Skog

Skogen er en skattkiste av levende organismer. Faktisk lever omtrent 60 % av Norges kjente arter i skogen. Alt fra papirtynne lav og biller som bare er noen millimeter lange til trær som er så tykke at det trengs flere personer for å nå rundt dem! Disse artene lever av og med hverandre i et komplisert samspill.

‍

Ulike typer skog

I Norge er nesten 40 % av landet dekket av skog. Skogene våre er hjem for både gran, furu ,bjørk og mange andre treslag.  Ofte får skogen navnet sitt etter treslaget det er mest av.

‍

Hvor disse forskjellige skogene vokser, er ikke tilfeldig. Mengden vann i området, hva slags næringsstoffer som finnes i jorden og klimaet bestemmer hvor vi finner de ulike typene skog. Noen trær, som bjørk, er tøffe og kan vokse nesten hvor som helst, selv der det er kaldt og jorden er ganske fattig på næringsstoffer. Derfor ser vi bjørkeskog i fjellet og lengst mot nord i Norge.   Andre trær, som ask og alm, er mer kresne. De liker seg best der det er varmt og jorden er rik på næringsstoffer, som ofte er tilfellet langs kysten i Sør-Norge

‍

Det at Norge har så mange forskjellige typer skog, skyldes at klimaet og jorda er veldig variert. Hver type skog har sin egen spesielle blanding av trær, basert på hva som trives best akkurat der.

‍

Plantene i skogen

I en skog er trærne sjefene. De strekker seg høyt opp og fanger opp nesten alt sollyset med bladene sine. De mindre plantene, som mose og blåbær, må nøye seg med de solstrålene som klarer å snike seg forbi trærnes blader ned til skogbunnen. Disse små plantene er eksperter på å leve i skyggen, og de klarer seg bra der.

‍

Hvis trærne en dag forsvinner, vil solen skinne rett ned på skogbunnen. Da vil plantene som elsker sollys, slik som bringebær, tyttebær og geitrams, ta over. I noen skoger vi mennesker har plantet, står trærne så tett og er så like i alder at det blir for mørkt selv for moser og blåbær. I skogøkosystemet er det altså i stor grad trærne, sammen med klima og næringsstoffer i jorda, som bestemmer hvilke andre arter som kan leve i der.

Planteetere i skogen

I skogen finner vi ikke bare trær og planter, men også en liten verden av dyr som spiser det som vokser. Mange av disse dyrene elsker å spise plantene som vokser under trærne, for eksempel blåbær. Blåbær er ikke bare noe mennesker liker; de er også en viktig næringskilde for mange skogsdyr, fra små sommerfugler som blåbærmåleren, til større dyr som storfugl og orrfugl. Selv skogens største dyr, som elgen og bjørnen, er glade i blåbær. Blåbærplanten er så viktig for dyrelivet i skogen at den blir kalt en nøkkelart, noe som betyr at den er svært viktig for mange andre arter.

‍

Blåbær kan være fristende, men et stort tre er et enda større matfat. Mange dyr i skogen har derfor blitt eksperter på å spise forskjellige deler av trær.  Elgen er, med sine lange bein, en mester i å nå opp til og spise greiner og blader fra mange ulike typer trær. Ekorn og forskjellige fugler liker også å spise av trærne, enten det er blader, blomster eller frø de er ute etter. Og så har vi et helt hav av insekter som lever av å spise eller suge saften ut av bladene på trærne.

Hver av planteartene i skogen er starten på en næringskjede.

Nedbrytere i skogen

Nedbrytere er organismer som lever av å spise andre organismer som er døde. Når et dyr har trukket pusten for siste gang, dukker det opp andre dyr, som en rev og mange ulike insekter, for å forsyne seg av det døde dyret. Nedbryterne er på en måte skogens ryddegjeng.

Selv om noen nedbrytere spiser døde dyr, lever de fleste nedbrytere av døde planter og planterester. I en skog er trærne de dominerende plantene, og utrolig mange arter lever av og i døde trær. Faktisk lever det flere arter i døde trær enn i levende trær!

‍

Når et tre dør, blir det  fest i skogen. I den tykke stammen, og i grener og røtter som var uspiselige mens treet levde, flytter det nå inn en rekke ulike insekter og sopp. Soppens lange sopptråder borrer seg inn i det døde treet, bryter det ned og spiser det innenfra. Noen av insektene som bosetter seg i treet, forsyner seg av treet, mens andre spiser soppen som bryter ned treet.

