Økosystemer i by og tettsted

‍

Økosystemene i byområder er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Bygninger, veier og parkeringsplasser vi har laget dominerer. Mellom disse byggverkene finnes det større og mindre lommer hvor det vokser trær og andre planter. Noen steder kan du også treffe på et vann eller kanskje en bekk. Hvis du er heldig kan du finne ulike plantearter og treffe på dyr som ekorn, rev, fugler og insekter.

Bymiljøet

Hvilke arter du finner i byen avhenger av miljøet byen kan tilby. På bygninger, veier og kunstgressmatter er det få arter som trives. Her er det ofte tørt, og plantene finner ikke jord å feste røttene sine i. Finnes det derimot både jord, sollys og vann det meste av året, vokser det gjerne opp planter. Når plantene begynnerå strekke bladene mot sola, dukker det ofte også opp dyr som spiser plantene og hverandre. Det dannes et lite økosystem. Jo likere solinnstrålingen, jorda og mengden vann og næringsstoffene i jorda er i naturområdene utenfor byen, jo flere ville arter kan trives i bynaturen.

‍

Men selv om det kan finnes både jord, sollys og vann, så er også de grønne områdene i byen ofte sterkt påvirket av mennesker. Vi bestemmer for eksempel hvilke planter som skal få vokse i parker og hager. Ofte fjernes ville planter og erstattes med gressplen. Noen dyrearter kan trives på plenen, men for de fleste ville dyr er det lite mat å finne her sammenlignet med områder med ville planter. Forurensing fra trafikk, industri og boliger og mennesker som driver med fritidsaktiviteter påvirker ofte økosystemene i større eller mindre grad.

Små øyer i et hav av veier og bygninger

I natur som er lite påvirket av mennesker dekker et økosystem gjerne et stort område. Siden områdene er store, gir det plass til mange planter og mat til mange dyr. Dersom et dyr, som for eksempel et ekorn, ikke finner mat, kan det sprette fra tre til tre til det kommer til et annet område i skogen med mer frø og nøtter.

‍

Økosystemene i byer er derimot små. I hver lille park eller hage er det bare mat og plass til noen få dyr og planter. All bebyggelsen i byene gjør også at økosystemene er som små øyer i et hav av veier og bygninger. Om du er et lite ekorn på leting etter en ny park med trær, er det en farlig ferd å forflytte seg over veier og langs bygninger for å forsøke å finne en ny park. Dette gjelder også andre dyr og planter. Det er vanskelig å bevege seg eller la frøene spres mellom de små grønne økosystemene i byene.

‍

‍

‍

Biologisk mangfold i byen

Økosystemene vi finner i byer har færre ville arter enn økosystemer som er mindre påvirket av mennesker. Grunnene til dette er at økosystemene er små , at det er langt mellom dem, og at vi påvirker dem på ulike måter. I grønne områder i byer vil det samtidig ofte være mange fremmede plantearter som har spredt seg fra hager eller dyrearter som har fulgt med importerte planter. Disse kan gjerne være vakre, men de konkurrerer ofte med ville planter og er mindre viktige for ville dyrearter.

‍

Enkelte områder i byer kan likevel inneholde mange ville arter, og gjerne også sjeldne eller truede arter. En viktig grunn til dette er at byer ofte ligger på steder hvor naturen hadde et rikt dyre- og planteliv før bebyggelsen dukket opp. Mennesker trives ofte best og flytter til steder hvor andre arter også trives. Enkelte økosystemer i byområder kan derfor være spesielt viktige å ta vare på. Et eksempel på dette er områder med hule trær i hager og parkområder i byer. I hule trær bor det blant annet mange sjeldne biller. Flere av dem er sterkt truet.

‍

‍

Oppgaver

1.Hva er forskjellen på stedene hvor det vokser planter og de stedene hvor de ikke vokser planter i byen?

2. I bildene under ser du økosystemer i en by med ulik form og størrelse.

a Tenk deg at du er ett ekorn som skal flytte deg mellom økosystemene i byen. Hvilken by ville du helt bodd i , og hvilken ville du helt ikke bodd i om du var et ekorn? Begrunn svaret.

b Tenk deg videre at du er plante som skal spre frøene dine med vinden. I hvilken by tror du det er lettes å spre førene til et annet økosystem i byen? Hva om plantens frø spres med dyr?

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

3. Hvorfor er det færre ville arter, men flere fremmede arter i byområder sammenliknet med naturområder utenfor byen?

4. Selv om det ofte er færre ville arter i grønne byområder, så kan det bo mange ville, sjeldne og av og til truede arter i økosystemer i byer. Hvorfor er det slik? Kan du gi noen eksempler på slike?

‍

‍

‍

‍

Vi mennesker får en mengde goder fra naturen. Noe henter vi direkte ut fra naturen som mineraler og energi fra kull, olje, vind og sol. Dette kalles naturressurser. I tillegg til dette gjør naturen oss en rekke tjenester, økosystem tjenester.

