Samfunnsfag

Når samfunnet endres sier vi ofte at det utvikler seg. Folk har litt ulike meninger om hvordan samfunnet bør utvikle seg, men de fleste er enige om at menneskene burde få det bedre.  Bærekraftig utvikling går ut på  å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Dersom du lurer på om noe vi mennesker driver med er bærekraftig kan du stille deg spørsmålet: Kan vi fortsette med dette for alltid?

Tre former bærekraft.

Vi deler ofte bærekraft i tre deler: sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Sosial bærekraft handler om å ta vare på mennesker, som rettferdighet og god helse. Økonomisk bærekraft er å skape økonomiske verdier uten å skade miljøet. Miljømessig bærekraft betyr å ta vare på naturen og miljøet rundt oss for fremtidige generasjoner. Både økonomien og vårt sosiale liv er avhengig av at vi har fungerende økosystemer. Derfor er miljømessig bærekraft grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.

‍

Bærekraftmål i byer og tettsteder. 

FN har laget en mengde bærekraftsmål.  En del av disse målene er spesielt 10 relevante for byer og tettsteder. Under finner du en forenklet versjon av målene som er relatert til byer og tettsteder.

Sosial bærekraft

1. La alle delta.  Byen eller tettstedet  ditt bør være et sted hvor alle kan gå på skole, jobbe , bruke offentlige tjenester og tilbringe fritiden. Den skal være trygg og vennlig, og alle skal få være med på å bestemme. (Bærekraftsmål 4, 5, 8, 10, 11, 16)

2. Boliger  Sørge for nok boliger slik at alle har et sted å bo.  (Bærekraftsmål 11)

3. Transport  Gjøre det enkelt og trygt å komme seg dit man skal. (Bærekraftsmål 9, 11)

4. Grøntområder Bevare og lage flere parker og grønne steder slik at folk har tilgang til steder de kan slappe av og leke. (Bærekraftsmål 3, 11)

Økonomisk bærekraft

5. Skape jobber  Hjelpe lokale bedrifter og skap flere jobber nær der folk bor. (Bærekraftsmål 8)
‍
6. Grønne bedrifter Gi belønninger til bedrifter som er miljøvennlige. (Bærekraftsmål 8, 12)
‍
7. Lære opp folk  Sørge for at folk får lære ting de trenger for å jobbe i en miljøvennlig økonomi. (Bærekraftsmål 4, 8)

‍

MIljømessig bærekraft

8. Kutt utslipp og forurensing:  Fjerne eller redusere utslippene av klimagasser, lokal luftforurensning, forsøpling  og forurensning av vann og vassdrag. (Bærekraftsmål 7, 13)
‍
9. Reduser, gjenbruk og gjenvinn. Arbeide for å redusere forbruket av ting og energi , gjenbruke ting vi har, og omdanne avfall til noe nytt (Bærekraftsmål 9, 11, 12)
‍
10. Ta vare på naturen  Beskytte skoger, elver og andre naturområder, og ta vare på dyrene, plantene og de andre artene  som lever der. (Bærekraftsmål 15)

Oppgave

 I et demokrati er den politiske makten i prinsippet fordelt likt mellom alle stemmeberettigede innbyggere. For å overbevise andre om å dele ditt syn, må du argumentere for hvordan dine meninger tjener fellesskapet eller viktige verdier. Å argumentere med at "dette tjener vi på" får sjelden politisk gjennomslag. Når en gruppe argumenterer for hvordan et område bør brukes, vil de derfor legge vekt på argumenter som kan slå an hos flere enn kun medlemmene av gruppa.

‍

Du har fått jobb som bærekraftskonsulet i kommunikasjonsbyrået Rett&Slett-Rådgivning. Det vil si at du gir folk som betaler deg råd om hvordan de skal argumentere for å få frem at de har bærekraftige løsninger. For å bli flink i denne jobben må du først sette deg inn i FNs bærekraftsmål.  Dette er fryktelig mange mål, så sjefen din har gitt deg en litt forkortet versjon av bærekreftsmålene som passer til byer og tettsteder.

1. Les teksten om bærekraftsmålene.

2. Rett&Slett-Rådgivning vil hjelpe de gruppene som er interessert i utviklingen av området med å argumentere for at deres løsninger er bærekraftige. Du får nå i oppgave å gi råd til en av gruppene. Trekk gruppen fra boksen til læreren din. Start med å lage en litt mer detaljert beskrivelse av hvordan de gruppen ser for seg at området bør bli.