Rovdyrene i skogen

Rovdyrene spiser levende dyr og lusker rundt i skogen på jakt etter små og store ferske kjøttmåltider. Rovinsekter og edderkopper fanger og spiser andre små dyr, mens reven og måren jakter på fugler og smågnagere, for eksempel mus, og ulven og gaupa er på utkikk etter elg og rådyr. På døde trær kan du se hakkespetter banke nebbet inn i trestammen på jakt etter insekter som lever i treet. Dette er bare noen få av rovdyrene du finner i skogen. Verken planteetere, nedbrytere eller andre rovdyr er trygge når skogens mange kjøttetere er på jakt.

‍

Oppgaver

1. Hvor stor del av artene som finnes i Norge lever i skog? 
2. Hva bestemmer hvor de ulike skogtypene i Norge vokser?
3. Forklar hvordan trærne i skogen påvirker hvilke andre planter som kan vokse der. Gi eksempler på planter som trives i skyggen under trærne og eksempler på arter som ikke trives der.
4. Lag en enkel tegning av et levende tre og tegn dyrene som spiser på det.
5. Forklar hvorfor døde trær er viktige for mange arter og gi samtidig eksempler på dyr og sopp som er knyttet til døde trær.

Alle skogens organismer får energien de trenger fra sola. Kroppene deres er derimot bygget av stoffer som finnes i lufta og jorda.

‍

Trærne og de andre plantene i skogen tar opp energi fra solstrålene. Ved hjelp av fotosyntesen brukes litt av energien fra sola og stoffer som karbondioksid, vann og næringsstoffer fra omgivelsene til å bygge opp plantekroppene. Både energien og stoffene lagres i plantene.

‍

Planteetere, nedbrytere og rovdyr tar opp energien og stoffene i plantene og dyrene de spiser. Litt av energien og stoffene brukes til å bygge opp kroppene deres, men det meste av energien og stoffene fra plantene slipper raskt ut igjen. Når for eksempel dyrene puster slipper karbondioksidet som plantene tok opp ut igjen, og når de tisser og bæsjer slipper både vann og næringsstoffer ut. Energien de fikk fra maten bruker de blant annet til å bevege seg og holde varmen. Til slutt gir dyrene fra seg energien som varmeenergi til omgivelsene.

‍

Varmeenergien som alle organismer, både dyr, sopp og planter, gir fra seg når de bruker energi kan ikke brukes om igjen. Den forsvinner ut i omgivelsene. For at plantene skal vokse og dyr og sopp skal ha noe å spise må det derfor hele tiden komme ny energi fra sola. Stoffene i økosystemene brukes derimot om igjen. Vannet, karbondioksidet og næringsstoffene som dyr og sopp slipper ut tas opp igjen av plantene. Sammen med energien de får fra sola bruker plantene disse stoffene til å bygge opp sine egne plantekropper.

‍

I skogøkosystemet, og i de fleste andre økosystemer, må det hele tiden tilføres energi fra sola, men stoffene i økosystemet kan brukes om igjen.

‍

‍

Oppgaver

1. Hvor får planter energi fra og hvor finner de stoffene de bygger opp sine egen plantekropper fra?
2. Hvorfor kan stoffene i et økosystem brukes om igjen (sirkulerer) mens energien hele tiden må tilføres fra sola?

‍

‍

Skogene er økosystemene med flest arter i Norge. Her vrimler det av vakre og merkelige arter. Grunnen til at vi finner så mange arter her, er at det finnes så mange ulike typer skog, så mange steder å leve og så mange måter å leve på i skogen. For å se dette skal vi reise sammen med en sommerfugl fra skogbunnens mørke til sola og vinden i toppen av et tre.

Fra bunn til topp i skogen

Mange sommerfugler overvintrer som pupper nede i skogsjorda. I jorda rundt puppen kravler det larver av andre sommerfugler eller biller på jakt etter røtter å gnage på. Her finner du også meitemarker, mygglarver og raringer som spretthalene.

‍

Hvis sommerfuglpuppen ikke blir spist av en sulten spissmus under snøen om vinteren, klekker den til en voksen sommerfugl i løpet av våren eller sommeren. Idet den kryper ut av jorden og slår sine første vingeslag, kan den se moser, gress og kanskje blåbær vokse på skogbunnen og en liten mus eller skogmus som piler gjennom gresset.

‍

Snart kommer sommerfuglen til en åpning i skogen hvor noen gamle trær har blåst ned. Her flommer sollyset inn, og planter med fargerike blomster strekker seg mot sollyset. Insekter av alle slag svirrer i lufta, og en elg beiter på de friske plantene. Også den lille sommerfuglen vår stikker snabelen sin ned i en blomst på jakt etter nektar.

