Glomeris

‍Beskrivelse

Kuletusenbein er lett gjenkjennelig på at den kan rulle seg sammen til en kule. Det har 12 kroppsringer når den er utvokst og kan bli opptil 15 mm. Kuletusenbein kan forveksles med skrukketroll av når de er unge og lyse. Bakparten til kuletusenbeinet er rund, mens skrukketrollet har en mer trekantet rumpe med to haletråder.

Tusenbein tilhører ordenen Diplopoda som betyr at de har to beinpar per kroppsledd (Diplo= 2, poda=bein).

Tusenbein er mangeføttinger slik som skolopendere, de har et ytreskjelett slik som andre leddyr, men mangeføttingene mangler vokslaget som beskytter dem mot uttørking.

‍

Spise og bli spist

Tusenbein har kraftige munndeler og kan gomle i seg alt fra visne blader, til kvist og kvast -litt som en kvern. Selv er de mat for fugler, padde, frosk, pinnsvin, firfisler og stålorm eller rovinsekter som maur og rovbiller. Kuletusenbeinet forsvarer seg ved å rulle seg sammen til en lukket kule.

‍

Levested og adferd

Tusenbein hører til bunnvegetasjonen og holder seg på steder der det er fuktig, og solen ikke kommer til. Kuletusenbein liker seg på bakken under løvet til spesielt bøke- og eiketrær, og gjerne der det er mye kalk i berggrunnen.

Et tusenbein starter livet sitt som egg, og kryper ut av dette som små, lyse kopier av sine foreldre. De vokser gjennom å skifte ut det ytre skjelettet. Kuletusenbein er blant de artene som kan bli ganske gamle, opptil ti år.

‍

Utbredelse

Det er bare funnet en art kuletusenbein i Norge, og den er registrert på Sør-Østlandet. I verden for øvrig finnes det over 280 arter i familien Glomeridae, med størst utbredelse på den nordlige halvkule.

‍

Status Rødlister/Fremmedartslisten

LC, Livskraftig 2021.

Tusenbein flytter seg langsomt og beveger seg over korte distanser, når leveområder forandres får de vanskeligheter. Moderne hogstmetoder med store endringer på store områder og fjerning av dødt trevirke er et slikt eksempel.

Tusenbein har kalk i det ytre skjelettet sitt, artene vil bli påvirket dersom omgivelsene blir surere (endrer PH). Dette kan for eksempel skje gjennom forurensing som gir sur nedbør.

Eksotiske tusenbein kan komme til Norge gjennom potteplante- og frukt import, nye arter som tåler overvintring vil kunne fortrenge de naturlige artene på sikt.

‍

Betydning for andre arter

Tusenbein er viktige nedbrytere i naturen. De bryter ned dødt plantemateriale til mindre deler som gjør det lettere for meitemark, mindre dyr, sopp og bakterier å nyttiggjøre seg næringsstoffene. Nedbryting er helt nødvendig for at næringsstoffene skal komme tilbake til jordsmonnet og bli tilgjengelig for plantene gjennom rotsystemet.

‍

Evolusjonshistorie

Tusenbein er blant de aller første dyrene vi vet om som levde på land. Det er funnet fossil av et tusenbeinlignende dyr som er over 450 millioner år gammelt. En annen planteetende slektning fra karbontiden, Arthropleura, ble nesten 3 meter lang.

‍

Spesielt med denne arten

Kuleformen og den høye alderen er spesielt for denne arten. I Sverige er det funnet helt hvite kuletusenbein -dyr som mangler fargepigmenter.