3. Ta en titt på bærekraftsmålene igjen. Lag en liste med argumenter for at planen deres for området oppfyller flest mulig bærekraftsmål.

4. En viktig del av jobben din er å gi gruppen råd om hvordan de bør gå frem for å påvirke politikerne og befolkingen (som velger politikerne) i kommunen.  Sett deg inn i hvordan man kan påvirke både politikere og befolkningen ved å lese denne teksten. Finn gjerne andre måter å påvirke. Velg minst et par ulike måter du mener at gruppa bør gå frem på for å få mest mulig gjennomslag for synspunktene sine.

5. Nå har dere laget både argumenter og tips til fremgangsmåte. Alt dette skal du samle i en presentasjon som du planlegger å holde for gruppa.

6. Ranger de ulike gruppene etter hvem du tror kan betale Rett&Slett-Rådgivning mest og minst for tjenestene dere tilbyr. Diskuter med samarbeidspartneren din i hvilken grad dere tror økonomien til de ulike gruppene påvirker hvor stor påvirkning de har på politikere og befolkningen i kommunen.

‍

‍

‍

Når det skal bestemmes hva et område i en by eller tettsted skal brukes til, er det mange ulike grupper mennesker som kan ha en mening om hva som bør skje. Noen ønsker å bygge idrettsbane, noen ønsker å sette opp boliger, mens andre igjen ønsker at et område skal være en park eller et naturområde. Arealene er begrensede, og ikke alle kan få akkurat det de ønsker.

Oppgave 1

Oslo er et populært sted å bo, og mange ønsker å flytte hit for å bo og arbeide. Nye boliger og arbeidsplasser krever plass, og lokaliseringen av disse byggene vekker sterke meninger. 

I juni 2023 vedtok Oslo bystyre en plan for utviklingen av Økern-torg (Bama-tomta).Planen innebærer bygging av 900 nye boliger, en ny ungdomsskole og en flerbrukshall. I tillegg skal omtrent halve området (40 dekar) bli park. Selv om saken er avgjort, og Oslo kommune eier Økern torg, har politikerne mulighet til å ombestemme seg. Det er derfor fortsatt mulig å påvirke beslutningen.

Les flere detaljer her: Høyre sikrer omstridte boliger på Økern (aftenposten.no) 
‍

Denne oppgaven går ut på å lese og diskutere forskjellige meninger om bygging av nye boliger, slik de er presentert i fire avisartikler.
‍

a) Jobb sammen i par.

b) En av dere leser avisartikkel en og den andre leser avisartikkel to. Skriv ned de viktigste punktene i artikkelen dere leser. Etterpå forteller dere hverandre om de viktigste synspunktene dere fant.
‍

c) Begge leser den tredje artikkelen og noterer de viktigste punktene. 

d) Snakk sammen om det er noen uenigheter eller forskjellige behov som kommer fram i de tre artiklene dere har lest. 

e) Les den fjerde avisartikkelen. Skriv en liste over de argumentene som brukes for å bevare natur og parkområder i og rundt byer. 

f) Diskuter om det er mulig å være enig med ideene i de tre første artiklene samtidig som man tar vare på grøntområder.
‍

Avisartikler: 

1.  Flere tusen nye boliger. Ikke én kvadratmeter ny idrettsbane. (aftenposten.no)
2.  Bydel Bjerke, Økern | Vi har en by som er delt i to. På vår kant skal det fortettes (ao.no)
3.  Titusener i boligkø i Oslo. Pendleren Vanessa Riviere føler seg presset ut av egen by – (E24)
4.  Naturen er verdens beste helsesenter – Dagsavisen

‍

‍

Oppgave 2

Politikerne blir valgt av folk gjennom valg og får makt til å ta avgjørelser om utviklingen i kommunen. De avgjør for eksempel hvor nye boliger kan bygges, hvor butikker og bedrifter skal være, og hvor det er forbudt å bygge. Fordi de har denne makten, prøver mange å påvirke politikernes beslutninger. Den tidligere byrådslederen i Oslo (Oslos "statsminister") har skrevet om dette temaet i en avisartikkel. Artikkel tittel: Alle vil ha boliger, men ingen vil ha naboer (aftenposten.no)
‍

a) Les avisartikkelen og svar på oppgavene under (b-d) 

b) Hvorfor sier artikkelforfatteren at 'Alle fakkeltog kan ikke vinne'? Hva har dette med politikernes makt å gjøre?

c) Hva betyr det når Raymond Johannessen sier 'Byen er full av motsigelser'?

