Lærerside
Bærekraftige byer/tettsteder
Bærekraft og bærekraftsmål
Når samfunnet endres sier vi ofte at det utvikler seg. Folk har litt ulike meninger om hvordan samfunnet bør utvikle seg, men de fleste er enige om at menneskene burde få det bedre. Bærekraftig utvikling går ut på å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Dersom du lurer på om noe vi mennesker driver med er bærekraftig kan du stille deg spørsmålet: Kan vi fortsette med dette for alltid?
Tre former bærekraft.
Vi deler ofte bærekraft i tre deler: sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Sosial bærekraft handler om å ta vare på mennesker, som rettferdighet og god helse. Økonomisk bærekraft er å skape økonomiske verdier uten å skade miljøet. Miljømessig bærekraft betyr å ta vare på naturen og miljøet rundt oss for fremtidige generasjoner. Både økonomien og vårt sosiale liv er avhengig av at vi har fungerende økosystemer. Derfor er miljømessig bærekraft grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.
Bærekraftmål i byer og tettsteder.
FN har laget en mengde bærekraftsmål. En del av disse målene er spesielt 10 relevante for byer og tettsteder. Under finner du en forenklet versjon av målene som er relatert til byer og tettsteder.
Sosial bærekraft
1. La alle delta. Byen eller tettstedet ditt bør være et sted hvor alle kan gå på skole, jobbe , bruke offentlige tjenester og tilbringe fritiden. Den skal være trygg og vennlig, og alle skal få være med på å bestemme. (Bærekraftsmål 4, 5, 8, 10, 11, 16)
2. Boliger Sørge for nok boliger slik at alle har et sted å bo. (Bærekraftsmål 11)
3. Transport Gjøre det enkelt og trygt å komme seg dit man skal. (Bærekraftsmål 9, 11)
4. Grøntområder Bevare og lage flere parker og grønne steder slik at folk har tilgang til steder de kan slappe av og leke. (Bærekraftsmål 3, 11)
Økonomisk bærekraft
5. Skape jobber Hjelpe lokale bedrifter og skap flere jobber nær der folk bor. (Bærekraftsmål 8)
6. Grønne bedrifter Gi belønninger til bedrifter som er miljøvennlige. (Bærekraftsmål 8, 12)
7. Lære opp folk Sørge for at folk får lære ting de trenger for å jobbe i en miljøvennlig økonomi. (Bærekraftsmål 4, 8)
MIljømessig bærekraft
8. Kutt utslipp og forurensing: Fjerne eller redusere utslippene av klimagasser, lokal luftforurensning, forsøpling og forurensning av vann og vassdrag. (Bærekraftsmål 7, 13)
9. Reduser, gjenbruk og gjenvinn. Arbeide for å redusere forbruket av ting og energi , gjenbruke ting vi har, og omdanne avfall til noe nytt (Bærekraftsmål 9, 11, 12)
10. Ta vare på naturen Beskytte skoger, elver og andre naturområder, og ta vare på dyrene, plantene og de andre artene som lever der. (Bærekraftsmål 15)
Oppgave
I et demokrati er den politiske makten i prinsippet fordelt likt mellom alle stemmeberettigede innbyggere. For å overbevise andre om å dele ditt syn, må du argumentere for hvordan dine meninger tjener fellesskapet eller viktige verdier. Å argumentere med at "dette tjener vi på" får sjelden politisk gjennomslag. Når en gruppe argumenterer for hvordan et område bør brukes, vil de derfor legge vekt på argumenter som kan slå an hos flere enn kun medlemmene av gruppa.
Du har fått jobb som bærekraftskonsulet i kommunikasjonsbyrået Rett&Slett-Rådgivning. Det vil si at du gir folk som betaler deg råd om hvordan de skal argumentere for å få frem at de har bærekraftige løsninger. For å bli flink i denne jobben må du først sette deg inn i FNs bærekraftsmål. Dette er fryktelig mange mål, så sjefen din har gitt deg en litt forkortet versjon av bærekreftsmålene som passer til byer og tettsteder.
1. Les teksten om bærekraftsmålene.
2. Rett&Slett-Rådgivning vil hjelpe de gruppene som er interessert i utviklingen av området med å argumentere for at deres løsninger er bærekraftige. Du får nå i oppgave å gi råd til en av gruppene. Trekk gruppen fra boksen til læreren din. Start med å lage en litt mer detaljert beskrivelse av hvordan de gruppen ser for seg at området bør bli.
3. Ta en titt på bærekraftsmålene igjen. Lag en liste med argumenter for at planen deres for området oppfyller flest mulig bærekraftsmål.
4. En viktig del av jobben din er å gi gruppen råd om hvordan de bør gå frem for å påvirke politikerne og befolkingen (som velger politikerne) i kommunen. Sett deg inn i hvordan man kan påvirke både politikere og befolkningen ved å lese denne teksten. Finn gjerne andre måter å påvirke. Velg minst et par ulike måter du mener at gruppa bør gå frem på for å få mest mulig gjennomslag for synspunktene sine.
