Naturfag

Mål i naturfag

• Du bruker flere av fagbegrepene innen økologi
• Du har med flere eksempler på biotiske og abiotiske faktorer i parken din
• Du beskriver hvordan økosystemet ditt henger sammen (næringsnett, næringskjede, nøkkelart etc.

‍

Ekskursjoner

• Ekskursjon på Gransjordet - hvilke arter finner vi her?
• Ekskursjon langs Akerselva. Undersøke et område som minner litt om hvordan Grefsen kan ha vært

‍

Aktiviteter og oppgaver

• Lage en plantecelle  og en dyrecelle i plastelina, eventuelt tegne eller bruke andre materialer.
• Lage små filmsnutter(gjerne ute)  som forklarer
  • Fotosyntesen
  • Sentrale økologiske begreper
  • Litt geologi
• Lage en økologisk plakat med arter som naturlig ville levd på Gransjordet.
  • Lage et næringsnett og nevne biotiske og abiotiske faktorer.

Trilobitter og vulkaner

‍

Tenk deg at vi setter oss i en tidsmaskin og reiser bakover i tid, langt tilbake i tid, 500 millioner år. Når du nå titter ut over Oslo vil du kun se hav. På denne tiden lå områdene som i dag er Oslo under havoverflaten. Havet var varmt fordi Norge og Oslo befant seg rett ved ekvator. Her levde det mange ulike dyr, blant annet trilobitter. Vi kan fremdeles finne fossiler av disse dyrene i rester av den gamle havbunnen som finnes rundt omkring i Oslo. Dersom vi graver dypt nok i jorda under Grefsen, vil vi støte på den gamle havbunnen, og finner rester etter trilobitter og andre rare dyr. Setter vi oss inn i tidsmaskinen igjen, og reiser frem i tid til rundt 300 millioner år siden, vil du kunne se vulkaner som spyr ut lava, og dekker Oslo og områdene rundt. Rester av disse lavastrømmene danner fjell og steiner i store deler av Nordmarka (skogsområdene nord for Oslo) i dag

‍

Istiden

Under den forrige istiden var Norge, inkludert Oslo, dekket av et tykt islag. Dette laget med is presset landet ned, og da isen smeltet, var landet fortsatt nedtrykt. Derfor sto havet høyere enn det gjør i dag da de første menneskene kom til Oslo for rundt 10-11 000 år siden. Hele området som i dag utgjør byen Oslo, lå under havnivå. På havbunnen samlet det seg steiner, sand og leire som kom fra isen og elvene rundt Oslo, i tillegg til rester av dyr som levde i havet.

Etter hvert steg landet opp fordi det ikke lenger ble presset ned av isen. Havbunnen ble liggende på tørt land. Derfor finner vi mange steder i Oslo rester etter den gamle havbunnen. Et slikt sted er Gransjordet

‍
Skogen dukker opp

Da isen trakk seg tilbake fra Oslofjordområdet for rundt 11 000 år siden, dukker de første trærne opp. Siden isen nå var borte, steg Oslo opp fra havet og skogen bredte seg utover det som i dag er Grefsen og Gransjordet. Bjørk, osp, furu, hassel, og alm var blant de første trærne som festet røttene i Oslojorda. Gran, som i dag er det vanligste treslaget i Oslo, ble ikke vanlig før for omtrent 2000 år siden, lenge etter de andre treslagene.

Jordbruket endrer landskapet

De første menneskene som kom til Oslo, levde av jakt, fiske og de spiselige vekstene de kunne finne. Etter hvert begynte de å holde husdyr og dyrke jorda, og for et par tusen år siden begynte disse bøndene virkelig å endre landskapet rundt seg. Større og større deler av skogen som tidligere dekket dagens Oslo by og Grefsen ble hugget ned. Mange av plante- og dyreartene som levde i skogen ble borte. I stedet kom det jorder hvor det vokste korn, og enger med gress og blomster hvor sauer, geiter og storfe (kuer og okser) beitet. Selv om skogen var borte, var det mange ville dyr og plantearter som trivdes i blomsterengene der husdyrene gikk og spiste.

‍

Byen fortrenger jordbruket

Etter hvert som Oslo by vokste, forsvant stadig flere jorder og beiteområder. Tidligere var det to bekker som rant gjennom Gransjordet. I dag er disse lagt i rør. På Grefsen, Disen, Storo og Lillo skjedde dette i løpet av 1900-tallet. I dag er det meste av området Grefsen og Disen dekket av hus med små hager rundt, i tillegg til veier, skoler, idrettsplasser og en del andre bygg. Gransjordet er i dag en park. Som mange andre parker er Gransjordet plantet til med en eller noen få gressarter, og i tillegg står det enkelte trær i parken. Det finnes av dyr som trives i parken, men ikke like mange som vi ville finne i en naturlig skog eller en blomstereng.