‍

Økosystemtjenester er de ulike fordelene vi mennesker får fra økosystemene rundt oss. Dette kan omfatte alt fra rent vann og frisk luft, til et vakkert landskap å nyte. I byer og tettsteder spiller økosystemene som fremdeles finnes der, en viktig rolle ved å levere disse økosystemtjenestene.

‍

Trærne som står i parker og andre grønne områder påvirker for eksempel det lokale klimaet ved å gi skygge og kjøle ned luften gjennom å gi fra seg vanndamp. Dette er særlig verdifullt på varme sommerdager. Planter og trær tar også opp regnvann. Dette reduserer faren for flom og hjelper med å rense vannet for forurensing. I tillegg tar trær opp både karbondioksid, skadelige gasser og partikler i bylufta. Skogsområder og trær i byen kan derfor bidra til å redusere både globale klimaendringer og lokal luftforurensning.

‍

Økosystemene i byer og tettsteder også bra for helse og velvære. De gir oss steder hvor vi kan trene, slappe av, og til og med sanke eller  dyrke vår egen mat. Dette hjelper ikke bare kroppen vår til å holde seg i form, men det er også bra for folks psykiske helse. I tillegg er det mange som  gleder seg over å ha vakre naturområder i byen.

‍

Det biologiske mangfoldet som finnes i økosystemene i byer og tettsteder er grunnlaget for økosystemtjenestene. I byer og tettsteder er det stor forskjell på hvor artsrike de ulike økosystemene er,  og dette påvirker hvilke økosystemtjenester de gir oss. Økosystemer med mange arter tilbyr flere økosystemtjenester og tåler mer enn økosystemer med få arter. For eksempel vil artsrike økosystemer kunne gi flere naturopplevelser og tåle klimaendringer eller forurensing bedre.

‍

‍

Kontroll på vannet!

‍

Byer og tettsteder har store områder med betong, asfalt og bygninger hvor vann ikke kan trenge gjennom. Når det regner, vil derfor vannet samle seg og danne større og mindre bekker og vannpytter. Blir bekkene og pyttene for store, gir det lett skader på bygninger og veier. I løpet av 1900-tallet forsøkte man derfor å bygge sluk og rør for å lede vannet ut i nærmeste elv. Dette fungerer fint om det ikke regner så mye, men om det regner kraftig, vil ofte ikke rørene være store nok, og vannet flommer dit det selv vil. Å legge ned nye større rør er fryktelig dyrt, og det fører lett til at man bare flytter problemet til elva som raskt blir stor.

‍

‍

‍

De siste tiårene har man derfor mange steder gitt vannet mulighet til å bli værende lengre der hvor det regner ned. En effektiv måte å gjøre dette på er å sørge for nok økosystemer med trær og planter. Her kan vannet trekke ned i jorda når det regner, og samtidig hindrer plantene at jorda renner bort (eroderer) når det regner kraftig. Flere steder har man også åpnet opp gamle rør og laget bekker og dammer. I slike bekker og dammer er det lettere å kontrollere hvor vannet skal bevege seg når det regner mye.

‍

‍

De neste tiårene forventer vi at klimaendringer vil føre til mer ekstremvær i Norge, blant annet flere kraftige regnbyger. Behovet for å ha kontroll på vannet i byer og tettsteder kommer derfor bare til å øke, og betydningen av fungerende økosystemer i byer og tettsteder vil derfor bli større.

‍

‍

Oppgaver

1. Under finner du en løsning for en bekk (llustrasjon B) , hvor man ikke har rør men samtidig lite vegetasjon. Sammenlikn denne løsninga med løsningene i tegningene over (Illustrasjon A og B).
   a) Ragger de tre løsningene fra best på å hindre flom og avrenning, til dårligs på å hindre flom og erosjon.
   b)
   ‍

Gjør 1 eller 2.

1. Velg fire av økosystemtjenestene beskrevet over og finn et bilde som passer til hver av tjenestene. Skriv en kort tekst som beskriver økosystemtjenesten ved siden av hvert bilde.

2. Lag en tegning av et økosystem som typisk finnes i byer, for eksempel en park, en liten skog eller en liten elv/bekk. Vis i tegningen hvordan ulike deler av økosystemet bidrar med økosystemtjenester.

‍

De viktigste truslene mot økosystemene i byer og tettsteder er nedbygging og dårligere leveområder.  Nedbygging betyr at man erstatter naturområder med veier, boliger eller andre byggverk . Selv om man ikke fjerner alle trærne eller hele bekken, så kan man redusere kvaliteten på området ved å fjerne viktige elementer i økosystemet. For eksempel dersom man gjør om et områder hvor det vokser ville planter til en gressplen, vil økosystemet endres slik at det blir færre arter.