5. Nå har dere laget både argumenter og tips til fremgangsmåte. Alt dette skal du samle i en presentasjon som du planlegger å holde for gruppa.
6. Ranger de ulike gruppene etter hvem du tror kan betale Rett&Slett-Rådgivning mest og minst for tjenestene dere tilbyr. Diskuter med samarbeidspartneren din i hvilken grad dere tror økonomien til de ulike gruppene påvirker hvor stor påvirkning de har på politikere og befolkningen i kommunen.
Relevante kompetansemål
beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn
reflektere over hvilke aktører som har makt i samfunnet i dag, og hvordan de begrunner standpunktene sine
Kommentarer og tips
Denne teksten tar for seg FNs bærekraftsmål, men i en omskrevet form. For å gjøre målene mer relevante for by- og tettstedsutvikling i Norge, har vi satt sammen 10 bærekraftsmål som er basert på FNs bærekraftsmål. For hver av bærekraftsmålene står det hvilke av FNs bærekraftsmål det bygger på. Tanken er at elevene kan bruke disse målene som en sjekkliste når de for eksempel har utviklet et forslag til hvordan et område i byen eller tettstedet de bor i, bør utvikle seg.
Målet med oppgaven, som følger under teksten, er å øve elevene i å bli kjent med og argumentere med bærekraftsmål. Dersom elevene skal lage en plan for et område, er denne oppgaven en god forberedende trening i å bruke bærekraftsmål som konkrete argumenter. Samtidig legger vi opp til at elevene skal bevisstgjøres hvordan makt, argumenter og økonomi kan henge sammen i konkrete saker. Oppgaven er formulert generelt, og den vil fungere best om dere tar for dere et konkret område i nærmiljøet.
I den nedladbare filen ovenfor finner du ikoner for ulike interessegrupper. Disse kan du skrive ut og dele ut til elevene når de skal gjøre oppgavene ovenfor
Natur, helse og trivsel
Grøntområder
Grøntområder er områder i byen som er dekket av trær og andre planter. Det kan være hager, parker, kirkegårder eller naturområder inne i byen. 30 prosent av grøntområdene innenfor Oslo by (ikke marka) har de siste 40 årene blitt gjort om til boliger og idrettsanlegg. Oslo kommunes politikere ønsker i dag å bevare det som er igjen av grøntområder, og få flere grøntområder over hele byen. I tillegg har de som mål å plante 100 000 trær i Oslo innen 2030. En viktig grunn til at de ønsker dette, er at de vet at folk liker grøntområder og at det er bra for helsa.
Naturområder er bra for helse og trivsel.
Forskning viser at naturområder og parker er viktig for folks helse og trivsel. Dersom man har en park eller et naturområde i nærheten, er det større sjanse for at man er fysisk aktiv, enn om man ikke har det. Mange blir også mindre stresset, sover bedre og får mindre psykiske vansker dersom de lett kan komme seg til et naturområde eller en park. Helse og trivsel er en viktig del av det vi kaller sosial bærekraft. Å fjerne grøntområder er vanligvis ikke sosialt bærekraftig fordi det kan føre til dårligere helse og trivsel.
Det at folk liker å ha områder med vegetasjon og dyreliv i nærheten kan man til og med se på boligprisene. Boliger i Oslo som ligger nærmere en park eller et naturområde, er litt dyrere enn de som ligger lengre fra slike områder. Folk vil altså betale litt ekstra for å bo et sted nær et grøntområde.
En park skal brukes av mange ulike mennesker
Når man skal bestemme hvordan en park skal være, må man tenke på at parken brukes av ulike mennesker med ulike ønsker.
- En park brukes av mennesker i ulike aldre, alt fra små barn og ungdommer til pensjonister. Mennesker i ulike aldre ønsker seg ofte litt forskjellige ting. Små barn ønsker seg ofte et sted å leke, mens mange pensjonister ønsker seg et sted å gå tur eller snakke med andre.
- Selv om folk er like gamle, er de interessert i ulike ting. Noen vil ha et sted å drive sport eller leke, andre vil grille og prate, mens andre er kanskje mest opptatt av å finne et sted hvor det er stille eller hvor de kan se planter og dyr. Lærerne dine er kanskje interessert i å ha et sted hvor de kan undervise ute.
- Ikke alle mennesker kan bevege seg like mye. Mange eldre mennesker og mennesker med ulike handicap kan ha vansker med å bevege seg utenom vei og stier.
En park kan ikke være laget slik at den bare passer en type mennesker. Dere som skal være parksjefer, må lage en park som mange ulike mennesker kan trives i. Parken bør være sosialt bærekraftig for flest mulig.
Foto: Hege CC BY-NC-ND 2.0
Oppgaver
- Hva er grøntområder?
- Hvilke mål har Oslos politikere for grøntområdene i Oslo de neste årene?
- Hva må man tenke på når en park skal brukes av ulike mennesker?
- Er det bærekraftig å fortsette å fjerne grøntområder hvert år i Oslo by?