‍

Arter og økosystemer forsvinner

Det er naturlig at noen dyre- og plantearter dør ut, mens nye utvikles. Men i dag utrydder vi arter mye raskere enn det dannes nye. Den viktigste grunnen til dette er at vi ødelegger økosystemene plantene og dyrene lever i.Utryddelse av arter og ødeleggelse av økosystemer regnes av mange som et minst like stort problem som klimaendringene. Men hvorfor er tapet av arter og økosystemer egentlig et problem? Det er flere grunner til dette, her er noen av dem:
‍

Økosystemene gjør tjenester for oss

Økosystemene løser oppgaver for oss helt gratis. Skogøkosystemer hjelper oss for eksempel å rense vannet vi bader i og luften vi puster inn. Selv en liten rad med trær langs en vei kan redusere luftforurensningen fra trafikken. Faren for flom etter styrtregn reduseres også dersom vi erstatter asfalt og betong med trær og annen vegetasjon.

Økosystemene gjør tjenester for oss

Økosystemene løser oppgaver for oss helt gratis. Skogøkosystemer hjelper oss for eksempel med å rense vannet vi bader i og luften vi puster inn. Selv en liten rad med trær langs en vei kan redusere luftforurensningen fra trafikken. Faren for flom etter styrtregn reduseres også dersom vi erstatter asfalt og betong med trær og annen vegetasjon.

‍

Økosystemene gir oss mye nyttig

Naturlige økosystemer og artene som lever der gir oss mye nyttig. I skogen kan vi plukke bær, sopp og jakte på dyr, mens i elver, vann og havet kan vi hente opp fisk og andre spiselige godsaker. En del av plantene, dyrene og soppene vi har funnet inneholder stoffer vi kan bruke til å lage mat, nyttige produkter og livsviktige medisiner. Noen henter til og med inspirasjon fra dyrene og plantene for å lage ny teknologi.

‍

Helse og trivsel

Naturen rundt oss påvirker også helsa og trivselen til oss mennesker. Folk som bor i nærheten av og bruker økosystemene som friluftsområder, opplever for eksempel ofte bedre humør og mindre sykdom.

‍

Moralske argumenter

Mange vil argumentere for at det er umoralsk å utrydde arter og ødelegge økosystemer. De vil hevde at det store antallet ulike livsformer er en verdi i seg selv. Artene og økosystemene har utviklet seg over millioner av år på jorda.

Med hvilken rett fjerner vi det i løpet av noen hundre år?

‍

‍

‍

Oppgaver

1. Hva er den viktigste grunnen til at mennesker utrydder arter i dag?
2. Hvorfor er det et problem at arter dør ut og økosystemer forsvinner. Gi minst 3 grunner.
3. Gjør søk på internett og finn informasjon om bartrearten barlind og hvilken betydning den har hatt medisinsk.

En gressdekket park med noen få trær kan være fint for mennesker, men den tilbyr ikke mange leveområder for ville dyr og planter. Dersom vi ønsker å legge til rette for flere arter i parken, kan det være lurt å forsøke å etterligne hvordan området har vært tidligere, da det var hjem for mange flere arter. Både skogen som sto her for mange tusen år siden og blomsterenga som kanskje forsvant for noen hundre år siden, hadde mange flere plante- og dyrearter enn dagens park. La oss ta en tur til Gransjordet for å se hvordan det kunne ha vært om det fremdeles var skog eller eng her. Hvilke trær og planter ville vokst her? Hvilke dyr hadde sittet i trærne eller lusket rundt i enga?

‍

Abiotiske faktorer på Gransjordet

Hvilke planter som vokser et bestemt sted, avhenger av hvor mye lys plantene får, temperaturen, og hvor mye vann og næringsstoffer det er i jorda. Jorda på Gransjordet er dannet av gammel havbunn. Dette er en type jord som inneholder mye næringsstoffer plantene trenger.
Vi vet også at det tidligere rant det bekker gjennom Gransjordet, og nær bekken vil det være fuktig. Det finnes også noen små høyder i parken, som vil være tørrere. Gransjordet har ikke store fjell sør og vest for seg, og får derfor ganske mye sol og varme i løpet av året.
‍

Treslag som kunne vokst på Gransjordet

Langs bekkene som rant gjennom Gransjordet, ville det kunne vokse oretrær, og ask. Disse trærne liker at det er fuktig, og trives i den næringsrike jorda som er dannet på gammel havbunn. På resten av jordet ville vi kanskje funnet andre arter som også liker næringsrik jord og varmt klima, som alm, lind, spisslønn og hegg. Trær som bjørk, selje, osp, rogn og hassel, som foretrekker mer lys, ville kanskje dukke opp i skogkanten, på en liten skråning eller i små åpninger i skogen hvor andre trær har dødd og falt ned.

