker å ha en del uteareal utenfor huset eller blokka, men jo større utearealet er, jo færre andre bygninger er det plass til. Du/dere må derfor avgjøre hvor stort uteareal hver bolig/blokk skal ha.

Alternativer:

• Halvparten (50%) av arealet bygget dekker.
• Like stort som arealet bygget dekker (100%)
• 50% større enn arealet bygget dekker (150%)
• Dobbelt så stort som arealet bygget dekker (200%)
• Fire ganger så stort som arealet bygget dekker (400%)
• Annen størrelse
  ‍

a) For hver type bygg skal dere finne ut hvor stort uteareal dere ønsker i prosent av arealet bygget dekker. Beregn hvor stort utearealet til hver bygningstype blir i kvadratmeter. Sett dette opp i en tabell.

b) Beregn hva arealet av alle byggene deres og uteområdene deres blir. Summer verdiene for å finne det totale arealet som trengs til boliger.

‍

Oppgave 6 : Finn plass

Nå skal du/ dere plassere byggene i et fysisk eller digitalt kart (for eksempel Norgeskart.no)

a) Finn frem kartet og finn ut hvor du kan plassere bygningene. Marker området eller områdene hvor dere vil plassere byggene. Pass på at totalarealet er stort nok, slik at det blir plass til alle byggene. Dersom dere deler opp området i mindre deler, må dere også passe på at hver del er stor nok til å romme både bygningene og uteområdet.

b) Dersom du/dere ikke er fornøyd med arealet dere bruker, så må dere gå tilbake for å endre noe. Antallet mennesker, byggens høyde og størrelse, eller uteområdene. Når dere har gjort endringene og funnet frem til nye verdier, kan dere gå tilbake for å tegne arealet inn på nytt.

‍

‍