d) Finn synspunkter i artikkelen som du enten er enig eller uenig i, og forklar hvorfor."
‍

‍

‍

Industrialisering 

I 1850 var fremdeles de norske byene knøttsmå sammenliknet med dagens byer. Den industrielle revolusjon i siste halvdel av 1800-tallet skapte store endringer i byene. På Østlandet vokste det nå frem alt fra tekstilindustri til papirindustri og mekaniske verksteder. Langs kysten i resten av landet dukket det opp industri som drev med fiskeforedling, for eksempel hermetisering av fisk, og skipsbygging. Mange mennesker pakket sakene sine og flyttet fra landsbygda til byer og tettsteder for å arbeide i den nye industrien. Både byer og tettsteder vokste.

1800-tallets fabrikker lå ved mindre elver og utnyttet det rennende vannet direkte til å drive maskiner. Fra begynnelsen av 1900-tallet tok man i bruk elektrisitet i industrien. Gigantiske vannkraftverk som produserte elektrisk energi ble bygget i de store norske elvene og innsjøene rundt om i hele landet. Nye typer industri som produserte metaller og ulike kjemiske stoffer dukket opp og krevde enorme mengder elektrisk energi. Den nye industrien ble ofte bygget ved små tettsteder nær de store vannkraftverkene. De små stedene vokste ofte frem til små byer bygget opp rundt industrien.

Transport

Ny teknologi påvirket også mulighetene til å frakte varer og reise. Dampskip erstattet gradvis seilskipene til havs og toget tok over for hesten på mange strekninger. Oppfinnelsen av telegrafen og telefonen gjorde det også etter hvert mulig å kommunisere raskt over lange avstander. På starten av 1900-tallet ble også sykkelen utbredt, og den ble viktig for å komme seg fram både i byer og lengre ut på bygda.

Foruresning

Industrialiseringen og byene og tettstedenes vekst førte til mye forurensing. Fabrikker og annen industri slapp skadelige stoffer rett ut av fabrikkpipene eller lot de sive ut i elva eller fjorden. Alle var nok ikke like glade for denne utviklingen, men noen større motstand mot forurensning og naturødeleggelser kom ikke før etter 1950.Forurensing
‍

Steinalder til  middelalder

Menneskene som først kom til Norge etter istiden levde av jakt, fangst og spiselige vekster. De fleste bodde ikke bare på ett sted, men hadde flere boplasser og flyttet rundt i landskapet etter der hvor det til enhver tid var mat å finne. På boplassene bygget de ofte små hus som liknet gammer. Her brant de bål for å holde varmen og lage mat. Når de var ferdige med å spise kastet de matrestene i en søppelhaug rett utenfor huset.

Steinaldermenneskene var få, bodde spredt og levde av det de kunne finne og fange. De påvirket derfor naturen de levde i lite. Dette er en viktig grunn til at vi heller ikke finner mange rester etter steinaldermenneskene. Noe av det vi finner er redskapene de laget av stein. Dette har gitt navn til perioden, steinalderen.

Jern og jordbruk

Da jordbruket spredte seg i Norge for rundt 4000 år siden, begynte folk å bo ett sted året rundt. De bygde hus av tre, stein og torv. Maten laget de på bål inne i huset, og røyken fra bålet slapp ut gjennom en åpning i taket. Et par tusen år senere kom de første landsbyene, med flere hus samlet på ett sted. Samtidig begynte man å utvinne jern og fremstille jernredskaper. Nye jernredskaper bidro til at nye områder ble dyrket opp og befolkningen vokste. Jordbruket og befolkningsveksten påvirket naturen. Skog ble hogd ned for å bygge hus, dyrke jorden og la husdyrene beite.

Vikingtid og middelalder

I vikingtiden (800-1050 e.Kr) begynte folk å bygge større og bedre båter. Dette førte til mer handel og kontakt med andre land. Steder hvor det foregikk handel utviklet seg til tettsteder og byer. Den første norske byen, Kaupang, ble til i vikingtiden.

I middelalderen (1050 til 1500 e.Kr) vokste byer som Bergen, Nidaros og Oslo frem. Byene ble sentrum for handel, håndverk og religion. Dette førte til en ny måte å leve på. I stedet for å produsere mat selv, kjøpte eller byttet mange det de trengte i byen. Selv om byene vokste, levde under 5% av den norske befolkningen i byer i middelalderen.