Dyr som kunne levd på Gransjordet

Mellom trær og planter på Gransjordet kan du se dyr i alle slags former. Dyrene spiser plantene i skogen eller hverandre. Rådyr vandrer rolig og leter etter urter å spise. Ved et grevlinghi ligger en gruppe grevlinger og ruller seg utenfor hiet. Kanskje ser de opp på et ekorn som hopper fra tre til tre. Plutselig piler ekornet ned på bakken for å lete etter blomster, bær og sopp å spise eller frø og nøtter det kan lagre til vinteren. Rødreven sniker seg stille rundt på skogbunnen og leter etter en uoppmerksom mus eller kanskje en frosk.

‍

Døde trær med liv i..

Døde trær spiller en viktig rolle i økosystemet. Når et tre dør, gir det mat til mange arter, som insekter og sopp som lever av å spise det døde treet. Mange av insektene spiser ikke treet selv, men soppen som vokser på det. Noen insekter bærer faktisk med seg sin egen sopp, og dyrker den i det døde treet. Disse insektene er igjen mat for fugler og pattedyr.
‍

Eng på Gransjordet

‍

Da de første bøndene på Grefsen hugget ned skogen for å skape plass til husdyrene sine, fjernet de leveområdene for mange arter. Samtidig skapte de blomsterenger som ble leveområde for andre arter. Bøndene som slo blomsterenga og dyra som beitet holdt skogen nede og ga plass til blomster som ellers ikke tålte skyggen fra trærne. I dag er det få naturlige leveområder igjen for blomstene i enga. De er derfor avhengige av at vi mennesker fortsetter å skape blomsterenger. Kanskje kan dette gjøres på Gransjordet?

‍

Insekter og andre dyr i blomsterenga

Insekter samler seg gjerne på blomsterenger for å skaffe seg mat. Bier, humler, blomsterfluer, biller og sommerfugler er noen av dem som er å se på blomstene. Andre insekter er rovdyr og spiser insektene som besøker blomstene. Der det er mange insekter, dukker det også opp fugler, flaggermus og andre insektspisere som frosk, grevling, pinnsvin og spissmus. Selv revene sier ikke nei takk til en stor bille.

‍
Solblom og solblomengmøll

Enkelte insekter er helt avhengige av en bestemt blomsterart. Solblomengmøll er for eksempel helt avhengig av solblom som trives i blomsterenger. Solblomengmøll-larven lever i bladene til solblomen. De siste tiårene har det blitt mindre blomsterenger. Solblom er derfor en truet art det ikke finnes så mange av lenger. Da er det heller ikke så greit å være en solblomengmøll som lever i solblommen, og solblomengmøllen er derfor også en truet art. Solblom er tidligere funnet på Grefsen, og solblomengmøll er funnet i Maridalen.

‍

Insektene i enga trenger også andre miljøer

Før de blir voksne biller, sommerfugler, humler eller bier lever insektene som larver. Mange av disse larvene vokser ikke opp i enga, men i andre miljøer. For eksempel i levende eller døde trær, i sandjord eller i andre miljøer som ikke lever i enga. Det er derfor viktig at områdene rundt enga ikke bare er gressplener og asfalt, men også litt annen natur. De voksne insektene trives også best når det finnes annen vegetasjon rundt enga. Humlene samler for eksempel ivrig pollen og nektar fra seljetrær tidlig på våren.

‍

Blomsten og humlen (ekstra)

Mange insekter og blomster er avhengig av hverandre. Blomstene gir insektene mat og insektene hjelper blomstene med å lage nye blomster. Når en humle lander på en blomst, suger den i seg den søte nektaren og samler med seg pollen. Pollenkornene er plantenes sædceller, og idét humla lander på en ny blomst av samme art, vil pollenkornene den har med seg befrukte den nye blomsten. Den befruktede blomsten lager så et frø som kan spre seg og vokse opp til en ny plante.

‍
Oppgaver

1. Beskriv de abiotiske faktorene på Gransjordet som er viktige for plantene som vokser der.
2. Nevn to tresalg som trenger at det er fuktig jord der de vokser.
3. Nenv minst 5 arter dyr som lever eller kunne levd poå Gransjordet.
4. Hvorfor er døde trær en vikitig del av skogøkosystemet?
5. Hvorfor lever det lange ulike arter insekter på en blomstereng?
6. Hvorfor er solblomengmøllen truet?
7. Hvorfor er det viktig at det ikke bare er gresplaner og asfalt rundt en blomstereng?