‍

Vi mennesker endrer ikke bare naturområde, vi flytter også rundt på plante og dyrearter.  Arter som er transportert av mennesker til et område der de ikke tidligere har levd naturlig kalles fremmede arter. I byer og tettsteder, hvor menneskelig aktivitet er høy, finnes det ofte mange fremmede arter. De trives i de sterkt påvirkede økosystemene som finnes her. Mange av disse artene er ufarlige, men noen kan utkonkurrere arter som hører naturlig til i området. I noen tilfeller bringer de med seg sykdommer.
‍

‍

‍

‍

‍

Utslipp av skadelige stoffer til luft, vann og jord kalles ofte forurensing og kan skape vanskelige forhold for mennesker, men også  mange andre arter.  Veitrafikk og vedfyring kan for eksempel skape en luft som er usunn å puste inn for oss mennesker. Enkelte andre organismer, som lav, er spesielt følsomme for forurensing av luft, og mange arter finnes ikke nær byer og tettsteder.  Arter som holder til i vann eller jord påvirkes også  negativt utslipp av kloakk og ulike stoffer fra industri, boliger og landbruket.  Mange steder finnes det rester etter tidligere utslipp av slike stoffer. Disse restene kan komme ut i miljøet, for eksempel når man skal grave i området.

‍

Klimaet i byområder vil bli påvirket av de globale klimaendringene. I Norge vil man mange steder oppleve enkelte dager med høye temperaturer eller kraftig regn. Dette vil kunne påvirke økosystemene i byen negativt. Byer og tettsteder, og spesielt store byer, bidrar også selv til å endre klimaet lokalt. I områdene med mest betong, glass og asfalt blir det varmt og tørt og få trær og planter vil trives.

‍

Bevare og skape økosystemer i byer

Det finnes mange måter vi kan miste økosystemene i byer og tettsteder, heldigvis finnes det også mange måter å bevare og øke arealene med økosystemer. Under finner du en oversikt over hva man kan bevare og gjenskape økosystemer i byer.

‍

For å sikre at det finnes artsrik økosystemer i byer og tettsteder er det viktigste å bevare de økosystemene som allerede finnes. Eldre grøntområder har ofte større biologisk mangfold enn yngre grøntområder. Eldre områder kan ha naturelementer som ikke finnes andre steder, for eksempel gamle hule trær. Å bevare økosystemene som allerede finnes er også mye enklere og billigere enn å skape nye økosystemer.

‍

Økosystemer som har mange naturlige elementer har flere leveområder for planter, dyr og andre organismer. Dermed finnes det oftest flere arter her. Slike naturlige elementer kan være trær, ville urter og blomster, og vann og bekker. En av de viktigste tingene vi kan gjøre for økosystemene i byer og tettsteder er å ta vare på og skape nye naturelementer.

‍

‍

I mange byområder finnes det få og små områder med fungerende økosystemer. Da kan man forsøke å gjenskape økosystemer. Dersom man skal få mange arter til å trives i disse nye økosystemene må man etterlikne naturlige økosystemer. Det aller viktigste er da så sørge for at det finnes nok naturlige elementer som skaper leveområder for artene. Det kan ta veldig mange år å gjenskape økosystemer. Hvis man kan, bør man derfor prioritere å bevare økosystemene som allerede finnes.

‍

For mange arter er det vanskelig å flytte seg mellom økosystemene i byen fordi hvert økosystem er omringet av veier og bygninger. For å hjelpe dem å flytte mellom økosystemene kan man koble dem sammen med grønne korridorer. Ved å legge en korridor med planter og tær  mellom to økosystemer i byen kan for eksempel ekorn, eller andre arter, flytte seg mellom områdene. Korridorene gjør hvert område større og flere arter kan leve i området.

‍

De fleste grøntområder i byer og tettsteder inneholder, av gode grunner,  arealer som er spesielt tilpasset menneskelige behov. Folk som bor i nærheten trenger steder å leke, spille og   grille. Dette er områder hvor det lett flytter inne fremmede arter. Her må man hele tiden arbeide med å fjerne fremmede arter. Fremmede arter klarer seg ofte dårlig i økosystemer med mange lokale arter som er bedre tilpasset miljøet.  Det viktigste vil gjør er derfor å skape mer naturlige økosystemer i byer og tettsteder, der dette passer.

‍

For å redusere forurensing og klimaendringer er det viktigste å hindre utslipp av klimagasser og forurensede stoffer. Utslipp fra veitrafikk kan for eksempel  reduseres ved å bruke transportmidler som slipper ut lite forurensede stoffer og klimagasser og legge til rette for mindre transport.  Streng kontroll og god nok teknologi for å hindre utslipp fra industri, boliger og landbruk til vann og jord er også viktig.