‍

I denne oppgaven skal du utforske interesser og maktforhold i byutvikling. Analyser ulike gruppers argumenter, som utbyggere, eiere, og ungdom, om hvordan et sentralt område bør utvikles. Reflekter over deres evne til å påvirke politikk og samfunn. Under finner du en liste over grupper som kan ha interesser i hvordan et område i en by eller tettsted utvikles:

‍

1. Hvordan tror du de ulike gruppene vil at området dere studerer skal utvikles? Bruk stikkord for å beskrive meningene deres og forklar hvordan dere tror de begrunner synspunktene sine.

‍

2. Ranger disse gruppene etter hvem dere tror har mest makt til å påvirke politikerne i kommunen. Begrunn rangeringen.

‍

3. Hvilke av disse gruppene tror du politikerne er mest og minst opptatte av å ta hensyn til. Lag en rangering. Begrunn svaret.

‍

‍

Bønder og fiskere.

I hele perioden fra 1500 til 1850 var de aller fleste i Norge fremdeles bønder som dyrket jorda og hadde husdyr. Mange bønder skaffet seg ekstra inntekter ved å fiske, jakte, hogge skog eller drive med transport av disse varene. Noen begynte også å arbeide med å hente ut metaller som kobber og jern i gruvene som nå dukket opp i Norge. Salget av fisk, tømmer og metaller til utlandet økte, og disse ble Norges viktigste eksportvarer.
‍

Vannsag og piper. 

Ny teknologi var en viktig årsak til at både handelen med tømmer, fisk og metaller økte i perioden. For eksempel var oppfinnelsen av en vannsag, som kunne drives av vann, viktig for produksjonen av tømmer. Vannsagen førte til at det ble enklere å skjære bord, noe som bidro til enda mer handel med trevarer. Ny teknologi påvirket også folks hverdagsliv. På 1600- og 1700-tallet begynte man også å bygge piper og fyre i en peis i stedet for å la røyken fra et bål slippe ut i en åpning i taket. Etter hvert som jernproduksjonen økte, ble også vedovner av jern utbredt. Pipa og vedovn gjorde det lettere å varme opp, og folk slapp å puste inn røyken fra bålet

Skogene hugges

Før 1500-tallet hadde menneskene dyrket opp og endret naturen nær hvor de bodde, og mye av Norges skoger var fortsatt lite påvirket av mennesker. Fra 1500-tallet førte både økt tømmersalg og brenning av ved i gruvedriften til at stadig nye områder ble hugget. Dette fortsatte frem til 1900-tallet, påvirket antakelig både dyre- og planteliv negativt.

‍

‍

Befolkningsutvikling

Industrien som dukket opp i Oslo og den økte handelen med varer på 1800-tallet førte til en veldig vekst i befolkningen. Folk flyttet fra gårdene på Østlandet og inn til Oslo. I år 1800 bodde det litt over 14 000 mennesker i Oslo, mens i 1900 bodde det nesten 250 000 mennesker i byen. Fra 1900 og frem til i dag har befolkningen i Oslo fortsatt å øke. Etter at industrien stort sett ble lagt ned på slutten av 1900-tallet har det dukket opp mange andre jobber som trekker folk til byen. I dag har befolkningen i Oslo vokst til 700 000.

‍

Oslo brer seg utover

Alle disse menneskene som har kommet til Oslo i 200 år, har trengt et sted å bo. I 1800 bodde de fleste i eller veldig nær det vi i dag kaller kvadraturen i Oslo sentrum. I løpet av 1800-tallet spredte bebyggelsen seg ut over områdene hvor husdyr tidligere beitet og man hadde dyrket korn og poteter. I 1900 hadde byen spredt seg både sør-, vest-, nord- og østover. Områder som Grünerløkka, Vålerenga, Sagene og Frogner ble bygget ut.

På 1900-tallet inntok bybebyggelsen også områdene i resten av dagens Oslo by. . Gårdsdriften på de gamle gårdene ble lagt ned ettersom det ble mindre og mindre jord å dyrke. I dag finnes det knapt dyrket jord igjen. Områdene som ikke er bebygget, er parker, kirkegård eller skog.

‍

‍

‍

I denne oppgaven skal du utforske interesser og maktforhold i byutvikling. Analyser ulike gruppers argumenter, som utbyggere, eiere, og ungdom, om hvordan et sentralt område bør utvikles. Reflekter over deres evne til å påvirke politikk og samfunn. Under finner du en liste over grupper som kan ha interesser i hvordan et område i en by eller tettsted utvikles:

‍

1. Hvordan tror du de ulike gruppene vil at området dere studerer skal utvikles? Bruk stikkord for å beskrive meningene deres og forklar hvordan dere tror de begrunner synspunktene sine.