‍

På de døde, gamle trærne som ligger omgitt av spirende blomster i skogåpningen, vokser det sopp i ulike fasonger. Inne blant soppen borrer et utall av insektarter seg fram og spiser av treet, soppen og hverandre.

‍

Sommerfuglen letter fra blomsten og flakser mot toppen av et gammelt krokete tre. På vei opp ser den at det vokser et merkelig belegg kalt lav på den grove barken, i barkens sprekker kryper det små edderkopper og en liten armada maur er på vei opp og ned trestammen.

‍

Til slutt når den toppen av treet. Her bor det bladlus og en haug med andre insekter som suger saften av og spiser på treets blader. En fugl vokter eggene sine i reiret, som er festet til en solid gren, mens en fugl av en annen art balanserer på en gren på jakt etter insekter og edderkopper blant grener og blader. Snart skal den lille sommerfuglen også legge eggene sine.

‍

Skogene artene har utviklet seg i

Hvis vi skal forstå artene som lever i skogen, må vi forstå skogen artene utviklet seg i. Dagens norske skoger er sterkt påvirket av mennesker, men det var ikke skogene som hakkespetten, måren og elgen utviklet seg i. I disse forhistoriske skogene var det naturens krefter som styrte.

‍

I skog som er lite påvirket av mennesker, kan trærne vokse seg veldig gamle. Store gamle trær med grov bark og krokete grener er vanlige. Treslag som furu og gran kan bli flere hundre år gamle, og eika kan bli over tusen år. Når slike store gamle trær til slutt dør, blir det dannet små åpninger i skogen hvor trærne har stått. Her blir det nok sollys til at frodige urter dukker opp, og små trær etter hvert tar plassen til de døde trærne. Her er det ikke bare ett treslag som vokser opp, men en blanding av ulike trær.

‍

Av og til blir denne skogens ro brutt av ville skogbranner og sterke vindkast som river trærne opp med rota og knekker både grener og stammer. Til og med insekter kan noen ganger ta livet av trærne i større skogsområder. Dette er kjedelig for trærne, men desto bedre for en rekke dyr og sopp som har utviklet evnen til å spise de døde trærne. Mellom døde og brente trær vokser det også opp gress, urter og treslag som rogn og osp får nyte alt det sollyset de kan ønske seg. Snart dukker også elg og rådyr opp og forsyner seg av de næringsrike plantene.

‍

Artene vi finner i skogen i dag, utviklet seg i slike skogsmiljøer og er tilpasset til dem. Skog med blanding av ulike treslag, trær i ulike aldre og døde trær spredt rundt i landskapet. Slike skoger tilbyr fantastisk mange leveområder for artene i skogen. Derfor finnes det så mange arter her.

‍

Oppgaver/aktiviteter

‍

1. Lag en eller flere tegninger av sommerfuglens ferd fra skogbunnen til tretoppene. Få med hvem sommerfuglen møter hva de gjør.

2. Lag en fortelling hvor du beveger deg gjennom en forhistorisk skog hvor naturens krefter styrer. Velg selv hva oppdraget eller målet ditt er. Kanskje du er på jakt, kanskje du utforsker et ukjent område elle kanskje noe helt annet. Undervis skal du beskrive skogen du går igjennom. Få med deg hvordan trærne og skogen ser ut. Trekk gjerne inn dramatiske hendelser som er naturlige si skogen som trær som velter eller at skogen brenner.

‍

Skogen er en viktig ressurs for oss mennesker. Vi jakter i skogen, plukker bær og sopp og vi hogger trær til både tømmer, papir og ved. Kanskje er du som mange andre, du liker opplevelsen av å bevege deg i eller bare være ute i skogen. Skogene betyr noe for alle, men på ulike måter.

Ville planter, dyr og sopp som ressurser

Har du noen gang funnet bær i skogen og spist dem? Selv om vi dyrker det meste av maten vi spiser, så er skogen en viktig matkilde for mange mennesker. Alle kan dra ut i skogen og høste sopp og bær, og skogens dyreliv gir muligheter for jakt og fiske. En del mennesker skaffer seg også inntekter ved å selge planter, dyr eller sopp de høster i skogen.

‍

Blant mylderet av arter i skogen finnes det unike genetiske ressurser og kjemiske forbindelser som kan brukes til å utvikle nye produkter eller medisiner. For eksempel har et stoff som ble funnet i treslaget barlind, blitt et viktig middel i bekjemping av ulike typer kreft.