‍

‍

Oppgaver

1. Hva betyr nedbygging, og hvordan kan det påvirke økosystemene i byer og tettsteder?
2. Hvordan kan fremmede arter være en trussel mot lokale arter i urbane områder?
3. Nevn noen typer forurensing som kan påvirke luft, vann og jord i byer og tettsteder, og hvordan kan dette igjen påvirke både mennesker og andre arter?‍
4. Du møter noen som hevder at det ikke er så farlig om vi bygger ned økosystemer, fordi vi kan skape nye økosystemer andre steder. Vurder denne påstanden.
5. I Oslo kan elvene være viktige koridorer, også for arter som lever i skog og parker på land. Hvorfor er det slik? 

‍

‍

‍

Trær, særlig gamle, store og hule trær

Trær, og særlig gamle, store trær, er viktige for fugler, insekter og noen pattedyr. Gamle trær har grov bark og større eller mindre hulrom, hvor insekter og andre småkryp kan finne mat og gjemme seg for fugler som jakter på dem. Enkelte gamle trær er til og med hule i midten. I disse hule trærne kan du finne flaggermus og mange ulike insektarter. Noen av insektene lever kun i slike hule trær.

‍

Døde trær og grener

Døde trær utgjør leveområder for utrolig mange arter. Her finner du sopp som spiser på det døde treet, og insekter som spiser på soppen og hverandre. På stående døde trær og grener ser du ofte fugler som hopper rundt på jakt etter insekter. Det lever flere arter i et dødt tre enn i et levende tre!

‍

Ville planter og blomstereng

Ville planter som hører til i naturen i området, er viktige leveområder for dyr og andre organismer, også i byer og tettsteder. I blomsterenger, som består av ville blomster og gress, bor det for eksempel svært mange arter planter, men også mange dyr og sopp. I motsetning til en gressplen, består en naturlig blomstereng av mange arter blomster og gress.

Humler, bier, sommerfugler, blomsterfluer og andre arter besøker blomstene i løpet av sommerhalvåret. Dersom insektene skal finne pollen og nektar hele sommeren, må det være mange ulike arter i blomsterengen, slik at det hele tiden er noen som blomstrer og gir dem mat. Planter, frø og insekter gir også mat til fugler og andre større dyr.

‍

Vann, bekker og små tjern med vegetasjon rundt

Bekker, vann og plantene som vokser i og rundt dem, er leveområder for mange dyrearter. Om du dykker ned i vannet med dykkermasken godt festet til hodet, kan du se både fisk og insekter. Blant vannplantene over deg svømmer fugler og summende øyenstikkere på jakt etter insekter som svinser både over vannet og i skogen langs vannkanten.

‍

‍

Grus, sand og leire

Små områder med grus, sand og leire er viktige, særlig for enkelte insektarter. Flere biearter bygger for eksempel små hus i sand og grus ved hjelp av leire. I disse små husene legger de fra seg et egg og små nistepakker til bieungen som klekker fra egget. Inne i huset koser ungen seg med nisten til den blir stor nok til å fly av sted på egne vinger.

‍

Ildsandbie trenger både tørr sandjord til å legge eggene sine og blomstereng med blomsterplantene rødknapp eller blåknapp for å overleve. Fotograf: Gunnar Nilsen/Pegon film, CC BY 4.0

Falne blader, planterester og stein

Mange bruker mye tid og krefter på å fjerne løv og planterester fra hagen sin for å skape det de tenker på som en ryddig hage. Slike ryddige hager er imidlertid som ørkener å regne for dyr som lever, jakter, spiser og overvintrer under blader, trær og steiner. Ved å la i alle fall deler av hagen være vill og 'uryddig', gir man plass til insekter og øker sjansen for å få besøk av et pinnsvin på insektjakt.

‍

‍

Oppgave

Lag en enkel tegning av et naturområde hvor du har med alle naturelementene : 
‍

• Trær, særlig gamle, store og hule trær
• Døde trær og grener
• Ville planter og blomstereng
• Vann, bekker og små tjern med vegetasjon rundt
• Grus, sand og leire
• Falne blader, planterester og stein

‍

‍

Under finner du eksempler på områder i en by. Bruk kunnskapene du har om å bevare og skape økosystemer og forklar hva du vil gjøre eller ikke gjorde i disse områdene for å sikre økosystemene og fremme biologisk mangfold.

‍

Eksempel 1

I et lite område av byen står det en skog som, på grunn av tilfeldigheter, har vært lite påvirket av mennesker de siste 200 årene. Her finnes det store hule eiketrær, døde trær og trær av flere arter i ulike aldre. Den eneste direkte påvirkningen er at noen har plantet et fremmed treslag i det ene hjørnet av skogsområdet.

‍

Eksempel2

I det som i dag er en park, rant det for 60 år siden en bekk på tvers av hele parkområdet. Denne bekken er nå lagt i rør. Parken inneholder flere gamle, store trær, og mange av trærne er hule. Det finnes ingen yngre trær i parken. Parken har flere benker hvor folk kan sitte og kose seg, og rundt trærne og benkene er det plantet gressplen. Det er få andre planter i parken.