Relevante kompetansemål
-beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn
Kommentarer og tips
Målet med denne teksten er å gi elevene en forståelse av hvilken betydning natur og grøntområder i nærheten av der folk bor og lever har for dem, og hvordan ulike grupper kan vektlegge litt ulike egenskaper i naturen og grøntområdene
Oppgave: Plan for området
Når et område bygges ut, er det ofte fordi man planlegger næringsvirksomhet eller fordi folk trenger boliger. I noen tilfeller kan man derimot planlegge å gjøre et helt område om til en park eller et naturområde. De fleste områder i byer og tettsteder består av en blanding av bebyggede områder og grøntområder. Dere skal nå vurdere hva som er den beste fordelingen av bebyggelse og grøntområder i området deres, og hvilken bebyggelse dere vil ha i området.
Oppgave 1
Tenk igjennom hva ulike grupper av mennesker kan ønske seg av området dere skal planlegge. Lag en oversikt over argumenter for å ha a) grøntområder og b) boliger, c) næringsvirksomhet (butikker, industri ..), d) Idrettsanlegg e) kulturtilbud (kino, øvingslokale..), f) veier, g) annet?
Oppgave 2
Bestem hvor stor del av området som skal være bebygget og hvor stor del som skal være grøntområde. Finn frem et fysisk kart over området eller et digitalt kart (for eksempel norgeskart.no). Marker hvilke områder som skal være grøntområder og hvilke som skal være bebygget i kartet over området.
Oppgave 3
Bestem hvordan området deres skal bebygges. Hvor store deler skal være boliger, idrettsanlegg, butikker, industri, skoler, barnehager, veier eller annet? Lagen enkel tegning på et ark eller marker i det digitale kartet hvor dere vil ha de ulike byggene.
Oppgave 4
Bruk de bærekrafts målene for byer og tettsteder og vurder i hvilken grad planen deres fremmer disse 10 målene. Gi planen deres en poengsum (1-6) på hver av bærekraftsmålene, og begrunn hvorfor. Skriv ned poeng og begrunnelse.
Oppgave 5
Hvordan vil dere få gjennomslag for planen deres hos politikerne i kommunen? Beskriv hva dere vil gjøre for å påvirke politikerne.
Oppgave 6
Lag en presentasjon eller liknende av planen deres.
Relevante kompetansemål
- beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn
Tips og kommentarer til oppgaven.
Denne oppgaven er utformet for å passe inn i et undervisningsopplegg hvor elevene planlegger hvordan et område i en by eller ett tettsted skal utvikles.
Forskningsoppgave
Hvordan bør området være?
I denne oppgaven skal dere undersøke hva andre folk mener om området dere arbeider med. Dere skal stille spørsmålet en person fra ulike aldersgrupper, inkludert deg. selv.Når du gjør intervjuet må du starte med å forklarer hvilket område det er snakk om. Målet ditt er å finne ut hva de ønsker å endre med området og hva de synses det er viktig å bevare.
Intervju
1. Skriv ned hvordan du selv ønsker at området som skal være
2.Spør en som er mellom 25 og 65 år hvordan hun/han synes at området bør være. Skriv ned svaret.
3. Spør en som er over 65 år hvordan hun/han synes at området bør være. Skriv ned svaret.
4. Spør en som er under 10 år hvor han/hun synes det er morsomt å leke ute. For eksempel på lekeplass, i skogen, i parken, ved bekken, i gata og så videre. Skriv ned svaret.
I oppgave 2-4 kan spørre noen i familien eller noen andre, men ikke læreren din.
5 Send eller ta med deg svarene du har fått til skolen.
Relevante kompetansemål (8-10 trinn)
- bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved hjelp av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er
Kommentarer og tips
Denne oppgaven er laget med tanke på å være en enkel forskningsoppgave hvor elevene bruker intervju som metode. Det kan være lurt å gi elevene noen hjelpe spørsmål, slik at intervjuobjektene forstår hva eleven er ute etter. Bruk gjerne litt tid med elevene i samlet klasse og lag intervjuspørsmål. Slike spørsmål kan være "Er det noe du vill endre på i området?" og motsatt "Er det noe som er viktig å beholde i området?" Eller spørsmålene kan innebære at intervjuobjektene får alternativer å velge mellom, som for eksempel om de vil ha flere lekeplasser, boliger, trær eller parker i området.
Dersom dere bruker litt tid på å utvikle hjelpe spørsmål kan du også benytte muligheten til å diskutere litt samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, ved å få dem til å reflektere over forskjellen på ledende spørsmål og ikke-ledende eller åpne spørsmål. Eksempel på et litt karikert ledende spørsmål kan være "Vil du bygge en lekepark som alle liker, eller vil du bygge en stygg boligblokk?". Et mer åpent, ikke-ledene spørsmål vil være "Har du noen tanker om hva det burde være på akkurat dette området?". Det sentrale å få frem er at når man gjør forskning ved hjelp av intervju, så er alltid målet å få frem det intervjuobjektet mener og ikke det man selv synes de burde mene.
Trykk på et kapittel til venstre