‍

For mange er den største verdien av skoglandskapet opplevelsene de får når de går tur, jakter, sanker bær og sopp, overnatter i telt eller sitter rundt et bål i skogen. Selv om mange av disse opplevelsene er gratis, er de så verdifulle at mange er villige til å betale for å få akkurat den opplevelsen de ønsker seg.

‍

Skogens økosystemtjenester

Økosystemtjenester er de ulike fordelene vi mennesker får fra økosystemene rundt oss. All maten, alle produktene og alle opplevelsene vi får fra skoglandskapet og plantene, dyrene og soppen som lever der er slike økosystemtjenester. I tillegg gjør skogen en mengde nyttige oppgaver for oss. Skog kan redusere faren ved både snøskred og steinskred. Skog kan redusere erosjon, flom og forurensing av vann og vassdrag. At skogen gjør oss slike tjenester, legger vi ofte ikke merke til før skogen en dag er borte.

Skogbruk

I dag er skogbruket den viktigste økonomiske bruken av skogen. Skogbruk er aktiviteten å hogge trær og sørge for at nye trær vokser opp slik at også disse kan hogges senere.

Det meste av skogbruket i Norge går i dag ut på at man hogger store flater og tar ut det aller meste av trærne samtidig. Denne hogstformen kalles flatehogst, og flatene som dannes kalles hogstflater. Etter at trærne er hogd og transportert bort, sørger man for at det vokser opp ny skog. Dette kan gjøres ved at man planter ut små trær som man har dyrket, eller ved man setter igjen noen trær som slipper frøene sine ut over hogstflatene.  Felles for begge disse metodene er at trærne som vokser opp på hogstflatene er av samme treslag og omtrent like gamle.

‍

Skogbruk skiller seg fra dyrkning av andre planter, som korn og poteter, ved at det tar veldig lang tid før trærne kan høstes. Vanligvis mellom 60 og 120 år, og av og til enda lengre tid.

‍

Nyttige produkter

Når et tre hogges tas kun stammen med ut av skogen, greiner og rota blir vanligvis værende igjen. Stammene sendes enten til et sagbruk, gjøres om til papp og papir eller brukes til fyring som ved. I sagbruket skjæres stokkene opp til bord og bjelker som blir en del av både møbler og hus. Stokkene som havner i papirfabrikker, males opp for å utnytte cellulosen de inneholder. Cellulosen er den viktigste ingrediensen i papp og papir. En del av stoffene stokkene inneholder brukes også til å lage stoffer som for eksempel kan gi vaniljesmak i iskrem eller gjør murstein sterkere. Stoffene trær består av, er veldig nyttige for oss!

‍

Oppgaver

1. Beskriv hvordan ville planter, dyr og sopp kan være ressurser for oss.
2. Tenk deg at det er en brennende varm dag i juli. Svetten renner og hodet koker. Så kommer du inn i en skog. Her er luften mye kjøligere og solstrålene svir ikke lengre. Har skogen gitt deg en økosystemtjeneste? Diskuter og begrunn.
3. Forklar kort hvordan det meste av dagens skogbruk foregår.
4. Hvilke produkter kan vi lage av trær? 

Skogen brukes på mange ulike måter, både av mennesker og andre organismer. Dette kan gå helt fint, men konflikter kan oppstå både mellom menneskers bruk av skogen og mellom mennesker og andre organismers bruk.

‍

Skogbruket og artene i skogen

I dag drives det skogbruk på størstedelen av Norges skogkledde areal, og skogbruket har derfor den klart største menneskelige påvirkningen på dagens skoger. Hvilke treslag som skal få slå rot og vokse, hvor lenge de skal få leve og om de skal få dø og brytes ned i skogen, er det først og fremst vi mennesker som bestemmer. Dagens skoger ser derfor ganske så annerledes ut enn tidligere tiders lite menneskepåvirkede skoger.

‍

I skog som er lite påvirket av mennesker, ofte kalt naturskog eller urskog, finner du trær av forskjellige treslag og i mange ulike aldre. Skogen er åpen med små lysninger der døde trær har falt ned. Det er gjerne ti ganger mer døde trær i naturskoger enn i skog påvirket av dagens skogbruk, og de døde trærne er ofte større og eldre enn i dagens skoger. Dagens skogbruk fører til at alle trærne i et område har samme alder. Trærne står ofte tett med få åpninger. Det er få ordentlig gamle trær, og lite større døde trær.