‍

Eksempel 3

Litt utenfor sentrum i byen finnes det et område som tidligere var en parkeringsplass og lagerplass for et transportfirma og et byggefirma. Området er omgitt av store bygninger og en vei, og i det ene hjørnet av området kan man se rester etter ulike typer søppel og avfall. Omtrent halve området er dekket av vegetasjon, mens resten er asfalt og grus. De fleste av plantene som vokser her er fremmede arter som har kommet med jord fra hager og parker som har blitt kastet her i mange år.

‍

Eksempel 4

En ganske stor park ligger omkranset av bygninger og veier. Det er ganske langt til andre grøntområder med vegetasjon.

Abiotiske forhold – parker varierer vanninnholdet i jorda. Dersom det ikke vannes blir det ofte ganske tørt. Temperaturen er ofte lavere enn i bybebyggelse, men høyere enn i naturlig skoglandskap, spesielt i sommerhalvåret. Plantenæring finnes ofte i rikelig mengde på grunn av gjødsling, og lysforholdene kan variere betydelig.

‍

Menneskelig påvirkning – Mennesker påvirker parkområder ved planting, beskjæring av trær, og gjødsling. Mange parker er dominert av gressplener som vedlikeholdes. Parkene påvirkes også av menneskenes bruk av parkene. I tillegg påvirkes parkene av miljøet rundt. Trafikk og ulike typer forurensing i omgivelsene påvirker artene som lever inne i parken.

Biologisk mangfold – Biologisk mangfold i parker inkluderer alt fra ekorn, fugler, rådyr til et mangfold av insekter.

Dette mangfoldet er avhengig av naturlige elementer som ville blomster og gamle trær. Mange parker er dominert av gressplener som gir lite biologisk mangfold, i tillegg inneholder parker ofte mange fremmede arter.

‍

Økosystemtjenester – bidrar med viktige økosystemtjenester. Folk som lever nær og som bruker parker trives bedre og får bedre helse. Parker reduserer luftforurensingen i byer og bidrar til lavere temperaturer om sommeren. Faren for oversvømmelser i byen reduseres også ved at trær, vegetasjon og jorda i parkene tar opp regnvann.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet – For å fremme artsmangfoldet og økosystemtjenestene i parker, kan man skape mer variert vegetasjon og tilføre flere naturlige elementer. Man bør også fjerne fremmede arter, unngå overdreven bruk av gjødsel og sprøytemidler. Dersom det er mulig kan man gjenåpne bekker som er lagt i rør og skape små tjern.

‍

‍

Abiotiske forhold – Hager vannes av eieren, så det er vanligvis nok vann. Jordsmonnet er ofte rikt på næringsstoffer (nitrogen) på grunn av gjødsling. Temperaturen og lysforholdene varierer fra full sol til skygge, avhengig av plasseringen av trær og bygninger. Noen hager har også kunstig belysning.

Menneskelig påvirkning – Menneskelig aktivitet former hager gjennom planting, vanning, gjødsling og belysning. Mange hager består av gressplener med få arter, og bruk av plantevernmidler kan være skadelig for insekter og smådyr. Inkludering av fremmede arter kan også påvirke økosystemet.

Biologisk mangfold – Hager kan ha et stort mangfold av liv, inkludert fugler, små pattedyr og insekter, spesielt når de inneholder blomsterenger og andre naturlige leveområder. Dersom hagene kun består av gressplen og få andre arter er det biologiske mangfoldet lavt.

‍

Økosystemtjenester – Hager tilbyr økosystemtjenester som leveområder for dyreliv og avslapning og glede for mennesker, de bidrar også til å redusere bytemperaturer og reduserer faren for flom og bedrer vannkvaliteten.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet – For å fremme hagenes økosystem, kan man øke antallet ville arter i hagen og redusere bruk av plantevernmidler og gjødsel. Å tillate deler av hagen å utvikle seg til naturlige blomsterenger kan også øke det biologiske mangfoldet og økosystemtjenestene.

‍

‍

Abiotiske forhold – Bekker og elver i byer er ofte utsatt for forurensning fra trafikk, industri, og avrenning. Dette fører til at vannkvaliteten varierer, og det kan lede til algeoppblomstring og endrede temperaturforhold som påvirker livet i vannet. Lysnivået kan også variere mye, avhengig av omgivende bebyggelse og vegetasjon.

‍

Menneskelig påvirkning – Menneskelig aktivitet påvirker sterkt vann og bekker i urbane områder. Forurensning fra kjemikalier og søppel er en stor trussel mot vannkvaliteten, påvirker dyre- og plantelivet negativt. Utbygging og industri fører til endrede temperaturforhold og kan også begrense tilgangen på rent vann.

