Politikk og makt i kommunen

Hva gjør en kommune og hvem bestemmer egentlig i en kommune?

‍

Hva gjør en kommune?

Kommunen har ansvaret for mange av de oppgavene som er viktige for at hverdagen til deg og meg skal fungere. Idrettsanlegg, barneskoler og ungdomsskoler, sykehjem, legevakt, vann og kloakk, og brannvesen er noen eksempler på hva kommunen har ansvar for.
‍

Hvem bestemmer i kommunen?

Hvert fjerde år velges det et nytt kommunestyre i hver kommune i Norge. Hvem som blir en del av kommunestyret de neste fire årene bestemmes av hvor mange stemmer partiene og politikerne som stiller til valg får av de som bor i kommunen.

‍
Hvor får kommunen penger fra?

For å kunne gjøre oppgavene den skal trenger kommunen penger. Kommunen får penger gjennom ulike skatter som næringsliv og innbyggerne i kommunen må betale og fra staten.  Politikerne i kommunestyret bestemmer hvordan pengene kommunene har fått inn skal brukes. Hva kommunepolitikerne planlegger å bruke penger på de neste fire årene presenteres hvert år i et kommunebudsjett.

‍

‍

Oppgave

Lag en liste over minst fem tjenester som kommunen din har ansvar for, og beskriv hvorfor hver av disse er viktig for innbyggerne.

‍

I norske kommuner er det flere som har makt og påvirker på hvordan ting blir gjort. De viktigste påvirkerne er ofte innbyggerne, politikerne, lokale bedrifter, frivillige organisasjoner og kommunens administrasjon.

‍

Først og fremst er det innbyggerne selv som har makt. Det er de som velger politikerne, og det er deres behov og ønsker politikerne skal fremme.. Innbyggerne kan begrunne sine standpunkter på mange forskjellige måter, avhengig av deres personlige verdier, interesser og livssituasjoner.

‍

Politikerne  blir valgt inn av innbyggerne i kommunen, og de tar beslutninger om alt fra budsjett til skoler og helsetjenester. Disse politikerne kommer fra forskjellige politiske partier, og de har forskjellige ideer om hvordan kommunen skal drives. De begrunner ofte sine standpunkter med sin politisk ideologi og det de tror er best for innbyggerne i kommunen.

‍

Bedrifter kan også ha makt i en kommune. Store bedrifter skaper arbeidsplasser og  betaler skatt til kommunen og er derfor ofte viktige for kommunens økonomi. Deres standpunkter kan begrunnes med økonomiske interesser, men de kan også argumentere for at det de ønsker vil være til fordel for hele lokalsamfunnet.

‍

Frivillige organisasjoner spiller også en viktig rolle. De kan representere alt fra idrettslag til miljøorganisasjoner, og de har ofte en stemme i lokale saker. De begrunner sine standpunkter ut fra de interessene de representerer, for eksempel miljøverdier eller folkehelse.

‍

Til slutt har vi administrasjonen i en kommune som består av de ansatte som jobber med å utføre de beslutningene politikerne tar.. Administrasjonen har makt fordi det er de som faktisk setter politikken ut i livet, og de gir råd til politikerne om hva som er mulig å gjøre.

‍

Oppgave

‍

Tenk deg at en bedrift ønsker å bygge en stor bygning i nærheten av en by eller et tettsted. Bedriften driver med lagervirksomhet og planlegger å leie ut plass til andre bedrifter som ønsker å lagre ting de ikke får plass til på sin egen eiendom. Området hvor de vil sette opp bygningen inneholder i dag en fotballbane, en liten skog som brukes som turområde og et lite vann som folk bader i om sommeren og går på skøyter om vinteren. Bygningen bedriften vil sette opp vil ta halve fotballbanen og en tredjedel av skogen. Den vil ikke bygges over den lille vannet, men vil bli stående helt inntil vannet, som vil skygge for sola om morgenen.

‍

a) Lag en oversikt over synspunkter som bedriften, ulike frivillige organisasjoner og innbyggerne kan ha på bygging av lageret.

‍

b) Det er politikerne som til slutt bestemmer om og hvordan bedriften får sette opp bygningen. Hvordan kan innbyggere, bedrifter og frivillige organisasjoner påvirke dem?

‍

Kommuneplan

Hvert fjerde år lager politikerne i kommunen en plan, kommuneplanen. Kommuneplanen er kommunens overordnede plan for hva kommunen skal gjøre de neste årene.

Kommuneplanen inneholder to deler; en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen beskriver hvordan man tror utviklingen i kommunen vil være i årene fremover og hvordan politikerne ønsker at utviklingen skal være. Arealdelen bestemmer hva de ulike områdene (arealene) i kommunen skal brukes til.

‍

Hvordan blir kommuneplanen til?

Før en kommuneplan lages, bestemmer politikerne i kommunestyret hva som er viktig i årene fremover. Ut fra dette lager noen av de som er ansatt i kommunen (administrasjonen), et forslag til kommuneplan.

Dette forslaget sendes ut på noe som kalles en høring. I høringen får interesseorganisasjoner, næringslivet og alle innbyggerne si sin mening om kommuneplanen. Administrasjonen tar hensyn til disse innspillene og foretar endringer. Hvis det er store endringer eller mye uenighet, kan planen sendes ut til høring flere ganger.