‍

2. Ranger disse gruppene etter hvem dere tror har mest makt til å påvirke politikerne i kommunen. Begrunn rangeringen.

‍

3. Hvilke av disse gruppene tror du politikerne er mest og minst opptatte av å ta hensyn til. Lag en rangering. Begrunn svaret.

‍

‍

Teknologi og forbruk

Fra 1950 til 60-tallet begynte de aller fleste å få tilgang til elektrisk strøm i hjemmene sine. Dette førte til at nye elektriske apparater som TV, kjøleskap, vaskemaskiner og støvsugere, ble en del av hverdagen. Større forbruk gav økt etterspørselen etter både elektrisk energi, metaller og varer. Nye vannkraftverk ble bygget for å skaffe elektrisk energi og ny industri som produserte alt fra aluminium til vaskemaskiner dukket opp i og rundt norske byer og tettsteder. I samme periode skjedde det store forandringer i både landbruket og fiskerisektoren. Nye oppfinnelser som traktorer og motoriserte fiskebåter erstattet hesten og ro- og seilbåter. Disse endringene gjorde at en bonde eller fisker kunne produsere mye mer enn før. Men det førte også til at det var behov for færre arbeidere.

Byene og tettstedenes utvikling.‍

Industriens vekst og mindre behov for arbeidere i landbruk og fiske, førte til at mange flyttet fra landsbygda til tettsteder og byer på 1950- og 60-tallet. Byene vokste sterkt, og det ble bygget nye boligblokker i utkanten av byene, for eksempel i Groruddalen i Oslo. På slutten av 1960-tallet fant vi olje i norske havområder. I løpet av 1970-tallet og i årene etterpå utviklet oljeindustrien seg raskt. Mange byer og tettsteder langs kysten fikk en industri som leverte teknologi og varer til oljeindustrien

På 70- og 80-tallet fikk folk bedre råd og begynte i stedet å bygge eneboliger i tettsteder rundt de store byene. Det hadde nå blitt vanlig å ha egen bil, og mange begynte å ta bilen til jobb i stedet for å ta bussen, sykle eller gå. Veiene i og mellom byer og tettsteder ble bygget ut. Dette gjorde at byene ble endret for å passe bedre til bilbruk, og mindre tilpasset folk til fots eller på sykkel.

Nye teknologier og næringer

Den teknologiske utviklingen innen industrien, landbruket og fiskeriene har fortsatt i jevn fart siden 1970 og ført til at  færre folk produserer flere varer. Samtidig har det dukket opp helt ny teknologi som krevde arbeidstakere med nye kunnskaper. På 80- og 90-tallet begynte folk å bruke datamaskiner hjemme og på jobben, og internett kom på 90-tallet. Dette førte til nye jobber innen IT, som var ukjente i 1970. De siste 50 årene har yrker hvor man arbeider med  kunnskap, utdanning, administrasjon eller omsorg økt voldsomt. I dag utgjør dette nesten 80% av de ansatte i Norge.

Tilbake til sentrum

Arbeidsplassene som har økt mye siden 70-tallet holder typisk til i byer og tettbygde strøk. Dette har bidratt til at byer og tettsteder har fortsatt å vokse , slik de har gjort helt siden 1800-tallet.  Men mens folk fra 50-tallet frem til 80 tallet helst bosatte seg utenfor eller ytterst i byen, økte interessen på 90 og 2000-tallet for å bo i sentrum.  Særlig unge flyttet inn i byenes gamle sentrumsområder, og de store byenes sentrum har utviklet seg mye de siste 30 årene.

Miljø og naturvern

På slutten av 1960 tallet og på 70-tallet ble de fokus på de negative konsekvensene av industrien og det økte forbruket. I byer og tettsteder var både lufta og vannet i elva eller fjorden mange steder sterkt forurenset av utslipp fra den lokal industrien. Ofte rant også kloakken fra bolighus rett ut i elva. Miljøbevegelsen, som  vokste frem på denne tiden, krevde at noe måtte gjøres. Dette hadde en effekt, og på 80 og 90 tallet førte blant annet strengere regler og renseanlegg til mindre utslipp.

På 2000 tallet har miljøbevegelsen også vært opptatt av at byer og tettsteder må ta sitt ansvar for å redusere utslippene av klimagasse, og at man må bevare natur og naturområder også i byer og tettsteder.

‍