‍

Biologisk mangfold – Til tross for disse utfordringene, er vann og bekker hjem til et rikt biologisk mangfold. Fra vannlevende insekter til fisk, amfibier, og fugler, støtter disse økosystemene en rekke arter. Vegetasjonsbelter langs vannkanten tilbyr mat og skjul, og spiller en kritisk rolle i å opprettholde det biologiske mangfoldet både i og utenfor vannet.

‍

Økosystemtjenester – Vann og bekker tilbyr viktige økosystemtjenester som vannrensing, leveområde for dyreliv, og rekreasjonsområder for mennesker. De bidrar også til å regulere temperaturen i urbane områder, og åpne vann og bekker kan redusere faren for flom.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet – For å beskytte og forbedre økosystemene i vann og bekker, er det viktig med tiltak som reduserer forurensning og gjenoppretter naturlige vannforhold. Dette kan inneholde renseprosjekter, reduksjon av avrenning fra landbruk og bebyggelse, samt restaurering av vegetasjonsbelter langs vannkanten.

‍

‍
I byer finnes det vanligvis små lommer av skog midt i det urbane landskapet. Selv om de er små, gir de ly mot byens støy og forurensning, og kan også tjene som oppholdssted for dyreliv som beveger seg gjennom byområdene.

Abiotiske forhold – I disse skogsområdene er det ofte fuktigere enn i byens åpne områder og temperaturen er ofte lavere og mer stabil på grunn av skyggen fra trærne. Plantenæringsstoffer varierer, men kan ofte være rikelig på grunn av avrenning fra omkringliggende arealer. Lysforholdene er reduserte under trekronene, noe som skaper et miljø med mindre direkte sollys.

‍

Menneskelig påvirkning – Menneskelige aktiviteter som lys, støy, forurensning, innføring av fremmede arter og inngrep påvirker disse skogområdene negativt. Disse skogsområdene er ofte små og isolerte, noe som gjør det vanskeligere for fyr og planter å finne frem til og overleve i områdene.

‍

Biologisk mangfold – Til tross for utfordringene, huser små skogsområder et viktig biologisk mangfold. De kan inneholde arter som ellers ville strevd med å overleve i et urbant miljø, inkludert rester av større, eldre skoger med gamle trær og spesielle arter. Disse områdene fungerer som korridorer for dyreliv, som beveger seg gjennom byen.

‍

Økosystemtjenester – De små skogsområdene bidrar med viktige økosystemtjenester, som forbedring av luftkvalitet, reduksjon av støy, et jevnere klima i nærmiljøet og ikke minst reduserer de flomfaren. De støtter også psykisk og fysisk helse ved å tilby rekreasjons- og avslapningsområder for byens beboere.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet – For å styrke disse skogsområdene, kan man kontrollere fremmede arter og begrense menneskelig inngrep. Å forbinde små skogsområder med grønne korridorer kan også fremme større biologisk mangfold og forbedre dyrs bevegelsesmuligheter.

Forlatte områder er områder naturen sakte tar tilbake. Disse områdene er for eksempel gamle industritomter, byggeplasser eller ubrukte jordbruksområder.

Abiotiske forhold
Vannforholdene varierer, men det er ofte litt tørrere enn i mer naturlige økosystemer. Jordkvaliteten varierer fra næringsfattig til middels næringsrik, men viser ofte tegn på forurensning fra tidligere industriell eller annen menneskelig aktivitet. Lysforholdene og temperaturen varierer fra skyggefulle områder til åpne, solrike sletter, avhengig av bygningene og vegetasjonen som finnes i området.

‍

Menneskelig påvirkning
Forlatte områder er sterkt påvirket av tidligere menneskelig bruk, men samtidig har de nå en mulighet til å utvikle seg uten direkte menneskelig inngrep. Likevel er fremmede arter en betydelig trussel, da disse artene kan dominere og utkonkurrere lokale arter.

‍

Biologisk mangfold
Forlatte områder har potensial til å huse mange arter. Disse områdene kan tiltrekke seg både planter og dyr som ikke finner seg til rette i by og tettstedsområdene rundt. Hvor attraktive forlatte områder er avhenger både av hvordan den menneskelige påvirkningen har vært tidligere, og hvordan området brukes i dag.

‍

Økosystemtjenester
Selv om de ofte overses, bidrar disse områdene med viktige økosystemtjenester, som forbedring av byluftkvaliteten, reduksjon av temperaturen og blomster til pollinatorer og andre viktige arter. De kan også fungere som grønne lunger som kan forbedre menneskers psykiske og fysiske velvære.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet
For å fremme økosystemene i disse områdene, er det viktig å overvåke og kontrollere spredningen av fremmede arter og forurensning. Man kan også bedre tilstanden i økosystemene ved å rense forurenset jord og plante innfødte arter for å gjenopprette naturlig vegetasjon.

‍

‍

Veikanter og jernbaneområder kan virke ugjestmilde, men de kan ha et overraskende mangfold av plante- og dyreliv.

