Kiletusenbein

Beskrivelse

Artene varierer i størrelse fra 4-30 mm og er «flate» dyr med vorter på tvers av kroppsringene i rader. Voksne individ har 20 (Polydesmus) eller 19 (Brachydesmus) ringer som er mer eller mindre synlig kile (tagg) på hvert ledd. Hodet er uten øyne. Tropiske arter kan bli opptil 130 mm.

Tusenbein tilhører ordenen Diplopoda som betyr at de har to beinpar per kroppsledd (Diplo= 2, poda=bein).

Tusenbein er mangeføttinger slik som skolopendere, de har et ytreskjelett slik som andre leddyr, men mangeføttingene mangler vokslaget som beskytter dem mot uttørking.

‍

Spise og bli spist

Tusenbein er nedbrytere og lever av dødt plantemateriale. Tusenbein er sammen med andre småkryp viktig næring for amfibier, fugler og insektetere. Kiletusenbein forsvarer seg med giftkjertler langs kroppen, og de har harde, taggete ryggplater.

‍

Levested og adferd

Kiletusenbein foretrekker lauvskoger, men kan også finnes i barskog og blandingsskog, og de dukker gjerne opp i parker og på kirkegårder der det er store lauvtrær. Kiletusenbein trives best i varme og fuktige miljøer, det største artsmangfoldet finnes i tropene. Et kiletusenbein starter livet sitt som egg, og kryper ut av dette som små, lyse kopier av sine foreldre, bare med færre ledd. De vokser gjennom å skifte ut det ytre skjelettet og legger til ledd på bakkroppen gjennom hvert hudskifte. Vi vet ikke hvor gamle tusenbein kan bli, men at det varierer fra ett til ti år avhengig av art.

‍

Utbredelse

Vi har funnet 5 ulike arter med kiletusenbein i Norge, de fleste i den sørlige halvdelen av landet mens vanlig kiletusenbein finnes helt opp til Troms.  

Det finnes over 3,500 arter kiletusenbein (Polydesmidae) i verden.

‍

Status Rødliste

Alle våre fem arter kiletusenbein har status «livskraftig» på rødlisten.

Tusenbein flytter seg langsomt og beveger seg over korte distanser, når leveområder forandres får de vanskeligheter. Moderne hogstmetoder med store endringer på store områder og fjerning av dødt trevirke er et slikt eksempel.

Tusenbein har kalk i det ytre skjelettet sitt, artene vil bli påvirket dersom omgivelsene blir surere (endrer PH). Dette kan for eksempel skje gjennom forurensing som gir sur nedbør.

Eksotiske tusenbein kan komme til Norge gjennom potteplante- og frukt import, nye arter som tåler overvintring vil kunne fortrenge de naturlige artene på sikt.

‍

Betydning for andre arter

Tusenbein er viktige nedbrytere i naturen. De bryter ned dødt plantemateriale til mindre deler som gjør det lettere for meitemark, mindre dyr, sopp og bakterier å nyttiggjøre seg næringsstoffene. Nedbryting er helt nødvendig for at næringsstoffer skal komme tilbake til jordsmonnet og bli tilgjengelig for plantene gjennom rotsystemet.

‍

Evolusjonshistorie

Tusenbein er blant de aller første dyrene vi vet om som levde på land. Det er funnet fossil av et tusenbeinlignende dyr som er over 450 millioner år gammelt. En annen planteetende slektning fra karbontiden, Arthropleura, ble nesten 3 meter lang.

‍

Spesielt med denne arten

Som forsvar produserer disse tusenbeinene blåsyre.