Til slutt kan politikerne vedta planen hvis de er enige. Å vedta betyr at flertallet bestemmer at noe skal gjelde. Når kommuneplanen er vedtatt, endres den ikke før neste kommunevalg.

‍

Reguleringsplan

En reguleringsplan er en plan kommunen vedtar for å bestemme hvordan et bestemt område skal brukes, for eksempel til bolig, park eller vei. Dersom du vil bygge noe på eiendommen din må du se på reguleringsplanen for eiendommen eller det må lages en ny reguleringsplan. Reguleringsplaner kommer også på høring, slik at ulike grupper kan si hva de mener om den. Det finnes mange reguleringsplaner i en kommune. Alle disse planene skal i utgangspunktet følge kommuneplanen.

‍

Oppgaver

a) Hva er en kommuneplan?

‍

b) Hvordan kan du som innbygger påvirke kommuneplanen?

‍

c) Hva er forskjellen på en kommuneplan og en reguleringsplan?

Når du går på ungdomskolen kan du ikke stemme ved kommunevalget, men du og alle andre kan påvirke kommunepolitikken på andre måter.

Kontakt politikerne

Du kan sende e-post, brev eller til og med ringe politikerne i kommunen din. Mange politikere setter pris på å høre fra innbyggerne om hva som er viktig for dem.
‍

Høringer

Når kommunen vurderer å gjøre store endringer, som for eksempel å bygge ut et område , vil saken ofte legges ut på høring. Det betyr at alle som er berørt kan si hva de mener, og dette blir tatt med i den endelige beslutningen.

‍

Åpne møter

Mange kommuner har åpne møter hvor innbyggere kan komme og høre på hva politikerne diskuterer. Noen ganger kan du også få lov til å snakke direkte til politikerne om saker som er viktige for deg.

‍

Sosiale medier

Noen ganger kan det å dele dine meninger på sosiale medier føre til at flere blir oppmerksomme på en sak. Dette kan igjen føre til at politikerne tar tak i saken.

‍
Delta i grupper og  organisasjoner

Det finnes ofte mange lokale grupper eller organisasjoner som jobber med spesifikke saker, som miljø, skole, eller idrett. Ved å bli aktiv i slike grupper kan du påvirke kommunens politikk indirekte.

‍

Aksjoner og demonstrasjoner

Hvis en sak er veldig viktig, kan folk samles for å protestere. Dette kan få mye oppmerksomhet og hjelpe med å sette press på politikerne.

‍

Innbyggeritiativ

Dersom man er 18 år eller eldre kan man starte et innbyggerinitiativ. Dette er en samling av underskrifter for å få en sak opp til behandling i bystyret. Dersom dere klarer å samle minst 2% av kommunens innbyggere eller 300 underskrifter  hvis kommunen har mer enn 15 000 innbyggere må kommunestyret diskutere saken innen 6 måneder. Det er mulig å bruke Minsak.no til å samle underskrifter.

‍

Oppgave

Tenk deg igjen ( at en bedrift ønsker å bygge en stor bygning i nærheten av en by eller et tettsted. Bedriften driver med lagervirksomhet og planlegger å leie ut plass til andre bedrifter som ønsker å lagre ting de ikke får plass til på sin egen eiendom. Området hvor de vil sette opp bygningen inneholder i dag en fotballbane, en liten skog som brukes som turområde og et lite vann som folk bader i om sommeren og går på skøyter om vinteren. Bygningen bedriften vil sette opp vil ta halve fotballbanen og en tredjedel av skogen. Den vil ikke bygges over den lille vannet, men vil bli stående helt inntil vannet, som vil skygge for sola om morgenen.
‍

‍

a) Du og vennene dine bruker fotballbanen på fritida, og ønsker å bevare den. Lag en plan for hvordan dere vil gå frem for å bevare den.

‍

b) Lag en oversikt over argumentene dere vil bruke.

‍

c) Hvordan tror dere andre kan argumentere mot dere? 

‍

‍

‍

I likhet med andre norske kommuner har Oslo et politisk system som består av ulike nivåer og roller. Bystyret er det øverste politiske nivået i Oslo kommune og kan sammenlignes med Stortinget på nasjonalt nivå. Medlemmene av bystyret blir valgt hvert fjerde år, og de representerer forskjellige politiske partier. Bystyret bestemmer blant annet om budsjett, utdanning, helse og samferdsel, og hva arealene skal brukes til i Oslo.

Oslo har også et byråd, som fungerer litt som en "mini-regjering" for byen. Byrådet tar seg av den daglige driften og er ansvarlig for å gjennomføre det bystyret har bestemt. Det partiet eller de partiene som får støtte fra flertallet i bystyret, danner byrådet.

Oslo er delt inn i 15 bydeler, hver med sitt eget bydelsutvalg. Disse bydelsutvalgene fungerer som en slags bystyre for hver av bydelene. De bestemmer i noen lokale saker som eldreomsorg, barnehager og kulturtilbud. Bydelsutvalgene har mindre makt enn bystyret.

‍

Oppgave

a)Hva er forskjellen på bystyret og byrådet i Oslo?

‍

b) Hva gjør bydelsutvalgene i Oslo?