Abiotiske forhold
Vannforholdene kan variere mye, fra tørt til svært fuktig, avhengig av drenering og landskap. Temperaturen er ofte høyere her enn i mer naturlige økosystemer, spesielt i sommerhalvåret. Jordkvaliteten varierer også, men er ofte næringsfattig og kan være forurenset av kjemikalier og tungmetaller. Lysforholdene avhenger av områdene rundt og av hvor mye kunstig lys som står på.

‍

Menneskelig påvirkning
Menneskelig aktivitet påvirker disse områdene gjennom vei- og jernbanevedlikehold, som klipping av vegetasjon for å forhindre at trær vokser for nær veien eller sporene. Kjøretøy og tog bidrar til forurensning. Det er også en stor risiko for at dyr blir truffet av kjøretøy.

‍

Biologisk mangfold
Til tross for utfordringene, kan kantsonene langs veier og jernbaner gi et rikt mangfold av blomster og insekter, samt en rekke smådyr. Disse områdene kan fungere som små leveområder eller korridorer som hjelper arter med å spres mellom isolerte naturområder.

‍

Økosystemtjenester
Selv om de ofte overses, gir veikanter og jernbaneområder viktige økosystemtjenester, som pollinering (takket være det rike insektlivet) og forbedring av estetikk og biologisk mangfold i urbane områder. De kan også bidra til å filtre forurensning og redusere erosjon.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet
For å fremme økosystemene kan man begrense bruken av sprøytemidler og kontrollere spredningen av fremmede arter. Vedlikehold bør gjæres med tanke på å bevare og forbedre leveområdene for ville blomster og insekter, som igjen gir leveområder for mange dyr.

‍

‍

Jordbruksområder er områder som brukes til dyrking av matplanter og fôr til husdyr. Dette har varierende påvirkning på det biologiske mangfoldet avhengig av hvordan jorbruket drives.

‍

Abiotiske forhold - Jordbruksområder mottar mye med sollys, og områdene vannes ofte for å sikre passende vannforhold for plantene. Temperaturen kan variere en del, men temperaturen er ofte høyere enn i skogsområder om sommeren. Jorda er vanligvis godt gjødslet og inneholder store mengder plantenæringsstoffer. Unntaket er tradisjonelle beite og slåtteområder, hvor næringsinnholdet i jorda er lavt.

‍

Menneskelig påvirkning - I jordbruksområder dyrkes det ofte bare ett eller noen få planteslag. Dette fører til at det blir lite mat for de fleste ville dyr. Områder med tradisjonell beiting og slått av gress, som blomsterenger, kan derimot ha mange arter av både blomster og insekter.

‍

Biologisk mangfold - Mens de dyrkede områdene selv ofte har lavt biologisk mangfold, kan grenseområdene hvor ville planter og trær får stå, være viktige for mange arter. Tradisjonelt drevne blomsterenger, rike på ulike planteslag, insekter og andre organismer, er spesielt verdifulle for biologisk mangfold.

‍

Økosystemtjenester - Jordbruksområder bidrar til å produsere mat og fôr, men kan også tilby økosystemtjenester som biologisk mangfold. Tradisjonelle driftsmetoder som husdyrbeiting og slått uten gjødsling kan bevare og skape blomsterenger og gi et rikt mangfold av blomster og insekter, inkludert pollinatorer. Planter og trær i kanten av jordbruksområder hindrer erosjon og avrenning av plantenæringsstoffer til bekker og vann.

Tiltak for å fremme økosystemet
For å fremme biologisk mangfold i jordbruksområder er tiltak som å opprettholde og gjenopprette blomsterenger, redusere bruk av kjemiske gjødsler og sprøytemidler, og fremme varierte dyrkingsmetoder viktige. Å sørge for naturlig vegetasjon rundt dyrkede områder bidrar også til å bevare arter.

‍

Grønne tak og vegger gjør det mulig for oss å ha planter og til og med dyr på steder det ellers nesten ikke ville være liv. De kan likevel ikke erstatte tradisjonelle natur og grøntområder på bakkenivå.

Abiotiske forhold- Vegetasjon på bygninger opplever ofte større temperatursvingninger enn hva som er vanlig i naturlige økosystemer, med tak og vegger som kan bli svært varme i solen og kalde om natten. Vannet kommer kun fra regnet, noe som ofte krever kunstig vanning. Lysforholdene varierer ut fra hva som er rundt bygningen og hvor på bygget. Jordsmonnet er nøye tilpasset for å være lett nok for at bygget skal tåle vekten, og det kan variere fra næringsrikt til næringsfattig avhengig av gjødselbruk.

‍

Menneskelig påvirkning -Menneskers påvirkning er nødvendig for å lage og vedlikeholde grønne tak og vegger. Uten ettersyn fra mennesker vil mange av plantene ikke overleve på taket.