‍

Planter, dyr og sopp som lever i skogen, er tilpasset å leve i skog som er lite påvirket av mennesker. Når vi gjør store endringer i skogen, vil dette påvirke artene som lever der. Noen arter kan dra nytte av endringene, som elgen, reven og flere musearter, og noen insekter som finner mye mat på hogstflater. Men mange andre arter trives dårlig i det nye skoglandskapet. Blant disse er flere fuglearter, inkludert storfuglen, hønsehauken og tretåspetten. I tillegg er svært mange insekter og sopp truet av dagens skogbruk, særlig de som er knyttet til gamle og døde trær. Omtrent halvparten av de truede artene i Norge lever i skog, og den klart viktigste årsaken til dette er skogbruket.

Ulik bruk av skog

Menneskers ulike bruk av skogen og arealene skogen står på, kan også komme i konflikt med hverandre. Når skogeier hogger et skogområde, skaffer han eller hun noe å leve av for seg selv, men også for de som arbeider med å hugge skogen og de som lager møbler eller papir av tømmeret. Samtidig kan hogsten være et  tap for de som bruker området til friluftsopplevelser. Studier av hvilke typer skog folk liker, viser blant annet at folk liker store trær. Ordentlig store trær blir stort sett borte når man driver skogbruk. Også andre økosystemtjenester kan påvirkes av måten skogen brukes på. Når skogen fjernes i store flatehogster, kan det føre til større fare for avrenning, flom, og på noen steder større farer ved skred.

‍

Bygging av boliger, butikker, og industri fører ofte til at et helt skogsområde forsvinner. Dette kan skape konflikter. Skogsområdene er ikke alltid så store, men det kan være skog som har høyt biologisk mangfold, er viktig friluftsområde eller er viktig for tømmerproduksjon.

‍

Bærekraftig bruk og vern av skogen?

Skogbruket gir oss mange nyttige produkter, men kan samtidig ha negative konsekvenser for arter som bor i skogen og folk som bruker skogen. Er det mulig å unngå disse dilemmaene ved å drive skogbruket på en mer naturvennlig måte?

‍

Har Oslo kommune en løsning?

Oslo kommune har de siste 15 årene gjort et forsøk på å drive skogbruk på en måte som fører til at skogen likner mer på en lite påvirket skog, en naturskog. I stedet for å hogge alle trærne i et område, plukker de ut noen trær som hogges. Deretter venter de noen år før de plukker ut nye trær når disse er blitt store nok. Denne måten å hogge på kalles plukkhogst. På samme måte som i naturskogen får man trær i ulike aldre og små lysninger der trærne hogges. I tillegg forsøker de å la noen av trærne vokse seg eldre enn man vanligvis gjør i skogbruket.

‍

Denne måten å drive skogbruk er populær blant folk som har Oslomarka som trenings- og friluftsområde. Skogen blir mer variert og oppleves mer naturlig enn en tett plantet skog. Det er gode grunner til å tro at mange planter, dyr og ikke minst sopp vil trives mye bedre i denne naturskogliknende skogen.

‍

Vi trenger verneområder

Ikke alle arter vil klare seg, selv i en skog som er drevet med et naturvennlig skogbruk. En del arter krever ganske store mengder død ved for å overleve, og andre lever utelukkende på svært gamle levende eller døde trær.

For disse artene må vi ha områder hvor det ikke drives skogbruk i det hele tatt. Stortinget har satt som mål å verne minst 10 % av norske skoger. Til nå har vi vernet rundt 5 %. Norge har også skrevet under på en internasjonal naturavtale som sier at vi må verne 30 % av det norske arealet. Jo mindre tiltak vi gjør i skogbruket for å drive naturvennlig, jo større verneområder trenger vi for å ta vare på artsmangfoldet og ressursene de bidrar med.

‍

Oppgaver

1. Beskriv hvordan skogbruket i dag påvirker artene i skogen.
2. Hvordan kan det oppstå uenighet eller konflikter når mennesker bruker skogen på ulike måter?
3. Hvordan driver Oslo kommune skogbruk i dag?
4. Hvorfor trenger vi noen områder hvor det ikke drives skogbruk?

I denne oppgaven skal dere skille mellom naturskog, som vokser uten at vi mennesker påvirker den noe særlig , og dyrket skog hvor vi mennesker bestemmer hvilke treslag som skal vokse opp og steller disse trærne på ulike måter.

‍

Under finner du kjennetegn på naturskog og dyrket skog.

‍

Se på bildene du har fått utdelt. Likner de mest på naturskog eller mest på dyrket skog? Plasser hver av bildene på linjen under nærmest den typen skog du mener bildet likner mest på.