‍

Biologisk mangfold - Selv om grønne tak og vegger ikke kan huse like mange arter som naturlige grøntområder, bidrar de til biologisk mangfold i urbane områder. De tilbyr leveområder for fugler, insekter, og noen ganger små pattedyr.

‍

Økosystemtjenester - Ved å skape vegetasjon i bymiljøer, bidrar grønne tak og vegger til å redusere temperaturen i byen, forbedre luftkvaliteten og redusere faren for oversvømmelser. De kan også forbedre menneskers trivsel ved å tilby grønne, naturlige elementer i tettbygde områder.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet - For å få grønne tak og vegger til å fungere godt bør man velge plantearter som tåler de krevende forholdene på tak og vegger. Å bruke norske og lokale plantearter gjør også takene og veggene mer attraktive for lokale dyrearter. Litt avhengig av hvilke planter man bruker, må også grønne tak og vegger ettersees og stelles.

‍

‍

Helt urbane miljøer er dominert av bygninger og veier med lite til ingen vegetasjon. Her finnes få naturlige leveområder, og det er lavt biologisk mangfold.

Abiotiske forhold - Disse områdene har høyere temperaturer sammenlignet med omliggende naturområder, en effekt kjent som "urban varmeøy". Dette skyldes at betong, asfalt, og bygninger tar opp sollys og gir det fra seg til omgivelsene. Regnvann renner lett bort på betongen og asfalten, og mengden vann tilgjengelig varierer mye. Lysnivåene kan variere sterkt, avhengig av bygningenes plassering og høyde, mens det lille jordsmonnet som finnes ofte er forurenset og uegnet for mange plantearter.

‍

Menneskelig påvirkning- Menneskelig aktivitet i urbane miljøer bidrar til forurensning, støy, og lysforurensning, som alle kan ha en negativ innvirkning på dyrelivet. Urbane områder tiltrekker seg arter som er tilpasset eller kan utnytte menneskelig tilstedeværelse, for eksempel ved å leve av matrester.

‍

Biologisk mangfold - Selv om det biologiske mangfoldet generelt er lavt i helt urbane miljøer, finnes det arter som har tilpasset seg disse forholdene. Vandrefalken er et eksempel på en rovfugl som kan hekke på høye bygninger, spesielt når det legges til rette for det.

‍

Økosystemtjenester - Til tross for utfordringene, kan helt urbane miljøer bidra med visse økosystemtjenester, for eksempel ved å støtte spesialiserte arter som tilpasser seg urbane leveområder.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet - For å forbedre forholdene i helt urbane miljøer, kan tiltak inkludere utvikling av grønne områder som tak- og veggvegetasjon, opprettelse av små parker eller plantekasser, og tiltak for å redusere forurensning og støy. Å fremme biodiversitet i byer krever også en bevisst innsats for å legge til rette for dyreliv, for eksempel ved å installere reirbokser for fugler som vandrefalken.

‍

‍

Du skal nå lage en plan for hvordan dere skal fremme biologisk mangfold og økosystemer i området dere arbeider med.

‍

Oppgave 1

‍

a) Beskriv hvilke typer økosystemer som finnes i området deres og hva som kjennetegner disse økosystemene. Bruk tekstene på Bynatursidene og informasjonen du eventuelt har fått gjennom besøk til områdene.  

‍

b) Beskriv hvilke økosystem tjenester disse økosystemene kan gi oss.  

‍

Oppgave 2

‍

a) Beskriv hvordan disse økosystemene er plassert i forhold til andre lignende økosystemer. Hvor langt unna er for eksempel den lille treklyngen i området ditt og en større skog?  

‍

b) Beskriv hvilke trusler økosystemene i området deres er utsatt for.  

‍

Oppgave 3

‍

a) Diskuter hvilke tiltak du/dere kan gjøre for å fremme biologisk mangfold og styrke økosystemene i området eller skape nye økosystemer. Bruk tekstene her som kilder.

b) Lag et enkelt kart (eller bruk et eksisterende) over området og tegn inn og beskriv tiltakene dere vil gjøre.  

‍

Oppgave 4

‍

a) Diskuter og reflekter over om noen av tiltakene dere foreslår overfor vil føre til at noen av menneskene som bruker områdene vil bli fornøyde eller misfornøyde.  

‍

b) Forsøk å finne løsninger som gjør at flest mulig blir fornøyde, uten at det går for mye ut over økosystemene. Vær kreativ og finn nye løsninger. Gå gjerne tilbake og gjør endringer i kartet deres om dere trenger det (Oppgave 3).  

‍

Oppgave 5

Lag en presentasjon hvor dere beskriver økosystemene i områdene, hvilke tjenester de gir oss, hvilke trusler de er utsatt for og deres forslag til hvordan fremme økosystemene og biologisk mangfold. Bruk svarene i oppgave 1-4 som grunnlag for presentasjonen.